River Kwai og Tigertempelet er i løpet av få år blitt en av de hotteste turistmålene i Thailand. Disse attraksjonene befinner seg få kilometer fra hverandre, med flere mindre kjente opplevelser i nærheten. I sum er disse opplevelsene så sterke og så varierte og spennende at du i hvert fall må beregne to dager på turen, selv om flere reiseoperatører reklamerer med dagsturer.

Vi sjekket litt med priser og ulike operatører, og valgte denne gangen en tur på egenhånd. I 2008 reise vi samme strekning, og betalte den gangen 3800 baht per person med dårlig hotell. Denne gangen leide vi sjåfør med bil og betalte 6000 baht (ca 1200 kroner) for en to dagers utflukt. Da kjørte sjåføren 25 mil hver vei (fra Hua Hin til Tigertempelet i Kanchanaburi vest for Bangkok), samt en del småkjøring ved attraksjonene. Samlet ca 600 kilometer. Bilen var en Nissan som riktig nok hadde kjørt over 400.000 kilometer, men var i god teknisk stand og med nye dekk.

Vi reiste tidlig om morgenen fra Hua Hin, og ankom River Kwai ved lunsjtid. Vi spiste ved restauranten beliggende ved den historiske brua. Der ble det servert utsøkt thai-mat, og matkartet inneholdt også noen få vestlige retter. Derfra leide vi også en longtail-båt for 2000 baht (ganske dyrt – der kan vi ha blitt lurt), men turen varte i et par timer og var en stor og variert opplevelse. Første besøk var krigsmuseet (les mer her), der vi fikk et godt og sterkt innblikk over hverdagen til krigsfangene. River Kwai, brua og museene knyttet til dette handler jo om jernbanen som ble bygd (men aldri fullført) fra Bangkok til Rangoon, Burma. Denne jernbanen (Burma Railway eller Death Railway) ble bygd av asiatiske arbeidere og krigsfanger under ledelse av japanere.  Omlag 180,000 asiatiske arbeidere og 60.000 allierte krigsfanger deltok i byggingen av jernbanen. Av disse døde rundt 90.000 asiatiske arbeidere og 12.399 allierte krigsfanger, vesentlig fra Storbritannia, Australia og Nederland, men også noen amerikanere, kanadiere og new zealendere. Du kan lese mer om Death Railway her.

Krigsmuseet ved River Kwai er ikke bare et monument over krigens grusomhet, men også av og til dens meningsløshet. De fleste som døde, omkom av sykdommer som dysenteri, underernæring, uttørking feber, betennelser i sår, osv. Mange av dem som overlevde dette, opplevde å bli drept av bomber og granater – ikke av fienden, men av sine egne. Det skyldtes at jernbanen var så dyktig utført at de allierte så den som en trussel. Den bøle derfor beordret bombet, og selve broen over River Kwai er blitt selve symbolet på dette.

Krigsmuseet ved River Kwai er ikke bare et monument over krigens grusomhet, men også av og til dens meningsløshet.

Mens vi voksne hadde vanskeligheter med å forlate krigsmuseet, trivdes familiens yngste mest på en heidundrende reise på elva, og en forbløffende hule, Kaeng Lawa Cave (trip advisors beskrivelse her). Du går inn på en side av et fjell og kommer ut et ganske annet sted, og da har du beveget deg gjennom trange passasjer, store hulrom, krabbet og klatret og sett et visst antall flaggermus. Anbefales!

Mange anbefaler et ekotisk, strømløst elvehotell ved reiser til Kananchaburi og River Kwai, som omtalt i VG her. Vi valgte et hotell en liten spasertur fra selve brua over River Kwai, og dermed rett ved restauranten der vi spiste både lunsj og etter hvert kveldsmat. Hotellet, River Kwai Bridge Hotel,  var veldig sjarmerende med en fantastisk frokostbuffet nede ved elven, rent, og ordentlig – men enkelt. Vi fant det rimeligst å bestille her gjennom Agoda. Vi bodde i en liten hytte rett ved en stor, fin pool – til behagelige 200 kroner natta, inklusive frokost neste dag. Vi var trøtte, slitne og mette av inntrykk da vi endelig la oss ned på senga, og plyndret det som var å finne i minibaren, inklusive vin og øl og gruet oss litt til regningen dagen etter. Det viste seg ubegrunnet. En plyndret minibar viste seg å koste i overkant av 100 kroner.

Og neste dag var vi klare for Tigertempelet med mer. Det kommer i neste blogg.

Fra krigsmuseet. I 150 meter lange kaserner av bambus bodde 200 krigsfanger. De hadde ingen madrasser, men lå side om side i bambussenger halvannen meter over bakken. Bildene er tegnet av en fange som overlevde. Legg merke til hvordan de brukte fisk til å rense betente sår.

Fra hulebesøket, en favoritt blant familiens yngste.

Noen motiver fra første dag: Restauranten ved River Kwai kan anbefales, det kan også enkle, rimelige men fullt ut brukbare River Kwai Bridge Hotel. Nederst vår sjåfør Toon med sin trofaste Nissan Patrol. Legg også merke til jernbanens solide fundamentering, som holder like godt 70 år etter.