Veghøvelen Drafn på norske veier fra 1925

Veghøvelen Drafn testes i Amtmann Breders gate i Nybyen 28. mars 1927. (Alle fotos: Norsk Vegmuseum)

Drafn, tegnet og produsert ved Drammen Jernstøperi, høvlet veier og måkte snø fra 1925 til langt ut på 1960-tallet.

Veghøvelen Drafns historie er fascinerende. Rett etter første verdenskrig ble det bygd veier over hele landet, men vedlikeholdet var så som så. Bøtter med pukk og sand og håndholdte snømåker tilfredsstilte ikke kravene til moderne veivedlikehold.

Statens Vegvesen importerte først en amerikansk veghøvel. I statene hadde de lang erfaring med veghøvling, helt fra de første høvlene ble produsert på 1880-tallet. De ble trukket med hestekraft. Den første motordrevne veghøvel ble konstruert i statene i 1919, og Norge importerte den første, av merket Wehr, i 1924. Men behovet for en norsk høvel som kunne brukes til både vei og snø, var påtrengende. Statens Vegvesen henvendte seg derfor til Drammen Jernstøperi & Mekaniske Verksted. Kunne de lage en protype?

Drafn-høvelen hentet navnet fra det norrøne navnet på Drammen, og ble bygd på en enkel stålramme og påmontert en Fordson traktor uten ratt og forstilling, bak på rammen som drivenhet. Den første ble ferdig i 1925. Den siste ble levert til Sande kommune i 1961. Høvelen hadde i denne tiden vært gjennom en rekke endringer med forskjellige typebetegnelser. En gikk under betegnelsen Ormen Lange på grunn av den lange avstanden fra førerhytta som satt helt bakerst på en lang og kraftig ramme, og frem til forhjulene.

Til sammen ble det produsert 292 høvler fra Drammens Jern hvorav 170 ble levert til Vegvesenet.

Fra store norske leksikon: «Drammens Jern var lenge blant landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang, og i perioder var «Støperi» Drammens største industribedrift. På sitt største, på midten av 1960-tallet, sysselsatte verkstedet rundt 700 personer. I 1970-årene hadde fabrikkområdet en strandlengde på 450 meter langs Drammensfjorden med eget kaianlegg for skipsanløp. Arealet var 70 mål, hvorav 22 000 kvadratmeter grunnflate under tak.»

Drafn testes i Undrumsdal sommeren 1926.
Drafn i «vinterdrakt», 1930.
Bilde fra test i Drammen i mars 1927.