Stikkord: Leif Blackstad

De var unge og forelsket, søstrene Aslaug og Gunvor Evjen. De tilbrakte påsken 1934 i Drammensmarka sammen med sine kjære, Finn Blackstad og Jonas Lie. Den første skulle bli byens avholdte rådmann.

Det var rett nord for Tverken, i hytta «Mona Lisa» at påskedagene ble tilbrakt. Søstrene Evju var ressurssterke jenter som kom fra en musikalsk familie. Blackstad (32) og Lie (34) var begge jurister. Blackstad var formannskapssekretær i Drammen kommune, Lie politijurist i Statspolitiet i Oslo. I tillegg skrev Lie spenningsromaner. Mannen bak kameraet er Blackstads storebror Leif som var sivilingeniør i Norges Statsbaner.

Det var altså kjappe hoder som samlet seg i lyset fra parafinlamper etter skiturene dypt inne i marka. Lie var i skilsmisseforhandlinger med sin kone og så fram til å gifte seg med den anerkjente sangerinnen Gunvor fra Drammen. Men det ble nok også snakket politikk. Hitler var kommet til makten året i forveien og Lie hadde allerede vært i Tyskland. Han var blitt en glødende nasjonalsosialist og han var preget av jødefiendtlige holdninger i familien.

Senere skulle livet gå svært forskjellig for denne vennegjengen. Mannen bak kameraet, Leif Blackstad, ble motstandsmann og regionsjef i NSB. Broren Finn ledet det stille motstandsarbeidet på rådhuset gjennom krigen. I 1946 ble han administrativ toppsjef i kommunen. Det var han som staket opp kursen for Drammens sterke vekst de neste tiårene. Brødrene var også ivrige markatravere og sørget for å åpne marka for alle gjennom stier og skiløyper. Leif Blackstad var i flere tiår et sentralt medlem av Turistforeningen.

Jonas Lie ble minister hos Quisling og i begynnelsen av krigen var de rivaler. Lie var mer tyskvennlig enn Quisling og ville ha en røffere linje. Quisling vant denne interne maktkampen og lot deretter Lie få store friheter, men de stolte aldri på hverandre. Quisling ble henrettet for landssvik etter krigen. Det ville Lie blitt også, om han ikke i fredsdagene hadde tatt sitt eget liv.

Den aller mest interessante personen på disse bildene er kanskje likevel Gunvor Evju som senere samme år skiftet navn til Gunvor Evju Lie, et navn hun beholdt hele livet. Gjennom krigen var hun hjemmeværende husmor i familiens villa på Hvalstad i Asker. Hun tok vare på barna mens ektemannen reiste land og strand rundt. I begynnelsen av krigen hendte det at hun sang på møter der mannen deltok. Hun sang gjerne nasjonalromantiske verk, ofte ikledd bunad. Nasjonaldrakter var ikke forbudt, men NS-miljøet var ofte skeptisk til slike nasjonale symboler: er hun med oss, eller ikke? Det var dette spørsmålet som hvilte ved henne gjennom hele første halvdel av krigen. Hun bar bunaden med nasjonal stolthet, som om den var en strengt ulovlig rød topplue eller en binders på jakkeslaget.

Trolig var hun hele tiden sterk motstander av ektemannens politiske linje, men hun var i den vanskeligste situasjonen en kunne tenkte seg. Hun måtte ta hensyn til barna, ikke bare for familiens skyld, men også å beskytte dem mot Jonas Lies svingende humør og alkoholisme. Skilsmisse var uaktuelt. Kanskje var hun glad i mannen sin også. Men i 1942 sluttet hun helt å opptre på stevner og møter sammen med ektemannen. Det må ha vært vanskelig, fordi det manglet ikke på tilbud og forsøk på overtalelser. Hun var en av landets mest kjente stemmer. Men det stoppet ikke der. Hun var så etterspurt at det samme år gikk ut en melding fra NS propagandakontor til samtlige av landets aviser: Sangerinnen Gunvor Evju Lie skal ikke lenger omtales i media. Det var forbudt å nevne hennes navn.

Hva hadde skjedd? Hun må ha vært så steil at hun trosset både ektemannen og hele NS-ledelsen. Hun sa nei til dem alle, med rak rygg. Derfor gikk hun også helt klar i rettsoppgjøret. Sterk dame, Gunvor Evju.