Sprengningsulykken hos jernvareforretningen Axel Helgeland et kvarter før kl 12 om formiddagen 11. august 1920, kostet åtte mennesker livet og flere ble lemlestet.
Grosserer Axel Helgeland hadde akkurat kommet hjem fra ferie og var i ferd med å nyte sin daglige kopp kaffe i restaurant Harmonien da eksplosjonen blåste ut veggen i forretning, og grunnen ristet under drammensernes føtter.
Axel Helgelands forretning lå i det som ble kalt for Grand-kvartalet. Grand Hotel lå nederst mot elven, vegg i vegg med Axel Helgeland som lå mellom Grand Hotel og Skotøimagasinet Raade. Det lå på hjørnet av Bragernes torg og Øvre Storgate. Vegg i vegg med skobutikken langs Øvre Storgate lå konfeksjonsforretningen A. Andersen, og alle disse fire etablissementene, hotellet, Helgeland, skobutikken og klesforretningen fikk store skader.
Foran den sammenraste forretningen på hjørnet av Bragernes torg og Øvre Storgate samlet folk seg. De kunne høre fortvilte rop fra skadde og ille tilredte personer. Ei lita tysk jente løp rundt på torget i sjokk fordi moren hennes hadde falt gjennom gulvet i spisesalen i andre etasje på Grand Hotel som lå vegg i vegg. En barnevogn lå veltet. Det gikk rykter om at både mor og barn var døde. I skobutikken Raade som lå ved siden av, på hjørnet av Øvre Storgate, gikk åtte menn i gang med å løfte vekk en disk sammenraste vegger og tak. De hørte fortvilte kvinnerop i ruinene et sted.
Da politiet etter noen timer hadde fått bedre oversikt, var resultatet 4 døde og like mange savnet i ruinene. Visergutt Knut Andersen hos Axel Helgeland var død, 16 år gammel. Det samme var lagersjefen hos Helgeland, småbarnsfaren Johannes Næss (30). Det samme var en kunde i forretningen, arbeider Evensen fra Lierstranda. Også en ekspeditrise i skobutikken var funnet død, frøken Hafskiold, bare knapt 20 år.
4 var savnet, og ettersom tiden gikk var håpet også ute for disse. De siste som ble funnet døde var ekspeditrisen Hjørdis Johansen i skobutikken Raade, to øvrige ansatte hos Helgeland, ekspeditør Lehovd og sjåfør Karl Stenberg, en trebarnsfar som bodde på Rundtom. Den siste som ble funnet død var frøken Martha Sølvernes, en stuepike på Grand hadde falt ned da både gulvet og veggen i hotellet raste sammen.
Noen savnete ble gjort rede for. Det gjaldt fru Lauritzen med barnevognen som hadde kjøpt fersk fisk på fiskebrygga nede ved elva og var på vei i retning brannvakta da både hun og det lille jentebarnet i barnevogna ble blåst over ende. De var blitt tatt vare på av en katolsk sykepleier, og både mor og barn kom fra ulykken med sjokkskader.
Mammaen til den tyske jenta som løp i sjokk rundt på torget ble funnet i live og overlevde. En kunde, volontør Olaf Andersen, var på vei ut av butikken da det smalt. Han ble kastet omlag fem meter, men overlevde. Det gjorde også en hardt skadd brannmann som gravde i brennende ruiner med bare hendene.
Hva hadde skjedd? Politiet iverksatte en omfattende etterforskning der over 50 vitner ble avhørt. Årsaken til eksplosjonen ble aldri helt brakt på det rene, men det var mye mer dynamitt i butikken enn det som var forskriftsmessig. Det skyldtes at det var kommet inn to store bestillinger av dynamitt samtidig, og det ble hentet dynamitt fra et lager på Landfalltjern til butikken i påvente av at eksplosivene skulle hentes. Det var rundt 32,5 kilo dynamitt i butikken da det smalt, langt over den forskriftmessige grensen på vel 2 kg.
Som følge av dette ble grosserer Helgeland siktet og tiltalt for uaktsomt å ha forvoldet skade og død, men han ble blankt frifunnet i retten. Han var akkurat kommet hjem fra ferie og hadde ikke hatt noe med dynamitten å gjøre. Han fikk en mer symbolsk bot på 50 kroner fordi forretningen manglet tilfredsstillende rutiner for hvordan dynamitten skulle føres og protokolleres. I retten ble han tvert imot takket og rost av etterlatte i måten han hadde tatt vare på dem etter at de hadde mistet sine kjære.
Denne ulykken er den verste i fredstid i Drammen. Det skulle heldigvis gå mange år før byen opplevde noe tilsvarende, nemlig eksplosjonsulykken i Bragernestunnelen i 1999, da tre personer omkom.
I flere omtaler av ulykken i 1920 hevder det at det var 9 døde. Det er også tallet som brukes i Drammen byleksikon. I samtidige avisomtaler og i rettsdokumenter brukes tallet 8, men det kan jo være at noen kan ha falt fra i ettertid som følge av skader som ulykken påførte dem. Hvis noen kjenner til den eventuelt niende døde, så er jeg takknemlig for tips.
Mykles.com: Om folk før oss 