På den tiden var det Norges største togulykke. 4 døde og 15 ble skadd da Vestfoldtoget sporet av ved Sundhaugen i Drammen kl. 17:40 5. juli i 1923.
Alle visste at Pølsesvingen var et kritisk punkt fordi Vestfoldbanen skar sør-vestover mot Smithestrøm og Danvik innover i landskapet ved Sundhaugen og Smithestrøm, mens Randsfjordbanen fortsatte i retning Mjøndalen. Banene hadde også parallelle skinner mellom Pølsesvingen for Drammen, fordi Vestfoldbanen eller Jarlsbergbanen som den het på den tiden, var smalsporet helt fram til 1949. Her måtte toget fra Vestfold senke farten, noe som toget også gjorde bare få minutter før endestasjonen Drammen.
Passasjerene på Jarlsbergbanen hadde reist seg fra setene og samlet sammen bagasje og klær det noen av passasjerene merket at det var som om vognene hoppet midt i svingen. Avisa «Fremtiden» intervjuet flere av passasjerene etter at den tragiske ulykken var et faktum, og de beskrev en fredelig togtur som i løpet av sekunder ble forvandlet til et mareritt:
«Da de fire vogne gled over krysset ved pensehytten, der hvor det brede spor krysset linjen, merket man nogen voldsomme rykk i toget, vogn nr. 3 og 4 blev formelig løftet opp og pressedes formelig inn i hinannen, samtidig som godsvognen slyngedes helt ut av sporet og ble liggende veltet. En uhyggelig knakende og braken av splintret tre, knuste vegger og tak, skjærende rop og jammer og lyden av jernlig brak, et par vogne løftes op, og straks efter kom det uhyggelige kor av smertesrop og jammer fra de mange sårede og kvestede. Postvognen, den tredje fra maskinen, kastedes av sporet og fremover med en så fryktelig kraft at den knuste selve veggen og taket på den forestående vogn».
En jernbanemann i pensehytta som var øyenvitne til ulykken kunne ikke se at det var noe galt før det plutselig hørtes et fryktelig brak. Jernbanevognen ble løftet av sporet med en voldsom kraft. Tre døde ble båret ut fra vrakrestene. Det var fyrbøteraspirant Einar Gulbrandsen (26) fra Sandefjord, Mathias Mathiassen (58) fra Nedre Eiker og fru konduktør Solum fra Kristiania. En fjerde passasjer døde av skadene senere.
Mange var hardt skadd: Inger Pettersen (26) fra Sandefjord, fotograf Eugen Andersen (38) fra Drammen, maskinist Martin Bakke (51) fra Drammen og hans sønn Thorbjørn (9) som svevde mellom liv og død i flere døgn. Han måtte amputere det ene benet. Politibetjent Elgesem kone Anna (53) var hardt skadd, det samme var Gunvor Thon (16) fra Eidsfoss som hadde pådratt seg hoftebrudd og var sterkt medtatt da hun ble brakt til Drammen sykehus. Jacob Johansen fra Drammen fikk brukket begge bena tvert av, mens Anna Sagatun, en tjenestepike fra Kragerø som arbeidet i Drammen, måtte amputere en fot.
Det var nærmere 200 passasjerer med toget, hvorav 15 var hardt kvestet. Et postbud som fulgte med postvognen, greide å samle sammen posten som lå strødd i skråningen ved Sundhaugen. Han bar posten egenhendig til Drammen postkontor, der han falt sammen med kutt og sår flere steder på kroppen. han var også kraftig mørbanket. Posten skulle fram.
Mykles.com: Om folk før oss 