Thora Dalen ble hun kalt, og hun var bare 15 somre da hun fikk jobb på madam Reiffs pensjonat ved Blaafarveværket høsten 1883. Der møtte hun 20 år gamle Edvard Munch. Det ble et møte som forandret Munch og kunsthistorien, men hvem var egentlig jenta fra Modum som hjalp Munch til å skape sitt første mesterverk?
Vi er mange som har besøkt Blaafarveværket i sommer. Selv om denne bloggen handler om lokalhistorie i Drammensdistriktet, gjøres derfor et lite unntak her: denne artikkelen handler om et magisk møte mellom et geni og ei helt vanlig jente fra Modum.
Juvelen i årets utstilling er et maleri som ikke har vært vist på Østlandet siden 1920-tallet. Det er Edvard Munchs «Pike på sengekanten» eller bare «Morgen».
Munch debuterte på høstutstillingen 1883, samme høst som den etablerte kunstneren Fritz Thaulow inviterte unge og lovende kunstnere til det som ble kalt for Friluftsakademiet på Modum. Thaulow hadde familie der. Heinrich A. Thaulow grunnla Modum Bad. Naturen med Haugfossen og ren og klar høst- og vinterluft lokket. Dessuten hadde Thaulow fått en god pris på madam Reiffs pensjonat som lå på venstre side av Sigdalsveien mellom verket og Haugfoss- butikken som fortsatt står der. Pensjonatet brant i 1970 og ble revet to år senere.
Da Munch kom til Modum vinteren 83-84, var han en kunstnerspire på 20 år. Han ble sjarmert av den livlige og smilende jenta som effektivt beveget seg mellom etasjene på pensjonatet, redde senger og ryddet rom. Da Munch la merke til det lave og bleke lyset sive inn i vinduene på pensjonatets endevegg mot øst, så han med ett motivet han bare måtte male: den unge stuepiken, på sengekanten i rommet, vendt mot lyset.
Det var enklere tenkt enn gjort. Hun var så ung at Munch måtte spørre moren hennes om hun kunne sitte modell. Det fikk hun lov til, mot å betale henne godt for jobben. Det var penger Munch ikke hadde. Han skrev derfor til en tante som lånte han 45 kroner. Det tilsvarer omtrent 3500 kroner i dag.
Thoras mamma fulgte med på prosessen, som anstand. De hadde ikke så godt ord på seg disse «bohemene og rabulistene» som plutselig hadde dukket opp i nærmiljøet på Haugfoss. De drakk og festet, og noen var mer utagerende enn andre. Madam Reiff hadde møtt Munch tidligere og ga uttrykk for at hun mislikte ham. Hun hadde ti barn og praktiserte streng oppdragelse. Hennes avdøde tyske mann, byggmester Reiff fra Bayern var kommet til Norge som en av byggelederne for Det kongelige norske slott. Der var det ingen rom for slinger i valsen.
Om Munch allerede var betraktet som en litt rufsete kunstnersjel, sto det enda verre til med hans beste venn, bohemen og festløven Kalle Løchen. Interessant er likevel hans skildring av pensjonatets bryggerhus der kunstnerne var henvist for å male. Selv om motivet ble oppfattet som provoserende i samtiden (fordi det fokuserte på noe så alminnelig og hverdagslig som en flaske øl og et vaskevannsfat), gir det et godt inntrykk av kunstnernes arbeidsværelse og atelier og vinteren utenfor:
Thora Dahlen ble hun kalt, født 25. oktober 1868 på Haugfoss i Modum. I mange bøker og avisartikler og på Blaafarveværkets nettsider står det at hun var 16 år da Munch malte henne. Hun var altså bare 15. Thoras bestefar Johannes Thostensen (han skrev navnet uten «r) bodde i ei lita grend på den andre siden av elva for Blaafarveværket, litt nærmere fossen. Den grenda het Dalen, og flere av de som bodde der, tok derfor navnet Dalen eller Dahlen. Johannes ble far til flere barn, blant dem Thoras far Torsten Johannesen Dahlen, også han verksarbeider. Thora ble døpt Thora Emilie Thorstensen Dahlen. Hun brukte imidlertid ikke navnet Dahlen i voksen alder. Helt til sin død insisterte hun på å bli kalt Thora Thorstensen, gift Nymoe.
Møtet mellom den unge jenta, hennes mor og lokalmiljøet på Haugfoss, gjorde noe med Munch. Han følte seg lykkelig, glad og oppstemt. Han skrev at han hadde festet med lokalmiljøet, deltatt på et spleiselag der folk tok med seg mat og drikke til festen. Han hadde hatt det «fortreffelig» og danset og hatt det moro til klokken var halv fire om morgenen. Han trivdes sammen med «the locals».
Det skjedde noe med Edvard Munch i Modum. «Blir det ikke noe av bildet, gjør det likevel ikke så mye. Jeg har hatt godt av å reise hit opp», skrev han.
Men det ble noe av bildet. Bildet ble et svært godt gjennomført naturalistisk lys- og atmosfærestudie. Det viser en halvpåkledd Thora på sengekanten som tar på seg sokker en tidlig morgenstund. Munch forklarte bildet slik: «Det er lyset!» skrev han, og han utsatte hjemreisen og ble igjen på pensjonatet for å bli ferdig.
Vi ser morgenlyset falle inn gjennom vinduet til venstre, mot de koboltblå veggene, sammen med alt det hvite sengetøyet i pensjonatet. Lyset skinner gjennom karaffelen og glasset som står i vinduskarmen og former Thoras kropp. Det skimrende lyset i værelset tilfører det ellers hverdagslige og stillferdige motivet et nesten sakralt og høytidelig preg, og viser at selv dagligdagse gjøremål kan ha sin skjønnhet
Munch visste han hadde skapt et mesterverk, men folk ville ikke ha slik kunst på veggene. Jente på sengekanten, det var da ikke kunst? Fritz Thaulow kjøpte bildet av Munch for 100 kroner. Kunstkjenneren og fabrikkeier Rasmus Meyer kjøpte det av Thaulow, og i dag er det offentlig kunst som ikke er til salgs. Hadde det vært det, ville det vært et kunstverk for de aller rikeste.
Vi vet ikke hva Thora tenkte da hun satt modell for Munch, men hun valgte en motsatt livsvei enn de kvinnene som søkte mot hovedstadens bohem- og kunstnerliv. Hun ble på Haugfoss hele livet, giftet seg med en stødig og solid kar, Hans Petter Nymoe, også han fra lokalmiljøet. Han var funksjonær ved Haugfoss tresliperi og underoffiser. Som underoffiser og fanejunker gjorde han seg bemerket med strålende humør og inspirator for både soldater og offiserer. På Haugfoss var han også et midtpunkt i lokalmiljøet, æresmedlem i sangkoret og godt likt.
De bosatte seg på eiendommen Ro som lå nederst på Nymoenveien. Der bodde de hele livet, med en stor barneflokk. Hans Petter døde i 1930, Thora 20. juli 1941, nær 73 år gammel.
Mykles.com: Om folk før oss 