Motstandslederens grav gis ny verdighet

Da jeg fant motstandslederen Ahlert Horns grav på Bragernes kirkegård sist sommer, ble jeg trist til sinns. Hans siste hvilested var i sterkt forfall og steinen så skitten og gjengrodd at det var umulig å lese hans navn. Gravstedet sto også i fare for å bli slettet.

Var dette vår takk til Drammen og Buskeruds fremste krigshelt? Nå, når deler av Europa igjen er i flammer: er det slik vi skal minnes lederen for de offisielle hjemmestyrkene under krigen? Han, som med stor fare for egen sikkerhet, fra en kjeller i Øvre Storgate styrte en styrke på nesten 3500 menn og kvinner?

Jeg delte min frustrasjon på Facebook, og det manglet ikke på reaksjoner. Mange satte pris på mitt utspill og ville bidra med støtte. Blant de første som tok kontakt var daglig leder Pål Strand i Sparebanken Øst og Aleksander Kollen i Buskerud Begravelsesbyrå, som igjen formidlet kontakt til John Berntzen i Buskerud Monument og kirkevergen i Drammen.

Når graven er fredet, er det ikke tillatt å gjøre andre endringer på graven enn å gjenopprette gravsteinen slik den opprinnelig var. John Berntzens oldefar var den som opprinnelig hugde steinen i flott Solberg-granitt. Det skjedde på 30-tallet. Nå er steinen slik den opprinnelig var, for nesten 100 år siden.

Horn valgte selv å bli gravlagt samme med sin første kone. Han ble enkemann i 1972. Jeg tenkte først at det var litt merkelig å pusse opp en gravstein der krigshelten Horn har en beskjeden plass på steinen, mens hans ukjente svigerfar har hedersplassen, han som steinen først var hugget for. Nå, i ettertid, ser jeg annerledes på det. Horn var en beskjeden mann. Som flere andre krigshelter valgte han å tie om egen innsats. Han visste at noe var større og viktigere enn ham selv. Motivasjonen for hans motstandskamp var et håp om at hans to barn skulle vokse opp i et fritt Norge. For det var han villig til å ofre alt. Med denne ydmykheten i bunnen, synes jeg steinen passer hans ettermæle.

Det gjenstår nå 3 ting: Steinen skal rettes opp. Den står nå litt skjevt. For der andre: Kirkevergen har gitt tillatelse til å montere et skilt med en QR-kode på steinen med informasjon om hvem Horn var og hva han betydde for frihetskampen i Buskerud. Sist, men ikke minst, skal det opprettes et legat med en sum penger som skal drifte gravstedet og sørge for friske blomster og en grav verdig en av få virkelige helter, i all uoverskuelig fremtid.

Tusen takk til alle som bidrar. Jeg er også glad for at Forsvaret har ytret ønske om å bidra til legatet og vedlikehold av gravstedet.

Til slutt: sist uke som den nye steinen ble montert, døde Horns datter Randi som var bosatt i Danmark. Gjennom hele krigen bar Horn bilde av henne og sønnen Rolf i skjortelomma.