Kvinnene i denne vogna må ha følt at de var historiske denne oktoberdagen i 1909. De fikk lov til å avlegge stemme ved et stortingsvalg for aller første gang. Ikke til å undres over at de er rake i ryggen!
Bildet er tatt på Gyldenløves plass, og turen med hest var kort. Nærmeste stemmelokale var Latinskolen på Strømsø torg. Men så er det også stivpyntede kvinner i fotside kjoler vi ser, preget av stundens alvor. Søle og støv i veibanen skulle ikke ødelegge for den historiske dagen. Her ble fruene kjørt til døra!
Kanskje stusser leseren over årstallet, for den som husker godt, forbinder årstallet 1913 med allmenn stemmerett i Norge. Det er riktig, men stemmeretten ble innført gradvis. Allerede i 1901 fikk noen kvinner stemmerett ved kommunevalg. I 1909 fikk halvparten av kvinnene stemmerett ved stortingsvalg. Dette var kvinner som kom fra møblerte hjem, altså representanter for middelklassen og overklassen. I 1913 fikk alle stemmerett.
Valgdeltakelsen det året var på 64 prosent. Den store vinneren blant partiene ble Høyre som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og 64 seter i Stortinget. Dette første til at statsminister Gunnar Knudsen (V) gikk av og ble erstattet av Wollert Konow (H).
På bildet over ser vi stolte kvinner som har satt seg i hestedrosjen og er klare for den store anledning. Kvinnen på bildet nedenfor stråler som en sol. Bildet er sannsynligvis tatt på Latinskolen.
