9. mai 1968 visste drammenserne at de våknet opp til noe helt nytt i den gamle tekstilfabrikken Teksals fabrikker i Tomtegata 36 på Brakerøya. Men de ante ikke Cash & Carry eller CC-senteret som det ble kalt, så til de dager skulle endre måten vi handler og bruker byene på.
Avisene var fulle av prangende annonser om «Norges største varehus», med 18 spesialforretninger i 36 bransjer. Disse bransjene ble spesifisert til matvarer, elektro, fargehandel, møbler, gardiner, klær, sko, jernvarer, gaveartikler, kosmetikk, renseri, hansker, hatter, vesker, kjøkkentøy, pels, ur, foto, optikk, en Narvesenkiosk, renseri og noen til.
Forretningene var fordelt på 12.000 kvadratmeter, og utenfor varehuset lokket 800 parkeringsplasser. Den kreative gründeren som sammen med en gruppe investorer hadde finansiert senteret het Frank Kaleb Jansen. Han la ikke skjul på at forretningesmodellen med å samle forretninger under samme tak ville føre til en reduksjon av prisene på mellom 10 og 50 prosent, sammenliknet med detaljhandelen i sentrum.
Modellen med å samle forretninger under samme tak i et varehus på gigantisk størrelse etter datidens målestokk, var imidlertid ikke helt ny. Jansen, som var i begynnelsen av 30-årene da han satset for fullt i Drammen kopierte svenskene som hadde hatt suksess med varehus. Han søkte bare etter et sted der han kunne sette i gang, og da konfeksjonsfabrikken Teksal gikk konkurs i Drammen, hadde han plutselig funnet drømmelokalet.
Da CC åpnet den dagen, 9. mai 1968, var det lange køer av både nysgjerrige og handlende. Men de forsto nok ikke helt hva de var med på. Fortsatt var varehusene, eller kjøpesentrene som vi kaller dem i dag, bare en ny og fiks idé. Det var ingen som kunne se konsekvensene av kjøpesentre i randsonen av bysentrene. Lenge var også CC ganske enerådende som gigantisk kjøpesenter. Det var først på 1980-tallet, da kjøpesentrene poppet opp utenfor bysentra over hele landet, at den nasjonale debatten kom om kjøpesentra versus sentrumshandel. Kjøpesentrene ble en farlig konkurrent til byenes sentrum, en debatt som fortsatt pågår i nesten alle norske byer, Drammen inkludert.
At Drammen var først, skyldtes altså mest en tilfeldighet. Gründeren hadde det også med at han sjelden ble lenge på ett sted og prosjekt før han kastet seg over noe annet. Slik ble det også denne gangen. Frank Kaleb Jansen gjorder suksess i Drammen. Et tiår senere var han en av initiativtakerne til Janco televisjon som knuste det norske telemonopolet, han drev lokal-TV for pinsemenigheter, diverse prosjekter i inn og utland, før han som 70-åring endte opp som nestleder i Kystpartiet, under ledelse av karismatiske Steinar Bastesen.
I 1972, fire år etter at CC åpnet, var det fortsatt under 50 kjøpesentre i landet. Revolusjonen i kunders handlemønster skjedde først på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, og ved årtusenskiftet var det flere enn 500 kjøpesentre i Norge. Denne utviklingen skjedde parallelt med andre store endringer i folks måter å handle på. Det var for eksempel over 9000 kolonialbutikker i Norge i 1970, og antallet var halvert ti år senere senere. Det skjedde som følge av at folk kjøpte seg bil og at kolonialforretningene fikk større utvalg, trengte mer plass og flyttet inn på kjøpesentre. Det var altså en revolusjon som startet på Brakerøya 9. mai 1968.
(Alle fotos: Knudsen foto/ digitaltmuseum.no)
Mykles.com: Om folk før oss 