Daniel Knoff – Mykles.com: Om folk før oss

Duellen på Havna som rystet Drammen sommeren 1673

Alle visste hvem han var, den 28 år gamle sjarmøren på en vakker ridehest, med skulderlange krøller og flagrende gevanter. Albert Schumacher var blitt byens mektigste mann. Da han døde brått i en duell på Drammen Havn i 1673, sørget hele byen over tapet av en mann som på kort tid hadde satt varige spor.

Da Albert Schumacher (1644-1673) ble ansatt som overtollbetjent ved Drammen tollsted i 1665, ble han samtidig den mektige Daniel Knoffs nærmeste medarbeider. Knoff, kongen av Strømsø, hadde i løpet av 15 år utviklet Strømsø til Østlandets viktigste havn. Han var dessuten i gang med å bygge Strømsø kirke, og unge Schumacher ble en slags byggeleder og logistikksjef for kirken som ble reist i rekordfart, med god hjelp fra håndverkere i inn- og utland.

Derfor ble også Schumacher så populær på Strømsø. Han var midt blant folk hele tiden og ga rikelig av egen lomme til byggeprosjektet. Han etablerte også et legat for fattige Strømsø-unger, et legat som var aktivt i mer enn 200 år etter hans død.

Schumachers mentor, Daniel Knoff, hadde en svært lukrativ lønnsavtale med kongen i København. Han hadde forhandlet seg fram til en lønn som tilsvarte tre prosent av brutto tollavgifter betalt til Drammen Havn. Det var en grei lønn da Knoff kom til Drammen i 1649, og en årlig formue da antallet havneanløp økte til det mangedobbelte ut over på 1660-tallet.

Kongen fratok Knoff gullavtalen i 1670. Da sa Knoff opp jobben som tollinspektør, og valgte heller å konsentrere seg om andre forretninger. Daniel Knoff ønsket visstnok at sønnen, Daniel Knoff jr. skulle arve farens embete, men Albert Schumacher hadde gode kontakter helt inn til Kongen. Peder Schumacher, Alberts fetter, var den aller mektigste av Kongens rådgivere, og hadde ganske sikkert en finger med i spillet da den nære slektningen Albert først ble Knoffs nærmeste medarbeider og deretter hans erstatter.

Daniel Knoffs nærmeste venn i Drammen var Wilhelm Mechlenburg, godseieren på Bragernes. Albert Schumachers beste kompis var Edvard de Placa, Mechlenburgs stesønn. Siden alt fransk var på mote den gangen, brukte han navnet Francois de Place, og både Edvard og Albert var konger på byen i datidens Drammen. Albert Schumacher var hissig, men belest og kunnskapsrik.

De to kompisene snakket flere språk flytende. Edvard var sønn av en spansk general, og han hadde masse spansk temperament i årene. Begge brukte allongeparykk, som var vanlig blant franske adelsfolk (allonge = forlengelse). Parykken hadde midtskill, med kraftig sort hår med krøller som nådde ned på skuldrene og litt ned på ryggen. De gikk alltid med korder, og svarte, lange frakker og høye lærstøvletter, og de snakket fransk med hverandre.

På denne tiden ryddet danskekongen opp i den, gamle norske adelen. Han ville bare ha adel som han visste var 100 pst lojale. Han utnevnte to grever. Halvbroren, stattholder Gyldenløve, ble greve av Larvik. Kongens nære venn og rådgiver, Peder Schumacher, ble greve av Tønsberg og fikk navnet Griffenfeldt. Han ble gitt Jarlsberg hovedgård som adelssete. Problemet, som Kongen ikke brød seg spå mye om, var jo at disse gamle kongsgårdene var eid av andre. Det var familien Brockenhus som eide Jarlsberg, og selv om gamlefar fikk lov til å bo der, ble sønnene fratatt denne arven. Dermed oppstå fiendskap mellom familien Brockenhus og familien Schumacher.

Albert Schumacher møtte tilfeldigvis de to brødrene Brockenhus i et selskap i Kristiania sommeren 1673, og da skulle det vært slengt fornærmelser mellom dem. Ettermiddagen 8. juli 1673 kom brødrene Caspar og Johan Fredrik Brochenhus til Drammen og la seg inn på Heinrich Meyers vertshus i Tollbugata 68.

Klokken 3 natt til 9. juli sendte de bud etter Schumacher. De utfordret ham til duell, og ba Schumacher skaffe seg en sekundant. Det var Johan Fredrik som var duellanten, selv om han var langt fra edru. Duellen skulle finne sted på Tollbukaia i grålysningen, der Schumacher bodde.

Da Johan Fredrik Brockenhus fikk øye på Schumacher og hans sekundant, Francois de Place, var han så rasende at han løp Schumacher i møte, overfalt ham, og de rullet rundt nede ved Tollboden i et slagsmål på nevene løs.

De Place forsøkte så godt han kunne å hindre vennen i å duellere, men Schumacher var hissig, det hadde gått prestisje i krangelen. Dessuten var Johan Fredrik Brockenhus som en gal, han viftet korden i hytt og vær og det var så vidt han ikke traff sin egen bror. Men det var mørkt og da kampen foregikk helt ute i ved bryggekanten nede ved Tollboden, var det noen tømmerstokker som Schumacher ikke så. Han traff en av dem med hælen, falt overende, og Brockenhus støtte korden gjennom Schumachers bryst. Schumacher ble båret inn i huset sitt, men livet sto ikke til å redde.

Da ryktet om Schumachers død spredte seg i Drammen, ble byen rammet av sorg. Det var så meningsløst. Han var bare 28 år, byens mest ettertraktede ungkar, full av liv, evner og allerede en stor Strømsø-patriot. Den nye Strømsø kirke var fylt til randen da Schumacher ble stedt til hvile i krypten under Strømsø kirke. Gravskripten sier mye om hva folk tenkte:

Han savnes her på denne ø

hos fattige og rike.

Allting er som det var dødt.

Her spørres om hans like

Johan Fredrik Brockenhus ble pågrepet i København, dømt til døde og skutt.

Neumanngården, nærmest kamera, der brødrene Brockenhus var innlosjert da duellen fant sted.

Kongen av Strømsø mistet kone, datter, sønn og barnebarn i løpet av en uke i 1669

Den vakre sarkofagen fra 1600-tallet som rommer levninger av familien Knoff. Den befinner seg i krypten under Strømsø kirke.

Daniel Knoff, kongen av Strømsø, kunne sole seg i glansen da Strømsø kirke ble innviet i mai 1667. Den lille havnebyen var blitt verdens største innen trelast, og med en kirke kunne han fortsette med å forene de to ladestedene Strømsø og Bragernes og gjøre dem til en by. Halvannen år senere ble han lammet av en fryktelig familietragedie som gjorde at han aldri helt ble seg selv igjen.

Da familien Knoff kom til Drammen i 1649/50 var Strømsø bare en øy og noen holmer, noen gårders uproduktive utmark. Det var en havn der, på Tangen/Kobbervik. Den hadde vært der siden tidlig middelalder, men Drammen tollbod og havnevirksomhet ble styrt av noen handelsmenn på Bragernes. Selv om byen bar navnet Drammen, var det handelseliten på Bragernes som styrte byen.

Bragernes lå strategisk riktig til, fire mil fra sølvverkbyen Kongsberg og fire mil fra hovedstaden, akkurat passe avstand til å hvile hestene. Ikke til å undres over at det var full fest i de 30-talls kneipene i Bragernes sentrum hver dag hele uka. De var fylt opp med alt det ganen kunne behage, forsynt av hollandske handelsskip. Det ble skålt i genever og tysk øl, italienske og spanske viner. Det var ikke til å undres over at folk kom fra land og strand for å nye alt det Bragernes hadde å tilby.

Knoff, som kom fra en prestefamilie i Roskilde utenfor København, hadde verken peiling på byplanlegging eller arkitektur, men han så fort at havna og tollkontoret var feil plassert. Det var Strømsø som var den eneste naturlige plassen for havn og tollvirksomhet. Det var enklere å manøvrere de store hollandske fløyteskipene til Strømsø, det var dypere vann og det var enklere å komme seg både ut og inn av fjorden. Knoff, som hadde gjort den lille genistreken at han hadde forhandlet seg fram til prosenter av tollinntektene, ble straks kanskje den aller best betalte av kongens menn.

Handelsstanden på Bragernes protesterte på Knoffs store planer for Strømsø. De så jo at en ny bydel i Drammen med inntekter fra havnevirksomhet både ville medføre tapte inntekter og en farlig konkurrent. De anla rettssaker for å stoppe planene, men Knoff gad ikke en gang å møte opp. Han var Kongens mann i Drammen og gjorde som han ville.

I løpet av 20 år bygde han det gatebildet som vi i dag kjenner på Strømsø – Storgata eller Framgata som tilsvarer Tollbugata og Bakgata som tilsvarer Tordenskiolds gate. Han bygde også tverrgater som dagens Hesselbergs gate, den gangen kalt Kirkegangen fordi den førte fra brygga ved elva, langs brostein og inn hovedgangen da kirken var ny. Den gangen var hovedinngangen vendt mot elven, ned mot Kirkegangen, og fra mai 1667 var det alltid Knoff selv som sto i døra og ønsket menigheten velkommen.

Da var Knoff i sitt ess, men så rammet ulykke og sorg med voldsom kraft de siste dagene i september og de første dagene i oktober i 1669. Knoff hadde samlet hele sin familie i residensen som lå der Tollboden Home Hotel befinner seg i dag. Der bodde Knoff selv, hans kone Elisabeth Wern, sønnene Nicolai og Daniel, datteren Annechen og storebroren Christopher Knoff. Annechen giftet seg med en prest i København og ventet barn i september det året. Dessverre gikk det fryktelig galt og både Annechen og barnet døde i barsel. Tynget av sorg orket ikke Daniel Knoff selv å dra i begravelsen, men kona Elisabeth og den yngste sønnen Nicolai reiste. På vei hjem kom de ut for en hølststorm, forliste, og begge druknet utenfor Bohuslän 8. oktober i 1669. De ble funnet i fjæresteinene dagen etter, tett omslunget.

I Knoff-familiens sarkofag under sakristiet i Strømsø kirke, ligger det levninger fra fem medlemmer av familien Knoff: «Kongen av Strømsø», Daniel Knoff ((16. september 1614- 6. mai 1687), hans kone Elisabeth Wern (4. august 1617 – 8. oktober 1669), sønnen Nicolai (22. august 1646 – 8. oktober 1669), sønnen Daniel jr. (12. oktober 1648 – 3. mars 1703) og storebroren Christopher Knoph (1607-1670).

Bortsett fra Knoffs farfar, fins det ikke portretter av familien Knoff, men den rikt ornamenterte sarkofagen er en attraksjon i seg selv. Den er spekket med symboler, og jeg kommer tilbake med en egen bloggpost om denne helt spesielle sarkofagen, spekket med symboler.

Den unike krypten under Strømsø kirke

Krypten under Strømsø kirke er unik. Det fins ikke maken noe annet sted i Nord-Europa.

Den var lenge en godt bevart hemmelighet. Det vil si, helt hemmelig var den ikke, for det fantes småramp på Strømsø som tidvis gikk på spøkelsesjakt under kirken. De påsto at de både hadde hørt spøkelser puste og sett en og annen skygge av et gjenferd som ikke kunne finne ro i sjelen.

Det var først på 1980-tallet da Riksantikvaren forsto hvilket kulturskatt dette var. Da var krypten i forfall, og det ble brukt tid og penger, mange penger, på å sette den i stand. Siden den gang har krypten vært der, ned en trapp og inn en dør under koret i kirken.

Du merker det unike så fort du kommer inn døra. Det er lavt under taket, trangt og mørkt, men så møter du to opplyste kamre der kistene står og du holder pusten, fordi du merker at tiden har stått stille her. Du føler deg hensatt til svunne tider.

Det er her tiden har stått stille i 350 år.

Du kan se for deg en sørgende mann som her inne i mørket tar det endelige farvel til sin kjære hustru gjennom over 32 år. Ikke lenge etter er det hans tur til å bli stedt til hvile her, Wilhelm Mechlenburg, godseier på Bragernes. Skriften på veggen forteller hvem de er:

«Her hviler salig udi Herren, Wilhelm Mechlenburg. (…) og er nu den Salig Mand udi Herren hensovet i hans alders 62de Aar og 5 Maaneder den 3die November 1677. Hans salige Frue, Isabella de Bryer, som med ham 32 aarige kjærlige ægteskap har født ham 16 levende Børn, hvoraf 4 sønner og 4 døttre igjen lever, har i Herren hensovet den 13. november 1676 i sit Alders 57 aar og 2 Maaneder, og ligger her Begraven».

Selv om disse menneskene forlengst er døde, er levningene fortsatt her, og det er som om historien om dem fortsatt gjør dem levende. De satte dype spor etter seg, spor som fortsatt synes. Mechlenburgs hage er i dag Drammen Park, og Strømsø ble på mange måter skapt av mannen og hans familie som hviler i den andre krypten, i en påkostet sarkofag, lagd for å vare til nær sagt evig tid.

Kongen av Strømsø, ble han kalt, Daniel Knoff. Mannen som gjorde Drammen til det Drammen er i dag, en mangfoldig, internasjonal havneby.

Både Mechlenburg og Knoff lot oppføre hus og kirke av utenlandske arbeidere og til dels utenlandske materialer. Knoff utviklet Drammen til Norges største havneby, ja omlag en fjerdedel av Norges statsfinanser passerte gjennom hans hender. Han betraktet Strømsø kirke langt på vei som sin kirke og Strømsø som sin by, og derfor lot han også oppføre egne losjeplasser i kirken, en for seg og sin familie og en for kompisens Mechlenburgs familie.

Kongen av Strømsø gjennomlevde både store seire og bunnløse tap. Hans datter Annichen var gift i København. Hun døde i barsel, og han kunne ikke selv reise til begravelsen. Men hans kone Elisabeth Wern og sønn Nicolay dro. De forliste og druknet på vei hjem i en høststorm utenfor Bohuslän 8. oktober 1669, funnet tett omslunget i hverandres armer. De ligger gravlagt sammen.

Strømsøs kirke dyrkelse av de rike og mektige reiser mange interessante spørsmål, for eksempel om vanlige Strømsø-folk, havnearbeidere, håndverkere, fiskere og husmenn på 1600- og 1700-tallet oppfattet Strømsø kirke som sin kirke, eller om det var en kirke for overklassen. Det er for eksempel påfallende at frikirkemenigheter og åndelige bevegelser setter sterkt preg på Strømsø gjennom 1700- og 1800-tallet, og det i helt andre lokaler.

Det som uansett er sikkert, er at krypten under kirken var forbeholdt de få, rike og mektigste. Det kostet mye å bli stedt til hvile under kirken, penger som ble brukt til å bygge og vedlikeholde kirken. De skinntrukne sarkofagene vitner også om velstand, bygd av håndverkere med påfallende dyktighet.

Her hvilte også for eksempel Mechlenburgs datter og svigersønn, amtmannen Mathias de Tonsberg med sete på Eiker og flere andre familiemedlemmer.

I alt skal det ha vært 33 gravkrypter, hvorav 27 ble flyttet eller slettet i 1779, da det ble bygd pillarer under kirken for å styrke gulvet. I dag er det to krypter igjen, begge med tre sarkofager.

Takket være det arbeidet som ble gjort på 1980-tallet, er den gjenværende krypten i god stand. Det fins ikke maken noe sted her til lands, og når du kommer ned dit, kjenner du at tiden har stått stille.

Del dette:

Del dette:

Del dette: