Stikkord: Tollbodøya

Bykart over Desiliteren på Strømsø, en småbåthavn i sentrum

Desiliteren var en populær småbåthavn som dette hageselskapet nyter synet av.

På bildet ovenfor er det hageselskap ved Desiliteren, der det nå bygges leiligheter vegg i vegg med Tollboden Home Hotel. Boligprosjektet viderefører det gamle kallenavnet fra 1870-årene.

Nå er det bare en flik igjen av Desiliteren, mens det opprinnelig var en grunn bakevje som strakte seg fra hotellet og nesten helt til Webergs gate i nærheten av Brunosten, et annet Petter Stordalen-hotell. Offisielt het den trange og grunne evja egentlig Webergspollen, men alle kalte den Desiliteren.

Desiliteren oppsto tidlig på 1870-tallet da det ble bygd en molo for skinnene til den nye Drammenbanen. Det er tvilsomt om noen i det hele tatt tenkte på småbåthavn da de la jernbaneskinnene på en steinfylling i elva, men faktum var at Drammen fikk en populær og velbrukt småbåthavn helt av seg selv og uten å løfte en finger.

Sommernetter kunne en høre latter og sang fra småbåtene der det var fest, dans og moro. Det var trekkspill og felespill på brygga, og folk kom langveisfra for å få med seg sommerfestene langs Desiliteren. Her møttes folk fra Hokksund til Holmsbu. Gikk en tom for noe, kunne en bare rusle til kneipene i sentrum. Det var aldri langt til neste fest.

Desiliteren hadde sin storhetstid i første halvdel av forrige århundre. Etter hvert som byen vokste, var det behov for arealer. Desiliteren lå der fristende og ubrukt for utbyggere og kommuneingeniører, og i slutten av 1950-tallet var området på det nærmeste fylt igjen. Båtfolket protesterte, men måtte snart innse at slaget var tapt.

På bildet nedenfor, som trolig er tatt i begynnelsen av 1920-årene ser vi innover i Desiliteren, altså i retning Strømsø torg. Her ser vi seilbåtene ligge tett. Bildet er tatt med vidvinkel, slik at Desiliteren framstår som bredere og større enn den virkelig var.

Kartet nederst fra 1906 viser tydelig Desiliteren slik den framsto før gjenfyllingene begynte. Vi ser Holmen (på kartet kalt Møllerholmen) som på den tiden var skilt fra badestedet Risgarn som hadde en praktfull badestrand med hvit sand. Risgarn har en lang molo bygd av steiner, bjørk og bjørkeris (Risgarn eller Risgjerdet, navnet går helt tilbake til 1600-tallet da Strømsø havn ble anlagt, og moloen ble bygd for å hindre at sand fylte skipsleia.)

Vi ser også Tollbodøya, på kartet rett til høyre for Holmen. Den var en øy eller en holme på denne tiden. Fortsetter vi blikket i retning bybrua, så ser vi Desiliteren, med litt forstørret. Vi ser den begynner omtrent der Strømsø kirkegård er, og den når nesten fram til jernbanestasjonen.

Rett utenfor «forstørrelsesglasset» ser vi en svart strek som ender opp rett i nærheten av bybrua. Det er Flisebekken, en del av et system med bekker og elv som skilte området fra fastlandet. Derfor navnet Strømsø eller Strømsøy.

Elveidyll ved Tollbodøya en septemberdag i 1904

Denne ukas fredagsbilde ble tatt 12. september 1904, en mandag, for 121 år siden. To unge gutter ror en pram, Drammenselva er stille, og vi ser ei bru som forlengst er borte.

Brua som vi ser, sto ferdig i 1839 og ble værende der i over hundre år. Den skulle vært bygd i stein, men kommunens økonomi var stram den gangen også, og en endte opp med en rimeligere og spinklere trebru. Den fikk navnet Tollbodbroen, og den forbandt fastlandet på Strømsø/Rundtom til Tollbodøya som var dels havneområde, dels kjerr og kratt og dels en fotballøkke, til stor glede for barn og unge som brukte denne øya til lekeområde.

Elva, eller kanalen, som vi ser, het Solbergelva, og her var det yrende liv hele sommeren, med guttunger og prammer. Fortsatt var det viktigste fremkomstmiddelet båten. Sykkelen ble allemannseie 20-30 år senere.

Strømsø så helt annerledes ut den gangen, med bekker og elver på kryss og tvers. Brua og Tollbodøya er borte, men nederst i denne artikkelen kan du studere et kart fra 1880 som viser både Holmen og brua, slik at du kan plassere motivet i dagens bybilde.

Bildet er tatt av fotografen Anders Beer Wilse og det tilhører Norsk Folkemuseum. Bildet er av forbløffende teknisk kvalitet, sylskarpt og med stor detaljrikdom. Derfor blir det gamle bildet ekstra livfullt. Fotografen reiste Norge på kryss og tvers i begynnelsen av forrige århundre, og er en viktig kilde til å forstå norsk dagligliv anno ca 1900.

Bildet viser to alvorlige gutter som møter blikket til fotografen. Kanskje skulle de vært på skolen, men valgte leik på øya i stedet? Prammen er en Holmsbupram, og ikke en Nedsetterpram som var vanlig oppover i elva. Holmsbuprammen var i bruk i fjorden, hadde flat bunn og var enkel å legge til på holmer og skjær. Den hadde også butt ende.

Jeg legger merke til at jeg skriver i fortid, men heldigvis holdes både kyst- og elvekulturen vedlike, slik at entusiaster produserer fortsatt både Holmsbuprammer og Nedsetterbåter.

Veier, både til vanns og til lands, gikk annerledes den gangen. Gatebildet var egentlig formet av Daniel Knoff, «Kongen av Strømsø», som tegnet kirken og gateløpene langsetter elva fra i siste halvdel av 1600-tallet. Framgata var dagens Tollbugate og var nærmest elva, mens Bakgata utgjorde dagens Tordenskioldsgata. Tollbugata var den gangen (1904) en tverrgate som endte i Tollbodøya. Ut over på 1900-tallet ble elver og bekker lagt i rør. Etter den store flommen på Rundtom i 1938, ble Leirelva «temmet» og hele Strømsø sikret for fremtidige flommer.

Kart over Strømsø 1880, med kirken til venstre og Tollbodøya øverst til høyre på bildet. Der er også brua avmerket som en strek, der bildet ble tatt.