Den danske skolen i Drammen var kjent for å være nådeløs mot elevene som ofte måtte hente torturredskapene selv før de ble pisket og slått. En elev på denne skolen ble ødelagt for livet. Christian Holsts erindringer fra 1780-tallet, er i rystende lesing.
«Strømsø borgerlige skole» var det offisielle navnet. Privatskolen lå på hjørnet av Hesselbergs gate og Tordenskioldsgate. Den er for lengst revet, men den lå tvers over gaten før Strømsø kirke.
Den private Strømsø borgerlige skole hadde store ambisjoner på vegne av elevene. Det var embetsmennene sønner som gikk der, og elevene skulle utdannes til kommende embetsmenn. I dansketiden betydde det kommende studier på universitetet i København. Det var derfor denne skolen ble kalt for «danskeskolen».
Da prestesønnen Poul Christian Holst (1776-1863) ble sendt til Strømsø borgerlige skole i 1784, gledet han seg. Faren hans var en kjent prest og skolemann i Røyken og hadde store ambisjoner for sønnen.
Den borgerlige skolen var både en skolebygning og en leilighet for rektoren og hans familie. Den var også et internat, slik at tilreisende elever fikk tilbud skolegang, kost og losji. Det var altså i praksis en kostskole.
Da Christian Holst begynte på denne skolen var han bare åtte år. I tillegg til å lese og skrive, hadde han også timer i gresk og latin. Dette var et ambisiøst skoleløp for et barn som hadde mer enn nok med å lære seg regning, muntlig og skriftlig dansk, noe tysk og bibelhistorie.
Rektoren på skolen på denne tiden, Johan Ludvig Horn, var en ivrig bruker av fysiske avstraffelser. Han favorittvåpen var et bjerkeris, bundet sammen på en slik måte at de tørre, stive greiner ble rene torturinstrumentet. Han brukte også spanskrør som var lagd av lange, tynne stengler fra slyngende palmer. Materialet ble også brukt til møbler, kurver og kan spaltes til rotting.
Christian Holst ble pisket flere ganger, men han nevner spesielt to hendelser som gjorde skade på kropp og sjel. Den første var da rektor Horn var borte i to dager, og Christian fikk som lekse å oversette noen stiler til latin. Dette var stiler som allerede var skrevet på dansk, og det var derfor en ren oversettelsesoppgave, men på et språk han bare såvidt hadde begynt å lære.
Da rektor Horn kom tilbake til skolen og leste besvarelsen, ble han rasende. Han bestemte seg for å piske Christian like mange ganger som han fant feil i besvarelsen. Christian husket ikke etterpå nøyaktig hvor mange slag med pisken som det ble, men han var sikker på at det var over 20.
Den andre gangen skjedde dagen før seksagesima i 1787, da Christian var 11 år. Seksagesima var et gammelt uttrykk for det som i dag gjerne kalles Såmannssøndag eller Bibeldagen, 60 dager før påske. Christian ble da spurt om det greske navnet for «hånd», og det greide han. Men han ble usikker da han ble spurt om dativ-formen av å rekke ut hånden, på gresk. Det var ikke et enkelt spørsmål for en 11-åring, og da Christian ikke kunne svare, ble han tildelt en straff på ikke mindre enn 26 piskeslag.
Christian ble liggende på gulvet, blodig og forslått. Straffen var så nådeløs og brutal at elevene reagerte. Hva gikk det av rektor?
En av elevene hadde en tanke om hvorfor. Rektor skulle preke i kirken neste dag, på Seksagesima, og eleven hadde sett noen notater som rektor hadde lagt igjen. Rektors notater til prekentekst var helt uforståelige. Rektor Horn var kanskje ute av balanse. Hadde det tørnet for ham?
Etter denne mishandlingen ble Christian hentet hjem til prestegården i Røyken. Det var en puslete og skadet gutt som kom hjem. Han måtte bruke tid for å komme seg . Den utadvendte glade gutten var blitt engstelig og innesluttet. Heldigvis forsto foreldrene at han måtte bytte skole. Han ble derfor sendt til Kongsberg der han trivdes mye bedre og etter hvert til universitetet i København der han tok juridikum som beste elev på sitt kull.
Christian Holst ble en viktig strateg og bygger av embetsmannsstaten etter 1814. Han fikk flere ansvarsfulle embeter. Men skoleoppholdet i Drammen skadet ham for livet. Han hatet sosiale sammenhenger, selskaper og konversasjon. Rektoren i Drammen hadde skadet hans selvbilde og selvtillit for alltid. Christian tok en slags hevn og skrev om sine opplevelser, fordi han mente ingen barn skulle oppleve det han selv hadde erfart. Men det var først på slutten av 1800-tallet at det ble påbudt å registrere lærer-vold, og på enkelte skoler var spanskrøret eller linjal i bruk til ca 1950.
Mykles.com: Om folk før oss 