Da Drammens Teater fikk Norges-premiere på Henrik Ibsen

^{Drammens Teater fotografert i år 1900, tre år etter den store kulturbegivenheten.}

Da Dagbladets teater-anmelder ankom Drammens Teater, snakket han med en drammenser som oste av stolthet. Henvendt til sin kone sa han at «tenk! I morgen kommer Drammens Teater og Drammen bys navn bli telegrafert over hele landet, ja, over store deler av verden!»

Norgespremieren på Henrik Ibsens skuespill «John Gabriel Borkman» fant sted i Drammen om kvelden 19. januar i 1897. Hvordan Drammen utkonkurrerte Bergen og Oslo om Norges-premieren, er en fascinerende historie. På denne tiden var Ibsen er verdensstjerne. Alle kjempet om å få mesterens navn på plakaten.

Ibsen-forskere har funnet ut at første gangen skuespillet ble oppført, var på et teater i London allerede mandag 14. desember 1896. Forestillingen var hemmelig, og den ble arrangert for at skuespillere skulle lære seg replikkene. Tre dager senere kunne Ibsen-interesserte i København høre skuespillet for første gang, gjennom en opplesning.

Flere tyske teatere kjempet om å få sette opp verdenspremieren på skuespillet, men den ble lagt til Helsingfors 10. januar 1897. Der var det to teatere som lå bare noen hundre meter fra hverandre, ett finsk- og ett svenskspråklig. Så stor var Ibsen på denne tiden at det teateret som fikk urpremieren kunne samtidig reklamere med at de var Finlands mest betydningsfulle teater. En løsning kom på bordet: To-språklig urpremiere på samme tid og nesten på samme sted, og slik ble det.

Etter den doble urpremieren i Helsingfors, fulgte premiere på Stadttheater i Frankfurt 16. januar og i København 17. januar. I Norge skulle premieren være på Bergens Nationale Scene. Allerede 19. desember startet skuespillerne å øve, men det forelå ikke en endelig godkjennelse av Ibsen selv. Da den svenske teatermannen August Lindberg kontaktet Ibsen i romjula 1896, så trodde ikke Ibsen at Bergen lenger var interessert. Derfor inngikk han kontrakt med Lindberg om oppførelse av «John Gabriel Borkman» (JBG) på alle norske teaterscener utenfor hovedstaden. Lindberg konsentrerte seg først og fremst om byene rundt Oslo-fjorden, og syntes Drammen var den beste byen å starte.

Misforståelsen mellom Bergen og Ibsen ble oppklart og JGB ble oppført raskt i Bergen, men Drammen kom først. August Lindberg var selv instruktør da JGB fikk sin norgespremiere i Drammen. På scenen var det både norske og svenske skuespillere. Lindberg selv spilte hovedrollen som JGB, og Olav Voss, Anna Mathisen og David Lunde hadde andre viktige roller. Dekorasjonene var malt spesielt for turneen av den kjente norske teatermaleren Jens Wang som var spesialist på Ibsen-oppsetninger.

^{Avistegneren Gustav Lærums skisse av skuespilleren August Lindberg som John Gabriel Borkman i Drammens Teater 19. januar 1897.}

Et eget teatertog ble satt opp i hovedstaden, slik at den norske kultureliten kunne komme seg enkelt til Drammen. I dette toget satt blant andre sjefredaktørene Vogt i Morgenbladet, Holst i Dagbladet, Krefting-Hansen i Aftenposten, Wetlesen i Morgenbladet, samt kjente teateranmeldere som Keilhau, Lewin og Kristofer Randers. Universitetsbibliotekar Drolsum ble observert på toget, det samme ble avistegneren Gustav Lærum. Journalistene ventet hele tiden på at Ibsen selv skulle komme, for ryktene tilsa at geniet selv var ventet. Men det nærmeste de kom var den danske litteraturforskeren og teaterkritikeren Georg Brandes som satte seg på toget «ved siden av en ung norsk forfatter».

^{Henrik Ibsen fotografert ved sitt skrivebord i Oslo sentrum.}

Forestillingen i Drammens Teater fikk gode kritikker, og en observatør noterte i et leserinnlegg etterpå at folk i salen satt og gråt da forestillingen gikk mot slutten. «Bravo-ropene var mange, bifallet sterkt og fremkallelsene mange» observerte en annen. Ibsen, derimot, var aldri i Drammens Teater. Fire dager senere, derimot, var han tilstede under generalprøvene på Christiania Theater. «Der tronede forfatteren i ensom majestet midt i første parkett, og på sidene satt det noen kritikere og andre dødelige», var det noen som bemerket, og ti dager etter suksessen i Drammen ble det slått på stortromma i Berlin. Der besto publikum av «Berlins noblesse og flere av Tysklands berømtestes navne», som en norsk kritiker skrev. Og selve programmet var illustrert av ingen ringere enn Edvard Munch: