Tre grove overfall på unge kvinner i juli 1935, medførte en intens politijakt over hele Østlandet. Alle overfallene fant sted på Bragernes, og gjerningsmannen ble beskrevet som både gal og farlig.
Morgenen 30. juli bråvåknet drammenserne til alarmerende avisoverskrifter. «Tre rå overfall på kvinner i Drammen i natt» var overskriften i Fremtiden, og undertittelen var ikke mindre skremmende: «Er det en sinnssyk sadist som har vært på ferde?»
Tre overfall hadde funnet sted i løpet av en times tid, med noen få hundre meters avstand. Overfallene var begått av samme gjerningsmann, med stikkende øyne og blålig dress. Mannen var farlig, hadde opptrådt truende og i ett tilfelle hadde han truet med døden: «Nå skal du være ferdig!» hadde han snerret til den livredde ungjenta.
I løpet av noen timer hadde politiet samlet noen biter i puslespillet: Det første overfallet fant sted et kvarter før midnatt 29. juli i 1935. Stedet var et mørkt smug nedenfor Badet ved Grev Wedels plass. Offeret var en 20-årig husassistent som var ansatt hos familien til ingeniør Gran.
Ingeniørens sønn, Leif skulle legge seg da han hørte det han oppfattet som «ville skrik i natten» rett nedenfor det åpne soveromsvinduet. Da han så ut av vinduet fikk han øye på husassistenten Adele bli tildelt flere slag, rett ved inngangen til familiens villa. Leif Gran styrtet ned trappen og kom til unnsetning. Offeret var da kommet opp i stående stilling, med et blodig og forslått ansikt. Hun var ikke helt bevisst og snakket sammenhengende etter sjokket, men pekte i retning Storgaten, at gjerningsmannen hadde stukket den veien.
Flere frivillige hjalp til med letingen, samtidig som familien Palms husassistent, frøken Lilli Joachimsen, bega seg hjemover fra sentrum og opp bakkene til Sommerfryd. Hun hadde hatt følge med en venninne til Losjeplassen, og bega seg alene den siste veien. Hun merket at hun ble forfulgt av en mann som kom stadig nærmere. Hun gikk da så fort hun unne og tok seg ikke tid til å se bakover, og hun merket ikke noe før hun fikk et hardt slag i bakhodet som sendte henne rett i bakken, midt i Brannpostbakken. Hun havnet på magen, forsøkte å snu seg rundt, men fikk da et hardt slag i ansiktet.
Deretter tok gjerningsmannen kvelertak på henne, kløp over strupen mens han forsøkte å stappe to eller tre fingre ned i halsen hennes. Frøken Joachimsen, som var sterk og uredd, greide å skrike etter hjelp. Det var heldigvis en varm sommerkveld som gjorde at flere var ute, og overfallsmannen stakk da han hørte noen komme løpende. De fant da en sterkt forslått ungjente med sår og kloremerker i ansiktet.
Snart kom det flere til, og den oppvakte, men forslåtte, unge kvinnen kunne gi et signalement på mannen. De fant også hatten hans, som frøken Lilli hadde fått slått av hodet hans. Overfallsmannen ble beskrevet som ca 35 år, rundt 170 sm høy, kraftig, litt tykkfallen, og med stikkende, spesielle øyne. Han var kledd i en mørke blå dress. Politiet var da kommet til åstedene og patruljer ble sendt rundt i sentrum for å finne ham.
Det var da han slo til for tredje gang. Det var ikke gått mer enn 15-20 minutter før han angrep den tredje Drammens-jenta, denne gangen utenfor W.C. Møllers fabrikk på Brakerøya. Den 16 år gamle Randi Sørensen hadde da følt at hun ble forfulgt, og hun gikk fra det ene fortauet til den andre for å se om den skremmende mannen fulgte etter.
Flere ganger forsøkte hun å rykke fra ham, men han var raskere enn henne, og utenfor fabrikken hadde han nådd henne igjen. Livredd snudde hun seg mot ham, og fikk da et hardt slag rett i ansiktet, slik at hun falt bevisstløs til bakken. Han slo henne flere ganger mens hun skrek fortvilet etter hjelp. Heldigvis hørte en syklist ropene om hjelp, og han kom raskt til stede. Da hadde overfallsmannen sluppet offeret og stukket av.
Hvem var overfallsmannen? Politiet var lenge i villrede. De gikk ut med en klar advarsel om at unge kvinner burde holde seg innendørs eller i alle fall ikke bevege seg utendørs alene. Samtidig hadde etterforskere ved Drammen politikammer festet seg ved en detalj som både Lilli Joachimsen og Randi Sørensen hadde beskrevet, nemlig gjerningsmannen «stikkende blikk». Det var noe påfallende ved øynene hans.
I gjennomgang av såkalte moduskandidater, altså sedelighetsforbrytere, fant de en mann som kunne passe til den beskrivelsen som jentene hadde oppgitt. «Glendegutten» som han ble kalt, var en 37 år gammel voldtektsmann fra Oslo. Han hadde glassøye. Dermed startet jakten på Martin Ulrik Glende. Han var blitt observert i ei snekke i Svelvik. Dermed startet en omfattende jakt i Oslofjorden, og han ble til slutt arrestert i havna i Moss.
Ulrik Glende ble dømt for de tre overfallene i Drammen, selv om mange mente han var utilregnelig. Han ble overført til Reitgjerde i Trøndelag, på avdeliungen for særlig farlige fanger.
Mykles.com: Om folk før oss 