Stikkord: Klopptjern

Et postkort med et sommerlig motiv fra praktfulle Klopptjern i Bragernesåsen i 1916 gjorde meg nysgjerrig fordi det var sendt fra en mann til sin kone, men samtidig kjølig i formen. Ingen «jeg elsker deg» eller «gleder meg til å feire deg».

Det var Klopptjern som først fanget min oppmerksomhet, dette bynære, men likevel magiske tjernet som Theodor Kittelsen kunne ha malt. Jeg husker godt sommeren for noen år siden, da vi fikk gjester fra California. Vi viste dem Postkort-Norge med Jotunheimen, Rondane, Geiranger, Trollstigen, Atlanterhavsveien og Ålesund. Fjorder og fjell og uendelig vakkert, ikke sant? Men det var den siste kvelden, en varm augustkveld ved Klopptjern de husket aller best og som de aldri slutter å snakke om.

Men tilbake til postkortet: Hvem sendte det og hvem mottok det? Og hvorfor så knusktørr i formen? Postkortet var poststemplet Drammen 16. august 1916 av signaturen Arthur som uttrykte seg ordknapt: «Kjære Lucie. Gratulerer med dagen! Hjertelig hilsen din Arthur».

Mottaker av postkortet var Lucie Thuesen, med kontoradresse Christian den 4.’s gate i Kristiania. Et raskt søk i folketellingen for 1920 fortalte at hun bodde i Hansteensgate 1, samme adresse som Arthur Fredrik Thuesen. Dermed falt bitene på plass. Nå visste jeg både hvem avsender og mottaker var. Lucie var født i Kristiania, han i Drammen. Fødselsdatoene røper også hvorfor kortet var sendt, fordi Lucie var født 17. august 1886. Hun fylte altså 30 år dagen etter at kortet ble sendt. Han var fire år eldre, født 4. april i 1882.

Så hadde likevel kortet et romantisk innhold, selv om det var kort i formen. Arthur sendte det fra sin hjemby i Drammen fordi hans kone skulle finne kortet blant kontorposten på jobben neste morgen.

Jeg gjorde et søk på begge personene. Lucie kom fra en velstående familie. Faren var skipsmegler og kjent forretningmann i hovedstaden. De fikk en romslig leilighet i Hansteens gate, et steinkast fra slottsparken, i bryllupsgate. Som ung var Lucie en lovende amatørskuespiller. Hun danset og sang, en morsom og livlig ung kvinne. Arthur var født og oppvokst på Holmen i Drammen, lenge var familien Thuesen de eneste med boligadresse på Holmen. Faren var kontorsjef hos Svend Haug, dampsageieren med to sagbruk på Holmen. Arthur tok realartium på Latinskolen, mest fordi faren ønsket det, fordi han var en lesehest og svært litteraturinteressert. Herman Wildenvey og Olaf Bull var blant hans nære venner. De gikk på Latinskolen på Strømsø sammen, og beholdt vennskapet etter skoledagene.

Arthur Thuesen ble lektor med fagene matematikk, fysikk og kjemi, samtidig som han bygde opp en av landets mest kjente private boksamlinger. Han hadde et ytre som vekket oppsikt, alltid pertentelig antrukket med bowlerhatt og spaserstokk. Han hadde også tørr humor. Da han ble intervjuet av Drammens Tidende i 1951, fortalte han at måtte til og med bruke toalettet i leiligheten for å få plass til alle bøkene sine. Hvilke bøker har du på toalettet, da, ville journalisten vite. Smusslitteratur, svarte lektor Thuesen.

Det var noe britisk, gentlemansaktig over ham. Kanskje var det derfor dronning Maud håndplukket ham som privatlærer for sine barn. Kronprins Olav og lektor Thuesen kom spesielt godt overens. Thuesen var overbevist om at kronprinsen hadde blitt en meget dyktig kjemiingeniør om ikke andre og viktigere plikter som kallet. En dag moret de seg på Slottet med noen kjemiske eksperimenter som brått ble oppdaget av dronningen. Hun var ikke spesielt blid. Morsk i stemmen sa hun klart fra at hun ikke ville ha noe av skperimenter som førte til vond lukt på Slottet.. Lektor Thuesen og kronprinsen lot seg imidlertid ikke stoppe. De tok med seg reagensglassene og utstyret sitt og strenet over slottplassen, ned på Karl Johans gate og inn på Universitetet, der Thuesen hadde både nøkkel og kontor.

Lucie Thuesen døde ung av kreft, mens Arthur Thuesen ble over 90. Han bodde i alle år i leiligheten med bøkene sine. Så mye kan altså et postkort fra 1916 fortelle, med et par timers nettsøk en ettermiddag.