Da Jens og Anne Christine giftet seg i Strømsø kirke 3. november i 1781, var det ingen som betvilte at det var en ung mann og en ung kvinne på Strømsø som hadde funnet kjærligheten og ville tilbringe livet sammen. Men to år senere kom det for en dag at det var to kvinner som hadde giftet seg, og det kunne verken byfogd eller biskop finne seg i.
Da Jens og Anne Christine giftet seg for 245 år siden, så kirken ganske annerledes ut. Den ble renovert i 1840. Men den store dagen for brudeparet inneholdt likevel mye gjenkjennelig: Skipene, døpefonten, lysekronene, altertavlen. Den store altertavlen er malt av Karel van Mander, datert 1667, samme år som kirken sto ferdig. Motivet omhandler nattverden, om svik og bedrag, om tilgivelse og forsoning.
Da det unge paret sto foran denne altertavla 3. november i 1781, strålte de av lykke. I kirkeboka ble det for alltid skrevet inn med fjærpenn at det var Jens Andersen Opsal som giftet seg med sin Anne Christine Mortensdatter. Jens gikk i mannsklær, slik han vanligvis gjorde. Han var regnet for å være en kjekk, mann, Jens – blond, slank og senesterk. Men han bar på en hemmelighet. Han levde som en mann, men han var ikke født gutt. I kirkeboka var han oppført med døpenavnet Maren.
Jens ble født på Gran i Hadeland i en stor søskenflokk. Faren var tømmerhogger, og Jens syntes det var mer stas å være med pappa i skogen enn å være med mamma og søstrene på kjøkkenet. Jens følte seg som en gutt i en jentes kropp. Da Jens ble stor nok til at klare seg selv her i verden, tok han altså navnet Jens etter en lillebror som gikk bort da han var liten. Det var på tide å søke lykken i hovedstaden.
Jens var uvanlig flink med hester. Jobben som kusk og vognmann brakte ham rundt i distriktet, også til Strømsø og Drammen der han møtte Anne Christine Mortensdatter. De flyttet sammen på Strømsø. Jens fikk arbeid på Svelvigen Glassverk og Anne livnærte seg som syerske.
To år etter bryllupet skjedde det noe mellom de to. Anne Christine gikk til presten for å få han til å annullere bryllupet. Hun hadde oppdaget at hennes mann egentlig var en kvinne, hevdet hun. Det skjedde da han en kveld kom så full hjem at hun måtte hjelpe Jens av med klærne. Det var da hun forsto at han ikke var en mann. Hun skildret et fornuftsekteskap der de ikke delte seng, men levde som venner under samme tak.
Jens’ versjon var helt annerledes. Han elsket Anne Christine, sa han, og han ble sjalu og desperat da hun levde et stadig mer utsvevende liv. Han hadde drukket seg dørgende full da han forsto at Anne Christine var blitt gravid med en hybelboer i huset de eide sammen, en matros som bodde hos dem når han var i land.
Etter at både presten og amtmannen hadde sett på saken, ble både Jens og Anne arrestert og satt bak lås og slå i Strømsø arresthus, som lå rett ved kirken, der menigheten i dag har kontorer. Tiltalen mot dem var bedrageri mot kirke og stat, en alvorlig sak.
Det var imidlertid noe i Jens’ forklaring som fikk folk til å stusse, og som får historikere til å stusse i dag. Jens var analfabet. Han hadde ikke gått en eneste dag på skole. Men han skildret sin egen seksualitet på en måte som kunne vært fortalt i dag. Han blir blant annet spurt om han er mann eller kvinne: «det kan jeg ikke svare på,» «jeg er nok litt begge deler.»
Anne Christine døde i arresten, som følge av en abort. En sønderknust Jens fulgte henne til graven, i ført mannsklær. Hans store kjærlighet var ikke mer. Jens, som overfor sine medfanger innrømmer at han var født kvinne og med navnet Mari, forklarte også at han var knust av sorg. Så plutselig en dag var han borte. Han var jo gjennom livet en mester i forkledning. I fengselet ble han betraktet som en kvinne, og måtte sone sammen med kvinner, men han rømte iført mannsklær. Han ble aldri tatt igjen. Forhåpentlig levde han et langt og godt liv som Jens.
Men historien slutter ikke der. Denne saken snakkes det naturligvis om, på byen, i kirken og blant de mektige. Presten på Strømsø var Peder Hesselberg. Han var også lokalhistoriker, og var kilden til skribenten Hans Strøm som skrev ned historien om det bemerkelsesverdige bryllupet i Strømsø kirke, i ukebladet «Samleren», nr 13 i 1787. Strøm var far til Hanna Strøm, gift Winsnes. Artikkel kom på trykk i et ukeblad i København, og derfor kjenner vi detaljene så lenge etterpå. Forbløffende er artikkelens tone. Jens ønskes all mulig hell og lykke.
