I oktober 1975 ble Norges første veibom etablert på Kjellstad, nederst i Lierbakkene.
For drammenserne var den hovedsaklig en pest og en plage mens den sto der. Den skape stress i hverdagen. Folk måtte kaste mynter eller poletter ned i kurver. Folk bommet og krabbet rundt bilen for å finne myntene igjen, samtidig som utålmodige bilister tutet og ropte.
Én luke var bemannet, og de som satt der kunne fortelle de underligste historier. Som Oslo-mannen som «bare» skulle til middag i Sandefjord, bommet på myntkastet, sendte kona ut for å finne mynten og tråkket hardt på gassen da bommen endelig gikk opp. Han passerte Holmestrand da han oppdaget at kona var gjenglemt.
Men i etterpåklokskapens klare lys bøttet den inn nesten 2 milliarder mye raskere enn offentlige budsjetter hadde maktet. Og pengene skapte nye Drammen som fortsatt høster priser og som vi alle er stolte av.
Kjellstadbommen ga med andre ord oss alle en leksjon i hurtig og radikal samfunnsbygging gjennom over tre tiår. Som Norges første ordentlige veibom på en stamvei (åpnet i oktober 1975 og nedlagt ved årsskiftet 2001/2002), etablerte den rammene for hvordan store samferdselsprosjekter i Drammen, Lier og Nedre Eiker ble realisert.
Bommen bidro til finansieringen av Drammensbrua (som drammenserne kaller Motorveibrua) og «Veipakke Drammen».
I løpet av de 26 årene den var i drift, passerte over 202 millioner kjøretøy. Det ble totalt samlet inn rundt 1,8 milliarder kroner.
Disse midlene finansierte ikke bare motorveibrua, men la også det økonomiske grunnlaget for store deler av det lokale veinettet i Lier, Drammen og Nedre Eiker gjennom «Veipakke Drammen».
Da bommen ble stengt, var prosjektene den skulle dekke nedbetalt, men den fortsatte å generere et betydelig overskudd. Denne «pengebingen» ble stående på bok i mange år, og utløste langvarige politiske drakamper.
I 2013 ble politikerne endelig enige om å frigjøre 100 millioner kroner fra denne potten til å finansiere utvidelsen av Bjørnstjerne Bjørnssons gate. Midler ble også overført permanent til sØvre Sund bru.
Kjellstadbommen lærte både innbyggerne og lokalpolitikerne i Drammensdistriktet hva bompenger betyr i praksis. Den enorme pengestrømmen beviste overfor myndighetene at brukerfinansiering var et ekstremt effektivt verktøy for å realisere samferdselsprosjekter raskere enn statlige budsjetter tillot.
Men samtidig ble også den evigvarende bompengedebatten skapt. Den dannet den politiske grobunnen for debattene som fulgte om å innføre en permanent bomring eller samferdselsbyepakke for Drammen for å løse de gjenstående køproblemene. Den pågår ennå. Nedenfor bilder fra bommens tid:
