Bygningene på dette bildet definerer byens utvikling gjennom de to siste århundrer. Fotografen står omtrent på samme sted i årene 1903, 1951 og 2026, midt på Bragernes torg. Han ser mot Øvre Storgate og den første praktgården som sto ferdig etter brannen: Capjongården alias Bankgården.
Bragernes moderne bybildes tidsregning starter i 1866, da alle offentlige bygg gikk med i bybrannen. Det første landemerket som reiste seg var Capjongården som sto ferdig allerede i 1868, reist av trelasthandlerfamilien av samme navn. Gården var typisk for de enorme ambisjonene forretningsstanden og borgerskapet hadde for gjenreisningen av Drammen: Det skulle ikke spares på noe og Drammen skulle bli Norges vakreste by, et forbilde for andre.
Capjongården er inspirert av klassiske stilarter, en slags miks av historisme og senrenessanse. I gjenreisningen skulle Drammen bli ny, men byens rike historie skulle ikke glemmes. En skulle se fremover, men ikke glemme hvem man var og hvor man kom fra. Capjongården ble det første bygget som definerte dette. I årene etterpå kom de på rekke og rad: Teateret, Børsen, rådhuset, kirken osv. På folkemunne ble gården fort hetende Bankgården, rett og slett fordi det har vært sammenhengende bankdrift der siden 1870-tallet.
I det øverste bildet, tatt av Narve Skarpmoen i 1903, ser vi det gamle bygget til Mührer og Blauenfeldt, en forretningsgård som ble ødelagt i den store eksplosjonen i 1920, nylig omtalt her. Bygget ble erstattet av mesterverket Rostock-gården, signert byens store arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen. Dette er tysk funksjonalisme (Bauhaus-skolen) fra 1920-30 tallet og et arkitektonisk motstykke til Capjongården. På grunn av den buete formen mot torget og Storgaten utgjør de to byggene likevel ikke en kollisjon, men en spennende kontrast. Det er to tider, to århundrer, i et nysgjerrig møte.
Disse byggene forteller oss også hvor internasjonal Drammen alltid har vært. Capjon er en fransk slekt som slo seg ned i Drammen på 1700-tallet (stamfar Etien Capion), Rostock-familien kom fra Tyskland, det samme gjorde Mührer, Schwencke og flere andre familier som slo seg opp i Drammen på 1800-tallet, Blauenfeldt var dansk (men med tyske aner), osv.
Mykles.com: Om folk før oss 