Norgespremieren på Henrik Ibsens skuespill «John Gabriel Borkman» fant sted i Drammens Teater 19. januar 1897. Det skjedde på en tid da Henrik Ibsen var verdensstjerne. Alle de store teatrene konkurrerte om hans verk som var garanterte suksesser. Hvordan havnet da en nasjonal premiere i Drammen?
Flere byer kjempet om å få sette opp verdenspremieren på skuespillet. London trakk det lengste strået, men bare for en lukket forestilling. En åpen verdenspremiere ble lagt til Helsingfors 10. januar 1897. Der var det to teatere som lå bare noen hundre meter fra hverandre, ett finsk- og ett svenskspråklig. Så stor var Ibsen på denne tiden at det teateret som fikk urpremieren kunne samtidig reklamere med at de var Finlands mest betydningsfulle teater. En løsning kom på bordet: To-språklig urpremiere på samme tid og nesten på samme sted, og slik ble det. Etter den doble urpremieren i Helsingfors, fulgte tysk premiere i Frankfurt 16. januar og dansk premiere i København 17. januar.
I Norge gledet bergenserne seg til nasjonal Ibsen-premiere på Den nasjonale scene. Skuespillerne hadde øvd siden 19. desember. Ibsen hadde et helt spesielt forhold til Bergen. Som ung og ukjent dramatiker flyttet han til Vestlandets hovedstad allerede i 1851 og ble en del av Ole Bulls nyopprettede Det Norske Theater (senere Den Nationale Scene). Teateret hadde som mål å skape en norsk teatertradisjon, med norsk dramatikk, norsk språk og norske skuespillere på scenen. Ibsen blomstret i dette miljøet. Han arbeidet med iscenesettelser, dro på studiereiser og fordypet seg i tanker omkring teater og dramatikk. Han forsto at konfliktene i et drama ikke kun kan baseres på de ytre hendelsene, men også de indre konfliktene til individene som skildres.
Etter årene i Bergen flyttet han i 1857 til Christiania. De årene ble vanskelige for Ibsen og i 1864 dro han fra landet. Kort tid etter kom hans store kunstneriske gjennombrudd med «Brand» (1866) og «Peer Gynt» (1867).
Men da premieren i Bergen nærmet seg, viste det seg at teateret manglet den formelle godkjennelsen av Ibsen selv. Teateret jobbet febrilsk med å få tak i ham. I mellomtiden var det en svensk teatermann som oppsøkte Ibsen. Det skjedde i romjula i 1896. Han het August Lindberg og han spurte om han ikke fikk lov av mesteren til å dra på turné med skuespillet i noen norske byer rundt Oslofjorden. Ibsen visste at han hadde en slags muntlig overenskomst med sitt gamle teater, men han hadde ikke hørt noe mer og trodde derfor at Bergen ikke lenger var interessert. Han sa derfor ja til Lindberg. At premieren havnet i Drammen og ikke i Bergen skyldtes derfor en gedigen misforståelse.
Misforståelsen mellom Bergen og Ibsen ble oppklart, og «John Gabriel Borkman» ble oppført i begge byer, men Drammen kom først. August Lindberg var selv instruktør da «JGB», som skuespillet gjerne ble forkortet til, fikk sin premiere i Drammen. På scenen var det både norske og svenske skuespillere. Lindberg selv spilte hovedrollen som JGB, og Olav Voss, Anna Mathisen og David Lunde hadde andre viktige roller. Dekorasjonene var malt spesielt for turneen av den kjente norske teatermaleren Jens Wang som var spesialist på Ibsen-oppsetninger.
Et eget teatertog ble satt opp i hovedstaden, slik at den norske kultureliten kunne komme seg enkelt til Drammen. I dette toget satt blant andre sjefredaktørene og teateranmelderne i hovedstadspressen, samt den nasjonale kultureliten. Ryktene sa også at Ibsen selv ville ta dette toget til Drammen, men han kom ikke. Den mest kjente personen på toget var den internasjonalt kjente litteraturforskeren og anmelderen Georg Brandes.
Da Dagbladets teater-anmelder ankom Drammens Teater, snakket han med en drammenser som oste av stolthet over den store kulturbegivenheten. Henvendt til sin kone sa han at «Tenk! I morgen kommer Drammens Teater og Drammen bys navn bli telegrafert over hele landet, ja, over store deler av verden!»
Forestillingen i Drammens Teater fikk gode kritikker, og en observatør noterte i et leserinnlegg etterpå at folk i salen satt og gråt da forestillingen gikk mot slutten. «Bravo-ropene var mange, bifallet sterkt og fremkallelsene mange». Ibsen, derimot, var aldri i Drammens Teater. Fire dager senere, derimot, var han tilstede under generalprøvene på Christiania Theater. «Der tronede forfatteren i ensom majestet midt i første parkett, og på sidene satt det noen kritikere og andre dødelige», skrev en journalist.
Mykles.com: Om folk før oss 