Av alle gravsteiner på vakre Strømsø kirkegård, er det en som skiller seg ut som et kunstverk og et internasjonalt kulturminne. Den kan ha vært designet og hogget ut bare ett sted i verden, på den lille øya Föhr i Nord-Friesland. Den er en «snakkende gravstein» som det bare fins noen få av i verden.
Den lille øya Föhr er ikke mer enn 12 kilometer lang og knappe 7 kilometer bred. Det bor 8000 mennesker der, og det høyeste punktet rager 13 meter over havet. Øya er tysk og befinner seg i Vadehavet i grenseområdet mellom Tyskland og Danmark, i delstaten Schleswig Holstein.
Innbyggerne på øya Föhr er gjennom historien blitt berømte for to ting: De var fremragende sjøfolk på de sju hav, og de etterlot seg noen helt spesielle gravsteiner som er kalt for «sprechende Grabsteine», eller snakkende gravsteiner på norsk. Årsaken er at gravsteinen er så rik på symboler og tekst at de forteller lange historier om hvem den døde var.
At en slik stein har funnet veien til Drammen, er spesielt, selv om skipper Jens Nickelsen slett ikke var den eneste sjømannen på Föhr som slo seg ned i norske havnebyer. Steinen er, som mannen selv, en blanding av tysk og dansk-norsk identitet.
Øverst på steinen ser vi et anker inne i en oval medaljong. Ankeret symboliserer yrket som kaptein og sjømann. Ankeret er et gammelt kristent symbol for håp og frelse. Bibelverset Hebreerne 6,19 omtaler håpet som «et anker for sjelen».
Livet er ofte sammenlignet med en sjøreise. Døden kunne fremstilles som at skipet har nådd sin havn og kastet anker.
Det mest iøynefallende på steinen er likevel ikke ankeret, men det kraftige utskårne tauverket som danner rammen rundt hele gravsteinen. Tauet er en markering av den avdødes liv til sjøs. Det var sjøen som var hans hjem, mer enn hjemstedet Föhr og hjembyen Strømsø.
Det som gjør steinen ekstra spennende er kombinasjonen av Föhr i Nord-Friesland, den danske språkformen og det fysiske gravstedet på Strømsø kirkegård. Det fins 265 «snakkende gravsteiner» på Föhr, og den mest kjente er den etter sjømannen og hvalfangsten Matthias Petersen, kalt «der glücklige Matthias» eller «Lucky Matthew». Symbolene på hans stein skildrer fru Fortuna og svømmende hvaler. Mathias døde i 1706, etter å ha endt livet til 373 hvaler. Mathias’ gravstein er også spesiell fordi den er skrevet på latin, mens alle de andre på øya er skrevet på høytysk.
Det er altså en forbindelse mellom kulturminnene på Föhr og gravsteinen på Strømsø i Drammen. Venner av den døde må trolig ha fått steinen lagd på Föhr og fraktet til Drammen. Steinen er gjort mer lokal, «fornorsket» så å si, med kortere tekst enn den som var vanlig på Föhr, men til gjengjeld inneholder den tung symbolikk. Den er uten tvil en snakkende gravstein og et spennende, verdig og vakkert kulturminne.
Nedenfor er gravminnet til hvalfangsten «Lucky Matthew» på Föhr.
