Stikkord: Krypten Strømsø kirke

Daniel Knoff, kongen av Strømsø, kunne sole seg i glansen da Strømsø kirke ble innviet i mai 1667. Den lille havnebyen var blitt verdens største innen trelast, og med en kirke kunne han fortsette med å forene de to ladestedene Strømsø og Bragernes og gjøre dem til en by. Halvannen år senere ble han lammet av en fryktelig familietragedie som gjorde at han aldri helt ble seg selv igjen.

Da familien Knoff kom til Drammen i 1649/50 var Strømsø bare en øy og noen holmer, noen gårders uproduktive utmark. Det var en havn der, på Tangen/Kobbervik. Den hadde vært der siden tidlig middelalder, men Drammen tollbod og havnevirksomhet ble styrt av noen handelsmenn på Bragernes. Selv om byen bar navnet Drammen, var det handelseliten på Bragernes som styrte byen.

Bragernes lå strategisk riktig til, fire mil fra sølvverkbyen Kongsberg og fire mil fra hovedstaden, akkurat passe avstand til å hvile hestene. Ikke til å undres over at det var full fest i de 30-talls kneipene i Bragernes sentrum hver dag hele uka. De var fylt opp med alt det ganen kunne behage, forsynt av hollandske handelsskip. Det ble skålt i genever og tysk øl, italienske og spanske viner. Det var ikke til å undres over at folk kom fra land og strand for å nye alt det Bragernes hadde å tilby.

Knoff, som kom fra en prestefamilie i Roskilde utenfor København, hadde verken peiling på byplanlegging eller arkitektur, men han så fort at havna og tollkontoret var feil plassert. Det var Strømsø som var den eneste naturlige plassen for havn og tollvirksomhet. Det var enklere å manøvrere de store hollandske fløyteskipene til Strømsø, det var dypere vann og det var enklere å komme seg både ut og inn av fjorden. Knoff, som hadde gjort den lille genistreken at han hadde forhandlet seg fram til prosenter av tollinntektene, ble straks kanskje den aller best betalte av kongens menn.

Handelsstanden på Bragernes protesterte på Knoffs store planer for Strømsø. De så jo at en ny bydel i Drammen med inntekter fra havnevirksomhet både ville medføre tapte inntekter og en farlig konkurrent. De anla rettssaker for å stoppe planene, men Knoff gad ikke en gang å møte opp. Han var Kongens mann i Drammen og gjorde som han ville.

I løpet av 20 år bygde han det gatebildet som vi i dag kjenner på Strømsø – Storgata eller Framgata som tilsvarer Tollbugata og Bakgata som tilsvarer Tordenskiolds gate. Han bygde også tverrgater som dagens Hesselbergs gate, den gangen kalt Kirkegangen fordi den førte fra brygga ved elva, langs brostein og inn hovedgangen da kirken var ny. Den gangen var hovedinngangen vendt mot elven, ned mot Kirkegangen, og fra mai 1667 var det alltid Knoff selv som sto i døra og ønsket menigheten velkommen.

Da var Knoff i sitt ess, men så rammet ulykke og sorg med voldsom kraft de siste dagene i september og de første dagene i oktober i 1669. Knoff hadde samlet hele sin familie i residensen som lå der Tollboden Home Hotel befinner seg i dag. Der bodde Knoff selv, hans kone Elisabeth Wern, sønnene Nicolai og Daniel, datteren Annechen og storebroren Christopher Knoff. Annechen giftet seg med en prest i København og ventet barn i september det året. Dessverre gikk det fryktelig galt og både Annechen og barnet døde i barsel. Tynget av sorg orket ikke Daniel Knoff selv å dra i begravelsen, men kona Elisabeth og den yngste sønnen Nicolai reiste. På vei hjem kom de ut for en hølststorm, forliste, og begge druknet utenfor Bohuslän 8. oktober i 1669. De ble funnet i fjæresteinene dagen etter, tett omslunget.

I Knoff-familiens sarkofag under sakristiet i Strømsø kirke, ligger det levninger fra fem medlemmer av familien Knoff: «Kongen av Strømsø», Daniel Knoff ((16. september 1614- 6. mai 1687), hans kone Elisabeth Wern (4. august 1617 – 8. oktober 1669), sønnen Nicolai (22. august 1646 – 8. oktober 1669), sønnen Daniel jr. (12. oktober 1648 – 3. mars 1703) og storebroren Christopher Knoph (1607-1670).

Bortsett fra Knoffs farfar, fins det ikke portretter av familien Knoff, men den rikt ornamenterte sarkofagen er en attraksjon i seg selv. Den er spekket med symboler, og jeg kommer tilbake med en egen bloggpost om denne helt spesielle sarkofagen, spekket med symboler.