
Kaja Guttormsen sjarmerte drammenserne i senk vinteren 1944. Lystspillet «Min venn, herr greven» gikk for fulle hus i Drammens Teater. Men så ble hun arrestert og kastet i Gestapos mørkecelle i Bergstien.
Amatørteatergruppa «Thalia» hadde stor suksess i Drammen. Under krigen var hverdagen så traurig at folk elsket å kunne drømme seg bort i noen timer. Kinoene var fulle hele tiden, og folk ville helst se lette og morsomme forestilling som fremkalte smil og latter i en hverdag preget av frykt, rasjoneringer, blendingsgardiner og matmangel.
«Thalia» svarte på denne utfordringen med lystspillet «Min venn, herr Greven» som gjorde dundrende suksess i januar og februar 1944. Et dusin forestillinger ble raskt utsolgt og det ble til og med satt opp en nattlig ekstraforestilling med billettsalg fra klokken 22 i teateret og start ved midnatt. Også billettene til den forestillingen ble revet bort.
Noe av suksessen var at lokale ansikter sto på scenen, blant styregrossist, styreleder i Drammens Teater og Aass bryggeris ansikt utad, Jens Landmark Aass. Bildet ovenfor viser hele besetningen, bak fra venstre: Frimann Falck Clausen, Egil Lehne, Jens Landmark Aass, Busse Gundersen og Egil Opsahl. Foran fra venstre: Ingjerd Gilhus, Tullebul Jacobsen, Berit Skaarnes og Kaja Guttormsen.
Det var imidlertid 22-åringen Kaja Guttormsen som stjal showet. Hun ble kalt Drammens Sonja Henie, god på skøyter (både lengdeløp og kunstløp), medlem av Drammen Skøiteklubb, god svømmer, flink til å synge – og et talent på scenen i rollen som «Lolita Comanchita». Folk lo så de falt av stolene, men samtidig bar hun på en hemmelighet. Hun var vervet av Hjemmestyrkene som en viktig kurer som fraktet meldinger fra sentrum og opp til Konnerud der familien hadde hytte.
Stolt gikk hun med viktige meldinger, blant annet fra politistasjonen. Men en dag ble både hun og broren Ola arrestert og kastet i Gestapos mørkecelle. I 12 dager satt hun der, mens hun hørte at andre ble torturert. Mens hun livredd ventet på at det var hennes tur, skrev hun meldinger med på veggen: «Kjære Gud, hjelp alle her», og hun undertegnet med rollefiguren på teatret: «Lolita Comanchita.» Hun skrev også Fader Vår, ord for ord, med en sminkepenn hun hadde i lomma.
Broren ble torturert, men Kaja unngikk fysisk tortur. Etter 12 dager på enecelle ble hun sendt til Grini, der hun ble værende til freden. Da hun endelig vendte hjem til Drammen var folk så glad for å se henne at hun ble båret på gullstol gjennom byens gater.
Hun utvandret til USA i 1948, der hun var gift i over 40 år og fikk fire sønner. Men hun glemte aldri Drammen og noen år etter at hun ble enke reiste hun tilbake til hjembyen og giftet seg med ungdomskjæresten Kjell Eek Kristiansen. Da var hun blitt 71. De giftet seg i Honolulu og fikk noen gode år sammen på Hawaii og i Drammen. Hun døde nesten 95 år gammel i USA i 1917.
