Børsemaker Hans Larsen på Grønland solgte rifler over hele Europa, opprettet avdelingskontorer i Belgia og Kristiania, og imponerte både konger og keiser med sine ferdigheter som skarpskytter. Hans Larsen var en av sin tids beste våpenmakere. Han var en kreativ oppfinnersjel med 23 norske 7 belgiske patenter. Han solgte våpen i bøtter og spann.
Larsen var født i Aurskog, gikk i Børsemaker-læra i hovedstaden og kom til Drammen med fagbrev og godkjennelse som våpensmed i 1846. Da var han 22 år gammel. Han bodde først i madam Myhres gård på hjørnet av Nedre Storgate og Prins Oscars gate på Bragernes. Han var imidlertid på jakt etter ei smie som han kunne omdanne til våpenverksted, og fant smia til Knud Knudsen på Grønland. Smeden Knudsen hadde reist til Amerika, og hans historie kan du lese her.
Denne smia lå på ei løkke omtrent i nærheten av der Drammen politistasjon er nå. Der er det også en gatestubb som heter Børsemakergata, etter minnet om Larsens virksomhet. Larsens patenter var ettertraktede og staben av ansatte vokste snart til 8-10 mann. En av dem som jobbet hos Larsen i mer enn 30 år husket at den gamle Knudsen-smia hadde jordgulv og var utsatt for flom. Det kunne komme både ti og 20 centimeter med vann. Da hentet Larsen våpenkasser, og de sto på dem mens de lagde både våpen, ammunisjon og utstyr.
En av dem som gikk i læra her var Erik Jørgensen (1848-1896), en norsk ingeniør og våpendesigner som konstruerte Krag Jørgensen-geværet, sammen med Ole Herman Krag som var direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet ble solgt til forsvaret i både Norge, Danmark og USA. Børsemaker Larsen kjente dem begge, og måtte erkjenne at han ikke greide å lande de samme lukrative kontraktene med egne våpen, men han solgte godt til sivile kunder, og våpnene til Larsen hadde de beste skussmål.
Larsen var også en svært dyktig skytter. Han var også blant initiativtakerne til Eiker skytterlag i 1859 og Skytterlaget Riflen i 1860. Han ble skytterkonge i 1862 og vant hurtigskyingen på landsskytterfesten i 1868. Han mottok stipend for ndra til et internasjonalt skytterstevbne i Wien.
Der imponerte han slik at han keiser Franz Josef ba ham holde en egen oppvisning. Etter rykter fra den tiden skulle han ha forsøkt å kjøpe Larsens gevær til en pris som tilsvarte våpenets vekt i gull, men Larsen skal ha nektet. Akkurat den historien kan være litt for god til å være sann, men Larsen var en myteomspunnen mann som visste å begeistre. Av kongen mottok han både medalje og brystnål for sin virksomhet.
Larsen døde i 1907. Han hadde to sønner som begge ble børsemakere og skyttere som sin far. Den ene døde ung under en reise til London, og den andre drev virksomheten bare kort tid etter at Larsen døde. Familien Larsen lagde også haglekuler. De bygde to hagletårn, der kulene ble laget ved at de formet seg i fall fra stor høyde. Det første hagletårnet ble bygd på 1880-tallet, men brant etter kort tid. Det neste var et landemerke i Drammen, beliggende nederst Konnerudgata, til langt ut på 1920-tallet.
I dag har våpnene til bøssemaker Larsen høy verdi. Noen av riflene var svæt avanserte. Hvis du vil lese mer om dem og se fotos av dem, er det bare å følge denne lenken.
