Stikkord: Tollbugata

Strømsø torg før og nå

Strømsø torg, sett fra Tollbugata, ca 1920
Strømsø torg, sett fra samme gate i dag.

Mye er likt når en står i Tollbugata og skuer mot Strømsø torg for hundre år siden og i dag. Latinskolen til høyre (med flagg på balkongen, Norges Bank-bygget, gamle Central Hotell. Og torget selv, naturligvis.

Riktig nok gikk torget først under navnet «Jernbanetorget». Mye var annerledes den gangen. Tollbugata het rundt 1880 for Framgata eller Storgata, men da det eldste bildet er tatt ca 1920, hadde både Strømsø torg og Tollbugata fått de navnene vi kjenner i dag.

Begge de to store torgene i byen er jevngamle, men de ble skapt av ulike årsaker. Bragernes torg ble bygd som følge av bybrannen i 1866-1870, mens Strømsø torg ble anlagt i forbindelse med etableringen av Drammen jernbanestasjon og innvielsen av Randsfjordbanen, i 1866-68.

Også før den tid var det torg der, men de var mindre og ikke bydelenes sentrum, bydelenes viktigste møtepunkt. På Bragernes var det Gamle Kirkeplass og Grev Wedels plass var det folk møttes på Strømsø.

Kort om bygningene vi ser: Central Hotel (nå Scandic) ble åpnet i 1877 og er det eldste hotellet i Drammen. Bygningen er i nyrenessanse og har høy verneverdi. Hotellet var ved åpningen staselig med 42 værelser, store selskapslokaler med festsal, 11 låsbare enkeltgarasjer og en bensinstasjon. I spisesalen var det musikk hver aften. Berømt hage i bakgården som ble rasert under krigen.

Norges Bank-bygget er eldre, fra 1840-42. Dette bygget er fredet. Det eies nå av Sparebanken Øst. Latinskolen (til høyre) er fra ca 1860, men forretningen Jacobsen holdt til i det som ble kalt for Siewersgården. Den kan du lese mer om her: Det vennlige huset gjør comeback etter betong og brutalisme

På bildet av ny dato troner også Skoger Sparebank-bygget (nå Ticon) som ble innviet i 1963. Før den tid lå det en forretningsgård ved bruenden, med ulike typer butikker.

Tollbugata i 1904 og nå

Tollbugata i 1904, på hjørnet av Webergs gate
Samme sted, 122 år senere

Mye er forandret, men det er også mye likt når vi sammenlikner Tollbugata en tidlig høstdag i 1904 med en sommerdag i 2026. På venstre siden av gaten ser vi noen av de samme husene, inklusive Hotell Britannia, alias King’s Arms. Vi ser også et par kjenninger i synsranden: Norges Bank-bygget og en bit av Central Hotell.

Det var et yrende folkeliv den gangen, kanskje noen nysgjerrige stiller opp til ære for fotografen. En ung mor er ute på trilletur med en fascinerende barnevogn, en gutt drar en kjerre og bilene er fraværende.

Tollbugata ble opprinnelig kalt Storgaten, senere Fremgaten. I 1898 fikk den sitt nåværende navn, oppkalt etter tollboden på Ankerøen eller Tollbuøya, nåværende Hans Kiærsgate som nå er forbundet med fastlandet. Der har det vært tollbod siden ca 1650.

Dette er altså en av de eldste gatene på Strømsø, men det var først da Latinskolen, jernbanestasjonen og torget ble etablert 1860-1870 at denne øvre delen av gaten fikk sitt store oppsving med tallrike forretninger, skjenkesteder og overnattingsmuligheter. Britannia Hotel åpnet i 1880.

Gaten går fra Strømsø Torv til Rundtom hvor den går over i Havnegaten. På det fascinerende bildet fra 1904, fotografert av A.B. Wilse og tilhørende digitaltmuseum.no, ser vi flere forretninger: Ramberg, Svarstad og Hafton. Dekket var dekket av brostein og det er mange unger på bildet, hele ni forkant, med den vesle i vogna.

Vognmann Evensen og gatebildet som forsvant med motorveibrua

Stadsvognmann Christian Evensen og hans kone Bolettes imponerende forretningsgård på hjørnet av Tollbugata og Bromannsgangen er ikke mer. Det forsvant da motorveibrua ble bygd. Da bildet ble tatt ca 1902, var det rundt 20 personer som bodde og virket i denne gården, dens bakgård og sidebygninger.

Gården inneholdt både vognmannsforretning, klesbutikk, kolonial, telefonsentral, bakeri og en liten kafé. Evensengården, som den ble kalt, hadde adresse Tollbugata 72, og dette var en del av et av Strømsøs eldste gatemiljøer med hus tilbake til midten av 1600-tallet. Det ble revet i begynnelsen av 1970-tallet for å gjøre plass til motorveibrua.

Bildet ovenfor forteller mye. Her ser vi vognmannen som stolt viser fram sin familie og det han eier og har oppnådd gjennom et hardtarbeidende liv. Christian og Bolette var jevnaldrende, begge født i 1846. De feiret et storslått sølvbryllup i 1898, da de begge var 52, og dette bildet er tatt noen få år seinere. Det kan vi se på den lille jenta til venstre på bildet, Harda Evensen, som kan være 5-6 år. Dette var Christian og Bolettes barnebarn som seinere giftet seg Skalstad.

En vognmann var jo både kusk og datidens drosjeeier. På bildet har Evensen nådd en posisjon som gjorde at han hadde kusker som kjørte hestene for seg. Gården var strategisk plassert for på den tiden gikk det ferje fra Bragernes via Holmen til Strømsø, med brygge rett nedenfor Evensensgården. På bildet viser en av kuskene, sønnen Ingvald Evensen, fram to flotte hester og en såkalt landauer, en hestevogn med kalesje som gjorde at passasjerer kunne sitte tørt og komfortabelt, uavhengig av vær. Ingvald er også ikledd uniform, som nok var forbeholdt de mest fornemme kundene.

Fru Evensen var en svært driftig forretningskvinne som gjorde vognmannsforretningen om til en gård med en lang rekke ulike butikker og servicetilbud, nøye tilpasset kundenes behov. Her kunne ferjepassasjerene ta en kopp kaffe iog spise kaker eller smørbrød. For de lokale innbyggerne i gata, startet hun både en kolonial og en klesforretning. Det var også hun som sørget for å få konsesjon på en av de første telefonkioskene i byen. Her kunne folk henvende seg for å ringe eller motta beskjeder. På bildet ser vi også ekteparets to voksne døtre, Maria (på trappa) og Hilda som står til høyre for ekteparet. Den unge kvinnen helt til høyre er en tjenestepike.

Det vennlige huset gjør comeback etter betong og brutalisme

Siewersgården (t.v) i Tollbugata 2 ( i dag Strømsø torg 4), var i 100 år livlig møteplass på Strømsø. (Foto Byarkivet, 1914)

Siewers-gården ble den kalt, møtestedet på hjørnet av Tollbugata og Strømsø torg. I hundre år var det små og større butikker her, verksted og stall i bakgården, leiligheter, liv og røre. Så kom brutalismen på 70-tallet og ødela det meste, men nå er drammenserne i igjen i ferd med å ta stedet tilbake.

Tollbugata 2 eller Strømsø torg 4 som er adressen nå, et godt eksempel på reparasjon av et bymiljø. En by skapes ikke først og fremst av arkitekter og byråkrater, men av menneskene som bor der. Historien om ett av Drammens mest sentrale adresser er fascinerende påminnelse om dette. Se først på ett av de første bildene av gården, fra 1914:

«Garn-Udsalget» og «Augustin Kaffe & Lunch» i Siewers-gården (t.h.), 1914. Foto: Drammen byarkiv.

Bildet ovenfor er tatt fra Tollbugata. Garnutsalget var en del av en større forretningen som solgte stoffer, tøy og klær. Ved siden av en av flere spisesteder i gården, «Augustin kaffe og lunch.» Siewersgården var et typisk treff- og handelssted som oppsto etter at jernbanestasjonen ble anlagt på Strømsø på 1870-tallet. Folk kom til byen for å handle, og i kvartalet her kunne en få kjøpe det meste. Bønder som kom med jordbruksprodukter som de solgte på torget, kunne sette fra seg hestene i bakgården der det også var verksteder.

I gården var det også barbermester, en stor kafeteria og restaurant med muligheter for overnatting i etasjen over, musikkforretning og mye annet. Musikk var en fellesnevner for gården Olsens musikkforretning var kjent langt utenfor byens grenser, likeledes Jacobsens papirhandel. Det var kanskje heller ikke helt tilfeldig at Drammens legendariske viseklubb Capodasten startet i Siewersgården og holdt til der helt til bygget ble revet i 1972. Om kveldene kunne det høres livlig musikk fra gården, både fra musikere som virket der, og viseklubben som tidlig var en inspirasjon for visesangere lokalt og i hovedstaden. Bilden nedenfor viser hvorfor gården gikk under navnet Siewersgården. «Fredriksen & Siewers» (under markisene) var en populær klesforretning.

Siewersgården, torget og Tollbugata på 1920-tallet. Vi ser trikken til høyre og forretningen «Fredriksen og Siewers» under markisene på Siewersgården. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Siewersgården ble revet i 1972, og i stedet ble det såkalte CK-bygget reist i betong og sen-brutalistisk stil. Statens vegkontor. Fra 1950-tallet var brutalisme en vanlig stil for offentlige bygg. Det skulle være massiv betong, stilen var avvisende, kjølig og funksjonell. CK-bygget minnet om østeuropeisk kommunisme. Bygget var autoritært i uttrykket, noe som også var hensikten med brutalismen. Menneskene skulle føle seg små i møtet med det offentlige maktapparatet som tross alt bestemte. Siewersgården, som hadde vært en vennlig smil i bybildet, ble dermed det stikk motsatte:

CK-bygget, fotografert for Statens Vegkontor. (Foto: digitaltmuseum.no)

Men så skjedde det noe. CK-bygget, eller Strømsø torg 4, har de siste tiårene gjennomgått flere endringer for å moderere brutalismen. Fasadene er endret, takterrasse er bygd, igjen er det åpnet for mat, musikk og mennesker. Siewersgården lever videre i et nytt skall. Igjen kan en høre musikk ut av vinduene. Det er igjen yrende liv i gården. Det handler om mennesker som tar byen sin tilbake.

Bjelleklang gjennom byens gater

Motiv fra Gyldenløves plass ved juletider i 1901. Foto: Narve Skarpmoen, nb.no.

Dette nostalgiske fotografiet fra julen 1901, forteller om en by som har forandret seg mye på 125 år, men mye er også som før på Strømsø. Dessuten oser bildet av norsk vinter og jul. Det er som en hører bjelleklang.

Bildet er tatt fra Gyldenløves plass som den gangen var en nydelig, engelskinspirert park. Den så ut som en forstørret hage med snirklende stier på kryss og tvers. Denne oasen ble først anlagt som hage for «kongen av Strømsø», Daniel Knoff. På 1600-tallet bodde han i en residens bak buskene på bildet. Da bildet ble tatt, var dette herskapelige huset forlengst brent ned, og i dag er det Tollboden Home hotell som ligger her.

Bak hesten og sleden er det altså Tollbugata som strekker seg langsetter Strømsø. Vi ser Børneasylet til venstre på bildet. Hest og slede og bjelleklang kan en fortsatt oppleve enkelte steder på bygda som et innslag i julefeiringen. I 1901 var dette vanlig også i byer. Vi ser det er godt med snø på Gyldenløves plass, i dag en trafikkmaskin der Strømsøbrua fra Holmen «treffer» Strømsø.

Gamle Gyldenløves plass er altså ikke hva den var, men Tollbugata, «Gamle Drammen», består med den vakre 1600-tallsrekka med hus på begge sider av Gyldenløves plass.

Bildet viser en mann og en kvinne med to barn mellom seg. Stemningen er god. De vinterkledde menneskene smiler til fotografen. Han her Narve Skarpmoen og var en begavet kar fra Numedal som etter hvert drev et fotoatelier i Kristiania. Han var mye i Drammen, og det blir etter hvert publisert flere bilder fra hans hånd i denne Face-gruppen.

Skarpmoen hadde et skarpt blikk for gode motiver og han var ofte først ute. Det var angivelig han som tok det første pressefotografiet i Norge i 1903, og de eldste opptakene av norsk folkemusikk var det han som besørget, festet til voksrull. Jula 1901 var han i Drammen og tok dette bildet som kan få noen og hver i julestemning.