Da bilen bestemte hvordan byen skulle være

Bruenden på Bragernes 1960, en spaghetti av biler, mennesker, hest og kjerre.

1960-tallet var bilens tiår i Drammen. Den la premisset for all byutvikling. To bildet, ett fra begynnelsen og ett fra slutten av 1960-tallet, forteller mer enn tusen ord at det var bilen som bestemte.

Mens 1950-tallet var boligvekstens år i Drammen, var det bilen som la premissene i tiåret etter. E18 og E76 suste gjennom byen, sistnevnte også gjennom Engene, Hauges gate og Rosenkrantzgate. Opptil 20.000 biler i døgnet dundret forbi rådhuset og øvre torg. En historie fra den gangen forteller om en fortvilet drammenser som forsøkte å krysse Engene en fredag ettermiddag. Etter gjentatte mislykkede forsøk ropte han over til en kar som forsøkte å bevege seg motsatt vei: «Hvordan i all verden kom du deg over?» ropte han. «Jeg er født her», var svaret.

1960-tallet var tiåret som så begynnelsen på et helt nytt tranfikkmønster i Drammen. Holmenbrua ble bygd først, og deretter Strømsøbrua. I tillegg startet planleggingen av Motorveibrua som ble innviet i 1975. Bildet over viser hvordan bruenden var i 1960, med veier i alle retninger og en stakkar som står midt oppe i spaghettien.

Vår hukommelse er dessuten kort. På bildet ser vi i retning Honnørbrygga og det området som i dag huser Skutebrygga. Det området var en gigantisk parkeringsplass så sent som i 1999.

Bildet nedenfor tilhører Byarkivet og stammer fra Karin Pihls samling. Det er angivelig tatt i 1969. I tillegg til den vanlige trafikkorken en fredag ettermiddag, viser den også Kaffistova som serverte kjær husmannskost og dessuten hadde rimelig overnatting å by på.

Mange husker denne tiden som en periode med mye forurensing, svevestøv og dårlig luftkvbalitet. Det er riktig, men det var ikke bilen og trafikken som var den verste synderen. Det var røyken fra papirfabrikkene på Grønland som var en verste kilden, og utover 1970-tallet var det faktisk en bedring av luftkvaliteten i Drammen.

Men det var likevel bare et tidsspørsmål før store grep måtte gjennomføres, og det kom med Veipakke Drammen som ble banket gjennom i 1991. Det var først da at mye av gjennomgangstrafikken kunne loses vekk fra sentrumsgatene, at byen igjen kunne vende seg mot elva og visjonen om Elvebyen steg opp fra brosteinen og asfalten.

Krysset Engene / Amtmand Bloms gate. Hjørnebygget er Engene 4, sett fra Rådhuset i 1960 (foto: byarkivet Drammen kommune/ Karin Pihl)