Da rasjoneringen på biler endelig tok slutt

Folkevogn Boble og Volvo av type PV og Amazon var bildrømmen for mange da rasjoneringen på biler endelig tok slutt høsten 1960.

Isbergs verksted på Bangeløkka i 1958.

Rasjonering av varer fortsatte etter krigen på grunn av varemangel i hele Europa. I årene etter krigen var det bare øst-europeiske merker som ble omsatt fritt. Derfor var det mange biler av merke Pobeda, Moskwitch, den putrende Wartburg og Skoda å se i gatene. Folk så misunnelig på taxi-sjåfører og øvrige yrkessjåfører som var unntatt rasjoneringsordningene.

På slutten av 1950-tallet var folk dyktig lei rasjoneringen på privatbiler. Både bilbransjen og privatpersoner posisjonerte seg før det store slippet. Ford Motor Norge åpnet for eksempel i september 1960, bare dager før rasjoneringsordningen ble opphevet. Store mengder av den folkelige Anglia bare ventet på kunder.

Volvo var i en særstilling. Den såkalte Volvo-avtalen innebar at norske bedrifter fikk lisenser til å produsere deler til Volvo. Kongsberg Våpenfabrikk produserte for eksempel bakakselen til Volvo Amazon. Fra 1958 drev dessuten Volvo med storstilt markedsføring, og da slippet kom i oktober i 1960, var Volvo allerede etablert med forretning i Tollbugata og verksted på Bangeløkka i Drammen.

Det hjalp selvsagt at Volvo hadde lagd to modeller på rad som falt i svært god smak. Både PV og Amazon hadde truffet den amerikanske nerven blant folk på den tida.Volvo PV 544 (1958) var en mer moderne utgave enn den tidligere PV 444. Volvo Amazon var også kommet i 1957, men fikk en ny modell i 1958, med en ny og bedre girkasse.

Både Ford og Volvo solgte bra, men ingen kunne den gangen matche tyske Volkswagen og da særlig Type 1, bedre kjent som Bobla. Den var suveren markedsleder gjennom hele 1960-tallet. Allerede i 1960 sto den for over 22 prosent av det totale personbilsalget, og rekorden var i 1969, da det ble solgt over 16000 «bobler» i Norge. De nærmeste konkurrentene var nettopp Ford Anglia og deretter Cortina, Volvo Amazon, Opel Rekord og Renault Dauphine.

Bilen endret folks liv. Leilighetene som det ble solgt tusenvis av på 1950-tallet, hadde ikke parkeringsplasser. De var ikke etterspurt. Folk flest levde i gang- eller bussavstand til butikk og arbeid. I 1960 hadde under 15 prosent av norske husstander bil. Det tallet var økt til over 50 prosent i 1960.

Ford Anglia venter på ny eier i 1960.
Isbergs bilforretning i Tollbugata 22, fotografert i 1958. Utenfor står en Volvo PV og bygningen til venstre (Tollbugata 20) huser Bølgen konditori.