Jakten på edle dråper under krigen

Dette fotografiet av tørste drammensere som stormer Vinmonopolet i 1942, er kjent langt utenfor landets grenser. Men hva er historien bak bildet av de tørste drammenserne?

Først myndighetenes versjon, her gjenfortalt i en notis i drammensavisene i juli 1942: «For en tid siden innførte politiet forsøksvis den ordning at køer foran Vinmonopolet var forbudt før klokken 06.00 om morgenen. Da det imidlertid har vist seg at denne ordningen medførte forskjellige uheldige følger, har politiet opphevet denne bestemmelse. Fra torsdag 16. ds vil det således være adgang til å stille seg i monopol-kø også før klokken 06.00 om morgenen.»

Politiet åpnet altså for timelange polkøer. Under krigen åpnet Polet allerede klokken 07:30. Lenge var det forbudt med polkø. Det ble sett på som er sikkerhetsrisiko at folk samlet seg på ett sted. Derfor vandret folk fram og tilbake i gata i minuttene før Polet åpnet. Det kunne være et hundretalls kunder som gikk i sirkel eller til og fra, for å posisjonere seg slik at de var blant de første da klokken var slagen og døra åpen. Stemningen ble nervøs, det kunne oppstå munnhuggerier og regelrette slåsskamper blant folk som jaktet på en flaske brennevin.

Derfor ble polkøene innført, og det hendte at folk samlet seg allerede ved fem-tiden om morgen. Men kø-kultur er vanskelig, og dette leserinnlegget i Drammens Tidende fra 10. mars 1942 sier sitt: «I køen foran polet kommer folk og stiller seg i den gale enden av køen. Noen kommer ved 9-tiden og setter fra seg en veske, tar en tur opp på kaffistova og varmer seg på en kopp surrogat og vender så tilbake til køen når klokken begynner å dra seg mot 11 og tar plass ved vesken som står for tur til å komme inn. Andre byttes på med å stå i køen. Slikt er da for galt! De som er i besittelse av god tone og som har stått i køen på sine respektive plasser og tror de ligger godt an, de ligger temmelig dårlig an når døren åpnes. Var det for meget forlangt at et millionforetagende som Vinmonopolet holdt en politimann til å holde orden i geleddet?»

Et leserinnlegg fra 3. juni samme år stiller et betimelig spørsmål: ««Ville det ikke være en bedre ordning om kødannelse utenfor Vinmonopolet ikke var tillatt før tidligst et kvbarter før dørene åpnes? Hvorfor skal flere hundre mennesker stå og henge der i over to timer?»

Folk var tørste under krigen. De trengte å ha noe å trøste seg med, og hjemmebrent var vanskelig å oppdrive da både sukker og gjær var under rasjonering. Polet var stengt i noen måneder i 1940, men deretter gikk produksjonsanlegget på Hasle i Oslo for fullt. Det ble imidlertid lite av både sprit og vin. Derfor oppsto det varemangel og køer av folk som ville kjøpe flasker med godt brennevin. I og med at det var størst mangel på bestselgerne whisky og cognac, blandet polet inn norsk potetbrennevin i disse produktene. Dette ble kalt «forskåret brennevin».

Større vanskeligheter for spritproduksjonen ble det i 1941 da det oppsto matmangel og alle poteter måtte gå til mat. Det ble derfor forsøkt ulike erstatninger. Polet oppdager at de kunne bruke sulfitt, et biprodukt i celluloseindustrien, til spritproduksjon. Dette ble kalt for «plankesprit.» Den var ikke akkurat for fine neser, men definitivt bedre enn hjemmebrenten som ble produsert. Likevel ble den ofte kalt for «nakkeskudd», med tanke på hvilke bakrus den skapte.

Bildene nedenfor viser også samme sted samme dag, med politiet som observatører. Bildene er utlånt fra Arve Wiborgs familiealbum. Fotograf er ukjent. Bildet er tatt i Torggata i retning torget. Til venstre (nr 10) var den gangen Kofano-gården der Vinmonopolet hadde lokaler, og vis-a-vis Centralgaragen der Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) holder til.