Stikkord: Bragernes torg 1

Øvre Storgate før og nå

Bygningene på dette bildet definerer byens utvikling gjennom de to siste århundrer. Fotografen står omtrent på samme sted i årene 1903, 1951 og 2026, midt på Bragernes torg. Han ser mot Øvre Storgate og den første praktgården som sto ferdig etter brannen: Capjongården alias Bankgården.

Bragernes moderne bybildes tidsregning starter i 1866, da alle offentlige bygg gikk med i bybrannen. Det første landemerket som reiste seg var Capjongården som sto ferdig allerede i 1868, reist av trelasthandlerfamilien av samme navn. Gården var typisk for de enorme ambisjonene forretningsstanden og borgerskapet hadde for gjenreisningen av Drammen: Det skulle ikke spares på noe og Drammen skulle bli Norges vakreste by, et forbilde for andre.

Capjongården er inspirert av klassiske stilarter, en slags miks av historisme og senrenessanse. I gjenreisningen skulle Drammen bli ny, men byens rike historie skulle ikke glemmes. En skulle se fremover, men ikke glemme hvem man var og hvor man kom fra. Capjongården ble det første bygget som definerte dette. I årene etterpå kom de på rekke og rad: Teateret, Børsen, rådhuset, kirken osv. På folkemunne ble gården fort hetende Bankgården, rett og slett fordi det har vært sammenhengende bankdrift der siden 1870-tallet.

I det øverste bildet, tatt av Narve Skarpmoen i 1903, ser vi det gamle bygget til Mührer og Blauenfeldt, en forretningsgård som ble ødelagt i den store eksplosjonen i 1920, nylig omtalt her. Bygget ble erstattet av mesterverket Rostock-gården, signert byens store arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen. Dette er tysk funksjonalisme (Bauhaus-skolen) fra 1920-30 tallet og et arkitektonisk motstykke til Capjongården. På grunn av den buete formen mot torget og Storgaten utgjør de to byggene likevel ikke en kollisjon, men en spennende kontrast. Det er to tider, to århundrer, i et nysgjerrig møte.

Disse byggene forteller oss også hvor internasjonal Drammen alltid har vært. Capjon er en fransk slekt som slo seg ned i Drammen på 1700-tallet (stamfar Etien Capion), Rostock-familien kom fra Tyskland, det samme gjorde Mührer, Schwencke og flere andre familier som slo seg opp i Drammen på 1800-tallet, Blauenfeldt var dansk (men med tyske aner), osv.

Nedre torg før og nå

Foto: Mittet (1941), nb.no

Var det mer liv på torget i tidligere tider? Ja, og noe av svaret finner du på disse to bildene, tatt med 85 års mellomrom.

Begge bildene er tatt fra Honnørbrygga i retning Bragernes torg 1, altså bygningen på hjørnet av Øvre Strandgate og torget. For 85 år siden var begge disse stedene, brygga og Grand hotell, to av byens viktigste møteplasser som fylte torget og byen med liv.

Det øverste bildet er et postkort, fotografert av bildebyrået Mittet krigssommeren 1941. Gestapo hadde ennå ikke etablert seg i byen, det var stille før stormen og livet gikk ennå nesten som normalt. Folk var likevel redde og engstelige for hva okkupasjonen ville bringe med seg.

Det er utmerket beskrevet av Drammens-forfatteren Sigurd Christiansen som skrev romanen «Mannen fra bensinstasjonen» den sommeren. Han jobbet på postkontoret rett bortenfor hotellet i strandgata og krysset torget hver dag. Han observerte at folk ikke stolte på hverandre. Menn gikk med hatten godt trukket ned i pannen og oppslåtte frakkekraver for å unngå å møte blikk. Man kunne ikke stole på noen og den plagsomme Hirden kunne stanse deg hvor som helst. Denne uroen er svært godt beskrevet av Christiansen.

Vi ser en båt som ligger til kai, en kar med koffert som venter på anløp og noen ungdommer med sykler. Den gangen, både før, under og etter krigen, var det badebåter som fraktet folk ut til badesteder langs fjorden, inklusive Risgar’n på Holmen. Det var også rutebåter til Svelvik, Holmsbu, Berger og Holmestrand. Honnørbrygga var derfor en viktig møteplass.

Hotellet var også fullt av folk om sommeren, både norske og internasjonale sommergjester. Skjønt sommeren 1941 var det knapt turister i byen. Hotellet var beslaglagt av tyskere som hadde forlagt soldater, offiserer og sivile tjenestemenn der.

Grand Hotell brant i 1970 og er i dag erstattet med en forretningsgård med spennende arkitektur. Her finner du både bank og pizza. Peppes holder til her. Bruenden har beholdt noe av sin tradisjonelle form, med drammensgranitt som fundament. Vakkert!