Torgeir Vraas plass: mye historie på få meter

Begynnelsen på Konnerudgata i det som i dag er Torgeir Vraas plass på Strømsø. Foto Narve Skarpmoen ca 1910
Torgeir Vraas plass i dag, med sykkelvei og undergang mot Marienlyst.

Bildene overfor rommer så mye historie at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne. Men navnet Torgeir Vraas plass er i denne sammenhengen et nytt navn. Torgeir Vraa var en lovende og hardtarbeidende redaktør i den nye avisa Fremtiden da det øverste bildet ble tatt. Plassen ble oppkalt etter han i 1961.

Da det gamle bildet ble tatt, var dette et veikryss, der Tordenskioldsgate møtte Konnerudgata. Tordenskioldsgate eller Bakgata fra gammelt av, ble ikke avbrutt av Strømsø torg den gangen. Den fortsatte over torget og møtte Konnerudgata som den gangen først og fremst inneholdt hestetrafikk til sanatoriet og gruvene.

Til høyre på det gamle bildet ser vi en hage. Adressen var Konnerudgata 2, men på folkemunne ble eiendommen bare kalt Snippen. Der bodde byens mektigste menn fra midten av 1800-tallet, først den senere statsminister Christian Selmer og deretter byens mangeårige borgermester og stortingsmann Ole Rynning. Begge begynte som overrettssakførere i Drammen før de ble innvalgt på Stortinget. Selmer var også byfogd og magistrat (kommunedirektør) før han statsminister fra 1880.

Regjeringen Selmer havnet midt i en bitter feide om maktfordelingen mellom regjering og storting. I praksis var regjeringen underordnet Kongen, ikke Stortinget. Statsrådene behøvde ikke en gang møte på Stortinget for å svare på spørsmål eller forklare saker. Det gjorde Stortinget opprør mot. I 1884 måtte Regjeringen Selmer gå av, regjeringen ble underlagt Stortinget (folket) og parlamentarisme ble innført som styringsform. Selmer ble stilt for riksrett.

Da fotografiet ovenfor ble tatt, var det Ole Rynning som bodde i den herskapelige boligen. Han gikk av som borgermester i 1913, etter 22 år. På 1920-tallet ble en del av hagen skilt ut for å gi plass til Hotell Victoria, senere Victoria kulturhus. Boligen, eller restene av den, ble revet i 1979.

På det gamle bildet ser vi mange barn på en sølete vei. Det var stort sett sølete eller støvete veier den gangen. Noen få hadde brostein. Barna skyldes etter all sannsynlighet et friminutt på frøken Hollers skole til venstre på bildet.

Frøken Hollers private skole, kullet 1898-99, med lærere og elever.

Den to etasjers bygningen til venstre på bildet var altså frøken Emilie Hollers private barneskole. Emilie Holler var utdannet i Christiansfeld i Danmark og ansett som en faglig svært dyktig og moderne pedagog. Hun var visstnok den første i drammensskolen som brukte fonetikk (lydmetoden) for å lære barna å lese. Det var flere private skoler i Drammen rundt 1915. De forsvant på grunn av dyrtid og sterk prisøkning under første verdenskrig, samt politisk enighet om å satse på en offentlig fellesskole.

Det eneste som er likt da og nå er baptistkapellet Eben Eser. Vi vet ikke hvem som tegnet den. Den er særpreget og ble regnet for å være et svært vakkert kirkebygg. Fortsatt er den en fryd for øyet, men helt særpreget er den ikke. Det fins flere baptistkirker i Norge som likner, med rød tegl og hvit puss.