Nedre torg før og nå

Foto: Mittet (1941), nb.no

Var det mer liv på torget i tidligere tider? Ja, og noe av svaret finner du på disse to bildene, tatt med 85 års mellomrom.

Begge bildene er tatt fra Honnørbrygga i retning Bragernes torg 1, altså bygningen på hjørnet av Øvre Strandgate og torget. For 85 år siden var begge disse stedene, brygga og Grand hotell, to av byens viktigste møteplasser som fylte torget og byen med liv.

Det øverste bildet er et postkort, fotografert av bildebyrået Mittet krigssommeren 1941. Gestapo hadde ennå ikke etablert seg i byen, det var stille før stormen og livet gikk ennå nesten som normalt. Folk var likevel redde og engstelige for hva okkupasjonen ville bringe med seg.

Det er utmerket beskrevet av Drammens-forfatteren Sigurd Christiansen som skrev romanen «Mannen fra bensinstasjonen» den sommeren. Han jobbet på postkontoret rett bortenfor hotellet i strandgata og krysset torget hver dag. Han observerte at folk ikke stolte på hverandre. Menn gikk med hatten godt trukket ned i pannen og oppslåtte frakkekraver for å unngå å møte blikk. Man kunne ikke stole på noen og den plagsomme Hirden kunne stanse deg hvor som helst. Denne uroen er svært godt beskrevet av Christiansen.

Vi ser en båt som ligger til kai, en kar med koffert som venter på anløp og noen ungdommer med sykler. Den gangen, både før, under og etter krigen, var det badebåter som fraktet folk ut til badesteder langs fjorden, inklusive Risgar’n på Holmen. Det var også rutebåter til Svelvik, Holmsbu, Berger og Holmestrand. Honnørbrygga var derfor en viktig møteplass.

Hotellet var også fullt av folk om sommeren, både norske og internasjonale sommergjester. Skjønt sommeren 1941 var det knapt turister i byen. Hotellet var beslaglagt av tyskere som hadde forlagt soldater, offiserer og sivile tjenestemenn der.

Grand Hotell brant i 1970 og er i dag erstattet med en forretningsgård med spennende arkitektur. Her finner du både bank og pizza. Peppes holder til her. Bruenden har beholdt noe av sin tradisjonelle form, med drammensgranitt som fundament. Vakkert!