Da noen av byens eldste graver ble åpnet i 1914, fant de noe merkelig. I de eldste kistene, datert tilbake til 1600-tallet og kanskje enda eldre, fant de blader, mengder av blader som ennå utstøtte en karakteristisk duft: Humleblader. Hvorfor store mengder av den urteliknende stauden humle i kistene? Det er det to svar på.
Det første svaret handler om overtro. Det andre om det stikk motsatte, nemlig noe svært håndfast og konkret. Det konkrete er enklest å besvare: Humle har den egenskapen at den legger fra seg en karakteristisk og behagelig duft. Den «renser» altså luften. Planten ble også brukt mot liklukt. Derfor, særlig hvis det tok mange dager fra dødsfall til begravelse, ble det lagt humleblader i kistene.
Humle hadde også den egenskapen, trodde man, at den virket beroligende og søvnfremkallende. Humleplanter har vært viktig i husholdningen tilbake til vikingtiden. Du ble straffet hvis du stjal humleplanter fra annen manns eiendom.
I gamle dager drakk folk humle-te for å få sove, og en spiste humle for å få ro i sjelen, for å dempe angst, frykt og for å få kontroll på nervene. Det var sin tids beroligende medisin. 1600-tallet var også en tid med mye overtro. Folk trodde på djevelen. Sykdom kunne være Guds straff. Folk var redde for det meste, og folk så spøkelser og overnaturlige vesener, stadig vekk. Humle, som også ble brukt til å ølbrygging slik også humle brukes i dag, var til daglig trøst.
Spøkelser tilhørte også hverdagslivet på 1600 og 1700-tallet. Folk trodde på gjenferd. Særlig på nattestider oppsøkte de døde levende mennesker, både for å gi meldinger og beskjeder, eller for å skremme. Slett ikke alle spøkelser var snille. Noen kunne vært hentet til den andre siden av djevelen selv, og de hadde ikke gode hensikter når de returnerte til jorden.
Derfor var den siste hilsenen til de døde at de måtte få hvile i fred. Humleblader kunne hjelpe dem til dette. Mengden med blader var heller ikke uvesentlig. Det gjaldt å legge så mange blader i kisten at den døde ble opptatt med å telle dem. Det skulle ta så lang tid å telle alle bladene at den døde ikke rakk å bli ferdig før dagslyset kom. De trodde at gjenferdene var oppe om natten og sov om dagen.
Humleplantene ble voktet og passet på som om den var kostbar medisin. Den vokser svært raskt, på det meste omlag 20 centimeter i døgnet. Urtehagene i Drammen på 1600-tallet var mange. Husene lå i tre rader nede mot vannet, mens urtehagene strakte seg mot åsen på hver side. Vi ser også at noen av de som drev disse hagene, tok navn etter dem. Ole Urtegårdsmann fra Bragernes, er for eksempel vitne i en drapssak på 1600-tallet.
Humle er ikke den eneste livgivende urten eller planten med medisinske egenskaper. Groblad, for eksempel, er det fortsatt mange som mener har rensende egenskaper. Den ble også brukt til å rense kutt og sår. Jeg husker ennå min bestemor fortalte meg at huggormen alltid søkte etter groblad hvis den ble skadet. Det var som om den forsto at da kunne den bli frisk igjen. Om det stemmer, vet jeg ikke.
Karveblomsten var også ettertraktet. Den måtte voktes daglig, for plutselig var det som om den eksploderte i frø, og frøene ble plukket den samme dagen. Hvis ikke var det for sent. Karven beskyttet mot mye, ble det sagt. Nybakte mødre fikk grøt med karve, for å beskytte både mor og barn. Mange trodde også at dersom kvinnene spiste mer karve enn mannen, så hindret det mannen i å være utro.
Karve har også en karakteristisk duft som det ble sagt at djevelen mislikte sterkt. Karve tiltrakk seg godhet, gode mennesker og Gud den allmektige. Det var også kjærlighetens blomst. Hvis en ønsket seg en god kjæreste som en kunne tilbringe livet sammen med, så gjaldt det å krydre maten godt med karve.
Timian var også en nyttig urt, men i tillegg hadde den magiske egenskaper. Blandingen av honning og timian gjorde at en kunne se syner. Hvis du lente deg tilbake, med gjenlukkede øyne, og smurte en blanding av honning og timian på øyelokkene, så kunne det hende at en så syner. Da kunne en også komme i kontakt med de underjordiske. Kanskje kunne en se huldra sitte ved et tjern og synge.
Brennesle er en plante med mange egenskaper. Den har et sviende og ubehagelig ytre, men ble likevel brukt mye til mat. Neslesuppe var og er en delikatesse. Den kunne også blandes med annet grønt, som neslekålsuppe. De brukte også brennesle til fiskegarn, fordi fibrene var så sterke, og de pisket ryggen med dem, som medisin mot ulike former for gikt.
Kanskje den aller mest anvendelige medisinurten var nok likevel kvann eller kvanne. Den renset blod og senket feberen, som er de mest kjente virkninger, selv om det også er flere. Den ble brukt mor de fleste plager, datidens paracet, så å si.
Dette var bare noen eksempler på urter og planter som ble brukt i gamle dager.
Mykles.com 