Stikkord: togulykke

140 år med bom i Drammen sentrum

Planovergangen på Grønland.

Bildet er fra 1934, etter en tragisk ulykke ved jernbaneovergangen på Grønland. Men det skulle ennå gå over 70 år før bommen endelig ble historie.

Planovergangen på Grønland med bom eller grind ble anlagt allerede i 1866, da Drammen stasjon ble bygd og Randsfjordbanen åpnet. Drammenbanen, altså strekningen Oslo – Drammen, kom sju år seinere.

Bommen preget bybildet i Drammen i 140 år. Den ble overflødig da Kreftingsgate åpnet 1. november 2006. I dag er denne bommen langt på vei glemt, eller snarere fortrengt. Den var en pest og en plage for flere generasjoner drammensere, enten de forflyttet seg til fots, med hest, buss, lastebil eller personbil.

Ikke bare ble folk frustrerte av en bom som i moderne tid gikk opp og ned 170 ganger i døgnet, men også all den forurensing den skapte. Røyk og eksos fra fabrikkpiper og biler på Grønland gjorde at dersom du la håndflaten på en husvegg på denne tiden, så måtte du vaske deg med såpe etterpå.

Bildene her er fra Norsk Jernbanemuseum og tatt i 1934. De har en tragisk bakgrunn. Første mars 1933 ble den 26 år gamle Signe Jacobsen drept da hun skulle skynde seg over jernbanelinja. Den gangen var det ikke mest biler, men en kø av mennesker på vei mellom Strømsø torg og Grønland som trafikkerte denne strekningen, før og etter jobb. Grønland var en egen bydel med mange innbyggere, fabrikker og butikker.

På den tiden var det vanlig at folk brukte grinda som signal for når de kunne passere. De var ikke så nøye med om lyset var grønt eller rødt. De passerte når grinda gikk opp. Denne dagen skjedde det en fatal feil. Mannen som styrte grinda, la ikke merke til toget på Vestfoldbanen fra vest. Han åpnet den når toget på Sørlandsbanen passerte fra øst mot vest. Verken han eller Signe Jacobsen la merke til at at det fortsatt lyste rødt.

Signe Jacobsen ble truffet av toget og revet med noen meter. Hun døde av skadene. Saken kom for retten. Signe hadde to foreldre som hun delvis forsørget. Retten kom til at både Signe Jacobsen og NSB hadde utvist uaktsomhet. Signe burde fulgt med på lyset, ikke bommen. NSB ble funnet skyldig i uaktsomhet fordi bommen var åpnet for tidlig. Retten dømte derfor NSB til å betale erstatning til Signe Jacobsens etterlatte.

Disse bildene viser jernbaneovergangen med bom og grind, slik den var da Signe ble drept. Bildene er tatt fra en rekonstruksjon.

4 døde i togulykke ved Sundhaugen

Drammens største togulykke fant sted i juli 1943. 4 døde og 15 ble hardt skadd. (Fotos: Norsk Jernbanemuseum)

På den tiden var det Norges største togulykke. 4 døde og 15 ble skadd da Vestfoldtoget sporet av ved Sundhaugen i Drammen kl. 17:40 5. juli i 1923.

Alle visste at Pølsesvingen var et kritisk punkt fordi Vestfoldbanen skar sør-vestover mot Smithestrøm og Danvik innover i landskapet ved Sundhaugen og Smithestrøm, mens Randsfjordbanen fortsatte i retning Mjøndalen. Banene hadde også parallelle skinner mellom Pølsesvingen for Drammen, fordi Vestfoldbanen eller Jarlsbergbanen som den het på den tiden, var smalsporet helt fram til 1949. Her måtte toget fra Vestfold senke farten, noe som toget også gjorde bare få minutter før endestasjonen Drammen.

Passasjerene på Jarlsbergbanen hadde reist seg fra setene og samlet sammen bagasje og klær det noen av passasjerene merket at det var som om vognene hoppet midt i svingen. Avisa «Fremtiden» intervjuet flere av passasjerene etter at den tragiske ulykken var et faktum, og de beskrev en fredelig togtur som i løpet av sekunder ble forvandlet til et mareritt:

«Da de fire vogne gled over krysset ved pensehytten, der hvor det brede spor krysset linjen, merket man nogen voldsomme rykk i toget, vogn nr. 3 og 4 blev formelig løftet opp og pressedes formelig inn i hinannen, samtidig som godsvognen slyngedes helt ut av sporet og ble liggende veltet. En uhyggelig knakende og braken av splintret tre, knuste vegger og tak, skjærende rop og jammer og lyden av jernlig brak, et par vogne løftes op, og straks efter kom det uhyggelige kor av smertesrop og jammer fra de mange sårede og kvestede. Postvognen, den tredje fra maskinen, kastedes av sporet og fremover med en så fryktelig kraft at den knuste selve veggen og taket på den forestående vogn».

En jernbanemann i pensehytta som var øyenvitne til ulykken kunne ikke se at det var noe galt før det plutselig hørtes et fryktelig brak. Jernbanevognen ble løftet av sporet med en voldsom kraft. Tre døde ble båret ut fra vrakrestene. Det var fyrbøteraspirant Einar Gulbrandsen (26) fra Sandefjord, Mathias Mathiassen (58) fra Nedre Eiker og fru konduktør Solum fra Kristiania. En fjerde passasjer døde av skadene senere.

Mange var hardt skadd: Inger Pettersen (26) fra Sandefjord, fotograf Eugen Andersen (38) fra Drammen, maskinist Martin Bakke (51) fra Drammen og hans sønn Thorbjørn (9) som svevde mellom liv og død i flere døgn. Han måtte amputere det ene benet. Politibetjent Elgesem kone Anna (53) var hardt skadd, det samme var Gunvor Thon (16) fra Eidsfoss som hadde pådratt seg hoftebrudd og var sterkt medtatt da hun ble brakt til Drammen sykehus. Jacob Johansen fra Drammen fikk brukket begge bena tvert av, mens Anna Sagatun, en tjenestepike fra Kragerø som arbeidet i Drammen, måtte amputere en fot.

Det var nærmere 200 passasjerer med toget, hvorav 15 var hardt kvestet. Et postbud som fulgte med postvognen, greide å samle sammen posten som lå strødd i skråningen ved Sundhaugen. Han bar posten egenhendig til Drammen postkontor, der han falt sammen med kutt og sår flere steder på kroppen. han var også kraftig mørbanket. Posten skulle fram.