Stikkord: Motorveibrua

Vognmann Evensen og gatebildet som forsvant med motorveibrua

Stadsvognmann Christian Evensen og hans kone Bolettes imponerende forretningsgård på hjørnet av Tollbugata og Bromannsgangen er ikke mer. Det forsvant da motorveibrua ble bygd. Da bildet ble tatt ca 1902, var det rundt 20 personer som bodde og virket i denne gården, dens bakgård og sidebygninger.

Gården inneholdt både vognmannsforretning, klesbutikk, kolonial, telefonsentral, bakeri og en liten kafé. Evensengården, som den ble kalt, hadde adresse Tollbugata 72, og dette var en del av et av Strømsøs eldste gatemiljøer med hus tilbake til midten av 1600-tallet. Det ble revet i begynnelsen av 1970-tallet for å gjøre plass til motorveibrua.

Bildet ovenfor forteller mye. Her ser vi vognmannen som stolt viser fram sin familie og det han eier og har oppnådd gjennom et hardtarbeidende liv. Christian og Bolette var jevnaldrende, begge født i 1846. De feiret et storslått sølvbryllup i 1898, da de begge var 52, og dette bildet er tatt noen få år seinere. Det kan vi se på den lille jenta til venstre på bildet, Harda Evensen, som kan være 5-6 år. Dette var Christian og Bolettes barnebarn som seinere giftet seg Skalstad.

En vognmann var jo både kusk og datidens drosjeeier. På bildet har Evensen nådd en posisjon som gjorde at han hadde kusker som kjørte hestene for seg. Gården var strategisk plassert for på den tiden gikk det ferje fra Bragernes via Holmen til Strømsø, med brygge rett nedenfor Evensensgården. På bildet viser en av kuskene, sønnen Ingvald Evensen, fram to flotte hester og en såkalt landauer, en hestevogn med kalesje som gjorde at passasjerer kunne sitte tørt og komfortabelt, uavhengig av vær. Ingvald er også ikledd uniform, som nok var forbeholdt de mest fornemme kundene.

Fru Evensen var en svært driftig forretningskvinne som gjorde vognmannsforretningen om til en gård med en lang rekke ulike butikker og servicetilbud, nøye tilpasset kundenes behov. Her kunne ferjepassasjerene ta en kopp kaffe iog spise kaker eller smørbrød. For de lokale innbyggerne i gata, startet hun både en kolonial og en klesforretning. Det var også hun som sørget for å få konsesjon på en av de første telefonkioskene i byen. Her kunne folk henvende seg for å ringe eller motta beskjeder. På bildet ser vi også ekteparets to voksne døtre, Maria (på trappa) og Hilda som står til høyre for ekteparet. Den unge kvinnen helt til høyre er en tjenestepike.

50 år siden Motorveibrua og Kjellstadbommen

Kjellstadbommen, Norges første veibom som var i drift fra oktober 1975 til nyttårsaften 2001.

Det er i dag, 4. oktober, 50 år siden Motorveibrua i Drammen ble offisielt åpnet. Kronprinsparet gikk hele brua på langs, 1891 meter, før kronprins Harald klippet snora med en tollekniv av sølv, omgitt av blant andre statsminister Trygve Bratteli, Liers ordfører, Drammens finansrådmann og fylkesmann.

Bak kronprinsparet rullet en kortesje av veteranbiler, og hele Drammen var naturligvis pyntet til fest. Tusenvis gikk over brua.

Dette skjedde altså 4. oktober 1975, og i noen dager fikk folk kjøre gratis over det som fortsatt er Norges lengste bru. I midten av oktober sperret Kjellstadbommen begge løp på E18 og Norges første og Nord-Europas største bomstasjon så dagens lys. Det fantes bommer også tidligere. Den første ble visstnok etablert i Kongsberg på 1700-tallet, og den første bybrua i Drammen ble finansiert av bompenger i 1813. Men dette var den første bommen som finansierte et helt veisystem, en veipakke.

Folk var ikke vant til slikt, og pengeinnkrevingen var ikke så enkel som i dag. Den gangen gjaldt det å ha 3 kroner tilgjengelig før man rullet ned vinduet og kastet myntene i kurven. På den måten unngikk man å kjøre i fila for manuell betaling, der det tok sin tid, særlig hvis noen hadde glemt lommeboka den dagen.

Dette var to historiske hendelser som fant sted parallelt. Motorveibrua sørget for å ta gjennomgangstrafikken ut av sentrum. Men dette omfattende grepet i byutviklingen hadde sin pris. Bomiljøer på begge sider av elva måtte rives, som for eksempel Hans Otto Røhrs hus på Brakerøya, Tomtegata 81, på hjørnet av Bragerhagen. Det gikk med 225 boenheter som følge av at Norges lengste bru skulle fram.

Dette bomiljøet på Brakerøya ble revet i 1970 for å gi plass til Motorveibrua.

Bomstasjonen på Kjellstad ble en gullgruve. Den sto i 26 år og samlet inn 1,6 milliarder kroner fra i alt 202 millioner biler. Til å begynne med ble folk stresset av bompengene. Det var ikke bare enkelt å treffe kurven, og rett som det var falt mynter ned på asfalten. Da gjaldt å åpne døra, samle inn mynter som gjerne hadde rullet inn under bilen, og i rushtiden ble folk stresset og tutet. Ja, i det hele tatt. Mange har sikkert minner fra den tiden.

De som satt i den manuelle bua hadde mange frodige historier å fortelle. Som for eksempel han som mistet flere mynter på asfalten, sendte kona ut for å samle dem opp og da bommen endelig løftet seg, så trykket han på gassen. Det var jo en naturlig refleks, men det var bare det at kona sto igjen, og det ble ikke oppdaget før noen kilometer var kjørt.

50 år siden, altså. Det var tider.

Motorveibrua fotografert på 1970-tallet.
50 år siden….