Det fins ikke maken til Jim Thompsons spektakulære teak-villa i Bangkok sentrum. Jeg er så betatt av dette byggverket at jeg stadig må tilbake. Huset er så rikt på detaljer at en aldri blir ferdig med det.
I tillegg inneholder huset en av de mest fascinerende private kunstsamlinger i Thailand – og selvfølgelig blir de tallrike besøkende berørt av myten og mennesket Jim Thompson.
Han ble født i 1906 og forsvant sporløst i 1967. Da hadde han bodd i drømmehuset sitt i åtte år, og mottatt besøk av intellektuelle, kunstvitere, politikere, forfattere og andre vestlige celebriteter som hadde hørt om det fantastiske huset i sentrum av Bangkok. Jim Thompson var utdannet arkitekt, men var etterretningsoffiser under krigen. Til Bangkok kom han bare to dager etter at krigen var over, og han bestemte seg raskt for å bli boende. Alt ved Thailand fascinerte ham: Klimaet, luktene, maten, menneskene
Krigspensjonen var ikke noe å leve av, så han måtte skaffe seg et levebrød. Estetikeren Thompson falt umiddelbart for thai-silken som på det tidspunktet var ukjent utenfor Thailand. Han visste at verden sultet etter luksusartikler i oppgangstiden etter de arme krigsårene, og han kjente de rette personene. Dermed lanserte han thai-silken for det globale markedet, og i løpet av et par år var han meget velstående. Formuen brukte han til å reise rundt i Sørøst-Asia og kjøpe kunst, og han studerte thailandsk arkitektur. Hans mesterverk ble hans eget hus, bygd i teak. Villaen er hans egen stilart, en salig blanding av thai-stil, amerikansk cottage, og spekket av en vanvittig kreativitet og galskap.
Det er enkelt å komme dit. Ta skytrain til National Stadium, og derfra er det bare fem minutter å gå. Det er skiltet til huset. Du kan også ta el-biler fra stasjonen som går i skutteltrafikk fra severdigheten som huser hundretusener av turister hvert år. Mer om mannen og myten Jim Thompson kan du lese her. (Klikk for større bilder).
Den thailandske hovedstaden Bangkok virker kaotisk med en gang du kommer ut av flyet og kjenner de karakteristiske luktene av billig bensin og tropisk sødme. Men Bangkok er et eventyr, og her er en liten personlig guide til et begivenhetsrikt døgn i metropolen.
Vi starter grytidlig om morgenen, mens solen sender varme, skrånende stråler ned på den umåtelig vakre Lumpini-parken. Parken var gulskjortenes «hjem» under de politiske urolighetene, men er nå tilbake som en oase i Bangkoks finanssentrum. Det er enkelt å komme dit. Du tar Sky train, Silom Line og går av på Saladaeng. Da ligger parken rett rundt hjørnet, 55 hektar med tropiske blomster, en pittoresk innsjø, stier, trær og åpne plener. Blant tropiske frukter og vekster ser du såkalte monitor-øgler eller varaner på et par meter vagge rundt i parken, varaner som er i nær slekt med den fryktede komodoen. Disse øglene, det er visstnok et sted mellom 100 og 150 av dem, har kommet seg dit via byens kloakksystem. Om de er farlige? Tja. De kan bite, og et bitt er så giftig at det kan være livsfarlig i seg selv. Dessuten har de skarpe klør. Men de nærmer seg ikke mennesker, og det er et absurd skue når disse varanene labber rundt noen meter fra parkgjester som nyter sin picnic. Dette er så fascinerende å se på at jeg egentlig bare har ett ord for det: Akkurat som selv den vakreste roser har sine torner, så har også kanskje verdens vakreste park sine øgler. Her er et Youtube-klipp av varanene:
10-12, pluss lunsj: En tur i klongene. Fra Lumpini-parken er det enkelt å ta Sky Train ned til hovedpiren ved den mektige elven Chao Praya som snor seg gjennom hele Bangkok. Herfra går det både rutebåter som er et svært effektivt transportmiddel og koster noen øre å bruke, men også turistbåter som frakter deg til kanaler og sideelver, såkalte klonger, i Bangkok. Her er en oversikt over de ulike typer båter. Vi har forsøkt ulike skippere og farkoster, og har egentlig bare ett råd: Ikke velg en båt som går for fort. Her er det ikke farten som teller, men heller roen, slik at en kan få med seg de enorme kontrastene. Thailand er ett av de landene i verden som har størst forskjell mellom fattig og rik, og langs klongene bor de side om side – i palasser og bølgeblekkskur. I klongene pågår også en hektisk handelsvirksomhet, gjerne fra små kanoer. Underveis er det lurt å stanse ved ett av de mange templete i Bangkok, Wat Arun, soloppgangens tempel, Temple of the Dawn (bildet) Tempelet, som egentlig bærer tungegymnastikk-navnet Wat Arun Ratchawararam Ratchawaramahawihan er en attraksjon i seg selv, fordi et er lagd av små poselensbiter. Når solen skinner på det, særlig fra skrå vinkel om morgenen, skinner det på en måte som gjør at det virker selvlysende. Men det er også en annen grunn til å stanse her. Noen trange trappetrinn til topps, og så har du en fantastisk utsikt over Chao Praya spesielt og Bangkok generelt.
Etter et besøk i Wat Arun, klongene og Chao Praya, er det tid for lunsj. Når du kommer i land ved hovedpiren og med ansiktet vendt fra elven, er det ikke mer enn et par hundre meter til en god og rimelig restaurant med svært god service. Queen of Curries heter den. Anbefales!
Kl 13 – 15: Jim Thompson House:
Dette er et litt kontroversielt valg, for er ikke for eksempel Grand Palace førstevalg for alle turister i Bangkok? Jo, men du bruker minst en halv dag på Grand Palace, og du rekker ikke mye mer den dagen. Her foreslår jeg en litt mer variert meny. Det er ingen attraksjoner i Bangkok som har gjort et så sterkt inntrykk på meg som nettopp Jim Thompson House. Det har både med selve mannens skjebne å gjøre, men like mye hans fantastiske hus i teak. Jim Thompson var en amerikaner som livnærte seg som arkitekt før krigen, men som under krigen var etterretningsoffiser. Han ble blant annet spesialutdannet innen det å overleve i jungelen. Etter krigen slo han seg ned i Bangkok og gjennomførte to bragder: Han gjenreiste thailandsk silkeindustri og introduserte thai-silken for verdensmarkedet. Han var også med på å gjenreise en av Østens mest berømte hoteller: The Oriental. Samtidig reiste han mye rundt både i Thailand og Østen, og samlet på ulike antikviteter. Han ble svært velstående og bygde sin herregård ved en sideelv i Bangkok sentrum, et palass som både var hans hjem, men også hans silkefabrikk. Thompson, som du kan lese mer om her, forsvant sporløst på en tur sammen med gode venner i 1967, og det har vært mange spørsmål knyttet til forsvinningen. Uansett er hans palass og ikke minst inventaret i det, et fantastisk monument over en fantastisk mann. Hvorfor Jom Thompson House fascinerer så veldig? For meg handler det om noen ord jeg en gang leste av Rudyard Kipling, dette at øst er øst og vest er vest, og at de to kulturer aldri kommer til å møtes. Jim Thompsons hus (nedenfor) er et eksempel på det motsatte.
I Bangkok kan du kjøpe alt fra forbudte kopivarer, kjøpe rimelig gull, smelte om gullsmykker eller oppsøke en av mange fascinerende bruktmarkedene. Her er en grei oversikt over noen vintage-markeder. På gata kan du lett bli lurt, men kjøpesentrene er et trygt alternativ. Her er to varianter, i hver sin ende av skalaen: MBK, et kjøpesenter som besøkes av både thaier og turister, med over 2000 forretninger og muligheter for å gjøre gode kjøp. Det ligger rett i nærheten av Jim Thompson House Og så Siam Paragon, et vanvittig kjøpesenter du garantert aldri har sett maken til. Dette er et kjøpesenter for opplevelser og luksusvarer. Her kan du kjøpe en Lamborghini eller Ferrari, diamanter og safirer, eller du kan besøke Sør-Øst Asias største akvarium (som er en stor og fargerik opplevelse i seg selv) eller se en film i Thailands største kinosal.
17-19: Tid for en drink:
Etter hektisk shopping og en lang dag, er det godt å slappe av med en god drink, enten man er klar for å skifte for kvelden eller fortsatt befinner seg i shorts-modus. I førstnevnte tilfelle er en av Bangkoks skybarer å anbefale. Det er ennå ikke helt mørkt, og en skybar er et flott sted å tilbringe et par timer mens mørket senker seg, lysene tennes og en har hele metropolen for sine føtter. Det er altså flere skybarer å velge mellom, men en har større status enn de andre, fordi baren er i åpen friluft, og er dermed verdens høyeste åpne bar. The Sky Bar på 63. etasje på The Dome har panoramautsikt over Chao Praya og Bangkok. At du er ute i friluft, og ikke befinner deg inne i en lukket bar, gjør at du føler deg svært høyt på strå.
Hvis du derimot fortsatt har på deg en svett t-skjorte og ennå ikke har funnet dusjen etter en lang og varm dag, er Cheap Charlies Bar et et godt alternativ. Dette er en underlig strandbar midt på hovedgata Sukumvit i Bangkok, med en svært særpreget vertskap. Alle drinker koster det samme, 70 baht, sist jeg besøkte den, eller 12-13 kroner, og driks er strengt forbudt og utkastelsesgrunn. Baren er et kjent møtested for expats, altså utlendinger som bor fast i Bangkok, og det er her mange hører siste nytt.
19-24: En perfekt avslutning.
Med mindre en gikk bananas i forbindelse med shopping, har ikke denne dagen kostet mye. Derfor kan det være tid og sted for litt luksus. The Mandarin Oriental Hotel ble bygd i 1876, men har fått et moderne tilbygg i form av et tårn. Hotellet har 393 rom, de fleste med store vinduer fra gulv til tak. Hotellet har bevart den mystikken som ofte omgir den gamle orienten, og i dette hotellet har mange kjente forfattere med verdensnavn bodd og jobbet i lengre perioder: Joseph Conrad, Tennessee Williams, Graham Greene, Norman Mailer, Noël Coward, William Somerset Maugham, John le Carré, for bare å nevne noen.
Hotellet har fem stjerner og regnes fortsatt som et av verdens beste hoteller, etter at det på 80-tallet ble kåret til verdens beste hotell ni år på rad. Hotel Oriental har ni restauranter, hvorav China House i 1930-talls stil nok er den mest kjente. The Bamboo Bar er kjent for sine eksklusive drinker. Spa-avdelingen er også førsteklasses, det samme er hotellets garden pool. Forslaget mitt, er derfor å trekkes eg tilbake til hotelletm, nyte et par timers spa-opphold med thai-massasje, før en beveger i seg i retning av baren og deretter en middag på China House. Etterpå er det bare å trekke seg tilbake til en av fløyene som bærer navnet til kjendisene som har bodd der. Din kjæreste ville neppe ha noe imot en natt i Elizabeth Taylor-fløyen, for eksempel, og våkne samtidig med soloppgangen over Chao Praya.
Bildetekst: Bangkok, Englenes by, metropol og skattekiste for turister.
Vurderer å reise til Thailand i sommerferien? Med tripadvisor.com som kilde har jeg rangert de ti mest populære reisemålene i Smilets land, det vil si de reisemålene med flest tilfredse besøkende. I tillegg fins det selvsagt hundrevis av mindre kjente perler, men dette er de ti fremste turistmagnetene, og flertallet tar jo sjelden feil. Til hver destinasjon fremhever jeg ett hotell du aldri glemmer.
1. Bangkok.
«Englenes by» har alt. Det er umulig å bli lei Bangkok. Personlig er jeg mest fascinert av en båttur i klungene, en tur i Lumpini-parken, et tempel eller to som Wat Arun eller Wat Po er nesten obligatorisk, likeledes Grand Palace. Jeg har her i bloggen beskrevet det jeg mener er et perfekt døgn i Bangkok. Den historien kan du lese her.
Hotell: Det fins mange topp-hoteller i Bangkok, men det fins bare ett Mandarin Oriental. Hotellet har fem stjerner og regnes fortsatt som et av verdens beste hoteller. På 80-tallet ble kåret til verdens beste hotell ni år på rad. Hotel Oriental har ni restauranter, hvorav China House i 1930-talls stil nok er den mest kjente. The Bamboo Bar er kjent for sine eksklusive drinker. Spa-avdelingen er også førsteklasses, det samme er hotellets garden pool. Hotellet er også kjent for sine mange berømte forfattere som har bodd der i kortere eller lengre tidsrom: Joseph Conrad, Tennessee Williams, Graham Greene, Norman Mailer, Noël Coward, William Somerset Maugham, John le Carré, for bare å nevne noen.
2. Chiang Mai.
Kanskje litt overraskende er Thailands «hovedstad» i nord, Chiang Mai, turistene nest mest populære reisemål i Smilets land. Chiang Mai har et merkbart kjøligere klima enn for eksempel Phuket. Om sommeren kan det være en lettelse, mens i vintermånedene betyr det at du må ha på deg en genser om kvelden. Du kan tilbringe hele Chiang Mai-ferien med å utforske den berømte nattbasaren, men dert vil i så fall være et dumt valg, fordi det er så mye annet å finne på. Nasjonalmuseet og den botaniske hagen er ypperlige steder for å suge inn litt lokal kultur og for å trekke inn den utsøkte duften av thailandske orkideer .I sentrum av byen omfavner restene av gamle murer over 30 templer.Spreke reisende kan klatre opp 300 trappetrinn til Wat Phrathat Doi Suthep, et utsmykket buddhisttempel i åsene. Et besøk til fjellstammene er også obligatorisk.
Hotell: Tripadvisor rangerer hotellet Dhara Dhevi Chiang Mai som Thailands beste hotell i år og et av de beste i verden. Hotellet oser av luksus og romantikk, men det er også dyrt.
Pattaya på østkysten av Thailand-bukta tar imot millioner av turister hvert år. Den familievennlige Jomtien-stranden utgjør en behagelig kontrast til den fullpakkede og forurensede Pattaya-stranden med vannskutere og strandbarer. Dagsturer til de nærliggende øyene er en populær avveksling. Pattaya ligger bare 15 mil sør for Bangkok, og er Thailands mest internasjonale sted. Her har du ingen problemer med å skaffe deg skandinavisk mat, eksempelvis. Pattaya har et noe belastet rykte på grunn av åpenlys prostitusjon, traficking og tilstedeværelse av mafia. Vil en unngå å være vitne til dette, er det mange steder å reise til i nærheten. Jomtien er nevnt.. Lenger sør går det båter til idylliske Ko Chang.
Hotell: Rabbit Resort i Jomtien er et supert hotell, elsket av sine gjester, suverent plassert på listen over Tripadvisors «Travellers Choice», og faktisk ikke så dyrt.
4. Patong Beach, Phuket.
Dette er hovedstranden i Phuket, med berømte og beryktede Bangla Road i bakkant. Her er det masseturisme for alle pengene; Strand, soil, party og shopping. Den gylne stranden ligger bare minutter fra glitterkaoset i Patongs mange nattklubber, barer og diskoteker, og er ideell for solbading, jetski, kajakkpadling og paraseiling. Her kan man tilbringe dagen med å slappe av på en solseng under en fargerik parasoll mens man nyter godbiter fra én av selgerne som frekventerer stranden. I umiddlbar nærhet finner du roligere strender som paradisiske freedom Beach, og familier foretrekker roligere strender på Phuket, som Karon eller Kata.
Hotell: Kommer denne gangen med en egenanbefaling: Holiday Inn, Patong. Vi tilbrakte en familieferie der, og ungene (som nå er voksne) snakker om det hotellet ennå. Vi besøkte hotellet rett etter gjenoppbygningen etter tsunamien. Ren luksus til en ikke avskrekkende pris.
Dette turiststedet bare 80 km nord for Phuket, ble bortimot utslettet av tsunamien i 2004. Men byen har reist seg igjen og turismen den lever av har vendt tilbake. Her er roligere enn på andre badeferiesteder, med fredelige strender, stille kvelder og familieorienterte aktiviteter. Et rolig familiested i idylliske omgivelser med en favorittaktivitet som tiltrekker folk fra hele verden: Enestående fridykking ved Similan-øyene. Uforglemmelig!
Hotell: Tripadvors valg er Hotel Sarojin, et relativt lite hotell med bare 56 rom, men som oser av luksus. Prisen er nok i overkant for en vanlig familie, med en romrpis fra 1500 per døgn og oppover.
Dette er en landsby på den populære ferieøya som er bygd opp de siste årene. Den ligger på samme nes som flyplassen, men på den andre siden av neset enn den mangeårige populære Chaweng-stranden. Famiilievennlig, rolig og svært idyllisk. Dykking er en vanlig aktivitet her.
Hotell: De store kjedene er allerede etablert her, men høyest score blant de reisende oppnår lokale Bophut Resort & Spa
Krabi har kanskje verdens vakreste strand, Railey beach, og her finner du et et frodig område av jungel, kalksteinsklipper og idylliske småøyer rett utenfor kysten i Andamanhavet. Buddhistiske helligdommer som fremdeles er i bruk av lokale munker, ligger gjemt i kamrene i byens mest populære attraksjon, Tigergrotten. Elvemoloen med ferger og langbåter er de reisendes forbindelse til de beste stedene for dykking og fjellklatring og de beste sandstrendene på kysten.
Hotell: Amari Vogue Krabi, er et hotell i lukussegmentet, beachfront, og med thailandsk skjønnhet. Men det fins en rekke topphoteller i Krabi.
Dette reisemålet var glemt i 20 år, og nå er det plutselig blitt svært populært igjen. I motsetning til de kjente reisemålene i Phuket, ligger dette på østsiden av øya, ikke langt fra provinsen hovedstad Phuket Town. Rawai var det første reisemålet til øya, før Patong var påtenkt. Mange expats, altså fastboende utlendinger, foretrekker å bo på denne siden av øya, fder det er roligere og svært sjarmerende.
Hotell: Et særpreget hoteller, Viijitt, hiolder til her. Særlig hotellets villaer høster godord.
Min andre hjemby, en pen strandby, og favorittutflukt for innbyggere i Bangkok, familievennlig og avslappet.. Det som en gang var en liten fiskelandsby har blitt omformet til et kongelig feriested, og disse nære forbindelsene med thai-kongelige sikrer at Hua Hin ikke blir overutviklet eller mister sin landlige følelse. Har skrevet flere artikler om Hua Hin på denne bloggen. Dette er en av dem: 20 gode grunner til å besøke Hua Hin.
Hotell: Alle de store hotellkjedene. mange 5-stjerners, er etablert i Hua Hin. Det første og mest klassiske hotellet som har vært der siden 20-tallet, er fortsatt hotellet over alle hoteller i Hua Hin. Først het dfet Railway Hotel, så Sofitel, og nå heter det Centara Grand. Bare Parlen på 16 mål er verdt et besøk.
Snart starter Norwegian sin rute til Bangkok, og priskrigen gjør det rekordbillig å fly til Østen. Den thailandske hovedstaden Bangkok virker kaotisk og lite imøtekommende med en gang du kommer ut av flyet og kjenner de karakteristiske luktene av billig bensin og tropisk sødme. Men Bangkok er et eventyr, og dette er en liten personlig guide til et begivenhetsrikt døgn i metropolen.
8-10: Lumpini-parken.
Vi starter grytidlig om morgenen, mens solen sender varme, skrånende stråler ned på den umåtelig vakre Lumpini-parken i Bangkoks finanssentrum. Det er enkelt å komme dit. Du tar Sky train, Silom Line og går av på Saladaeng. Da ligger parken rett rundt hjørnet, 55 hektar med tropiske blomster, en pittoresk innsjø, stier, trær og åpne plener. Parken er overraskende lite besøkt. Det skyldes nok at thaier ikke er så vant med å rusle rundt uten å gjøre noen ting. De liker å ha et formål med det de gjør. Første gangen jeg besøkte Lumpini spurte derfor taxi-sjåføren overrasket: Lumpi-parken? Hva i all verden skal du gjøre der? Nei, akkurat, det er ikke så mye å gjøre der, men likevel mye å ta seg til. Å nyte de fargesprakende blomstene, eksempelvis. En gang møtte jeg en amerikaner der. Han var en pensjonert offiser og hadde reist verden rundt, var vokst opp ved Central Park i New York, og trodde han kom til å savne sin barndoms park resten av livet. Helt til han kom til Bangkok. Nå tok han sine daglige joggeturer i parken, ikledd hvitt pannebånd og hvit t-skjorte og shorts, og han hadde endelig funnet den perfekte erstatning for Central Park, en grønn idyll i hjertet av Bangkok med en støyende og hektisk finansverden et steinkast unna. Men kontrastene befinner seg ikke bare utenfor parken, men også innenfor. Blant tropiske frukter og vekster ser du såkalte monitor-øgler eller varaner på et par meter vagge rundt i parken, varaner som er i nær slekt med den fryktede komodoen. Disse øglene, det er visstnok et sted mellom 100 og 150 av dem, er ikke plassert i parken, men har kommet seg dit via byens kloakksystem.
Blant tropiske frukter og vekster ser du såkalte monitor-øgler eller varaner på et par meter vagge rundt i parken
Om de er farlige? Tja. I norsk målestokk, hvor vi er engstelige for det meste, så kan de nok betegnes som det, selv om thaiene ikke ser på dem som farlige. De kan bite, og et bitt er så giftig at det kan være livsfarlig i seg selv. Dessuten har de skarpe klør. Men de nærmer seg ikke mennesker, og det er et absurd skue når disse varanene labber rundt noen meter fra parkgjester som nyter sin picnic. Dette er så fascinerende å se på at jeg egentlig bare har ett ord for det: Akkurat som selv den vakreste roser har sine torner, så har også kanskje verdens vakreste park sine øgler. Her er et Youtube-klipp av varanene:
10-12, pluss lunsj: En tur i klongene.
Fra Lumpini-parken er det enkelt å ta Sky Train ned til hovedpiren ved den mektige elven Chao Praya som snor seg gjennom hele Bangkok. Herfra går det både rutebåter som er et svært effektivt transportmiddel og koster noen øre å bruke, men også turistbåter som frakter deg til kanaler og sideelver, såkalte klonger, i Bangkok. Her er en oversikt over de ulike typer båter. Vi har forsøkt ulike skippere og farkoster, og har egentlig bare ett råd: Ikke velg en båt som går for fort. Her er det ikke farten som teller, men heller roen, slik at en kan få med seg de enorme kontrastene. Thailand er ett av de landene i verden som har størst forskjell mellom fattig og rik, og langs klongene bor de side om side – i palasser og bølgeblekkskur. I klongene pågår også en hektisk handelsvirksomhet, gjerne fra små kanoer. Underveis er det lurt å stanse ved ett av de mange templete i Bangkok, Wat Arun, soloppgangens tempepl, Temple of the Dawn. Tempelet, som egentlig bærer tungegymnastikk-navnet Wat Arun Ratchawararam Ratchawaramahawihan er en attraksjon i seg selv, fordi et er lagd av små poselensbiter. Når solen skinner på det, særlig fra skrå vinkel om morgenen, skinner det på en måte som gjør at det virker selvlysende. Men det er også en annen grunn til å stanse her. Noen trange trappetrinn til topps, og så har du en fantastisk utsikt over Chao Praya spesielt og Bangkok generelt.
Etter et besøk i Wat Arun, klongene og Chao Praya, er det tid for lunsj. Når du kommer i land ved hovedpiren og med ansiktet vendt fra elven, er det ikke mer enn et par hundre meter til en god og rimelig restaurant med svært god service. Queen of Curries heter den. Anbefales!
Bildene nedenfor er av Wat Arun og båttrafikk i klongene i Bangkok
Kl 13 – 15: Jim Thompson House: Dette er et litt kontroversielt valg, for er ikke for eksempel Grand Palace førstevalg for alle turister i Bangkok? Jo, men du bruker minst en halv dag på Grand Palace, og du rekker ikke mye mer den dagen. Her foreslår jeg en litt mer variert meny. Det er ingen attraksjoner i Bangkok som har gjort et så sterkt inntrykk på meg som nettopp Jim Thompson House. Det har både med selve mannens skjebne å gjøre, men like mye hans fantastiske hus i teak. Jim Thompson var en amerikaner som livnærte seg som arkitekt før krigen, men som under krigen var etterretningsoffiser. Han ble blant annet spesialutdannet innen det å overleve i jungelen. Etter krigen slo han seg ned i Bangkok og gjennomførte to bragder: Han gjenreiste thailandsk silkeindustri og introduserte thai-silken for verdensmarkedet. Han var også med på å gjenreise en av Østens mest berømte hoteller: The Oriental. Samtidig reiste han mye rundt både i Thailand og Østen, og samlet på ulike antikviteter. Han ble svært velstående og bygde sin herregård ved en sideelv i Bangkok sentrum, et palass som både var hans hjem, men også hans silkefabrikk. Thompson, som du kan lese mer om her, forsvant sporløst på en tur sammen med gode venner i 1967, og det har vært mange spørsmål knyttet til forsvinningen. Uansett er hans palass og ikke minst inventaret i det, et fantastisk monument over en fantastisk mann. Hvorfor Jom Thompson House fascinerer så veldig? For meg handler det om noen ord jeg en gang leste av Rudyard Kipling, dette at øst er øst og vest er vest, og at de to kulturer aldri kommer til å møtes. Jim Thompsons hus (nedenfor) er et eksempel på det motsatte.
For den som har god tid: Her er en fascinerende 15 minutters dokumentarfilm om Jim Thompson, hentet fra Youtube.
15 -17: Og nå, shopping.
I Bangkok kan du kjøpe alt fra forbudte kopivarer, kjøpe rimelig gull, smelte om gullsmykker eller oppsøke en av mange fascinerende bruktmarkedene. Her er en grei oversikt over noen vintage-markeder. På gata kan du lett bli lurt, men kjøpesentrene er et trygt alternativ. Her er to varianter, i hver sin ende av skalaen: MBK, et kjøpesenter som besøkes av både thaier og turister, med over 2000 forretninger og muligheter for å gjøre gode kjøp. Det ligger rett i nærheten av Jim Thompson House Og så Siam Paragon, et vanvittig kjøpesenter du garantert aldri har sett maken til. Dette er et kjøpesenter for opplevelser og luksusvarer. Her kan du kjøpe en Lamborghini eller Ferrari, diamanter og safirer, eller du kan besøke Sør-Øst Asias største akvarium (som er en stor og fargerik opplevelse i seg selv) eller se en film i Thailands største kinosal.
17-19: Tid for en drink:
Etter hektisk shopping og en lang dag, er det godt å slappe av med en god drink, enten man er klar for å skifte for kvelden eller fortsatt befinner seg i shorts-modus. I førstnevnte tilfelle er en av Bangkoks skybarer å anbefale. Det er ennå ikke helt mørkt, og en skybar er et flott sted å tilbringe et par timer mens mørket senker seg, lysene tennes og en har hele metropolen for sine føtter. Det er altså flere skybarer å velge mellom, men en har større status enn de andre, fordi baren er i åpen friluft, og er dermed verdens høyeste åpne bar. The Sky Bar på 63. etasje på The Dome har panoramautsikt over Chao Praya og Bangkok. At du er ute i friluft, og ikke befinner deg inne i en lukket bar, gjør at du føler deg svært høyt på strå.
Hvis du derimot fortsatt har på deg en svett t-skjorte og ennå ikke har funnet dusjen etter en lang og varm dag, er Cheap Charlies Bar et et godt alternativ. Dette er en underlig strandbar midt på hovedgata Sukumvit i Bangkok, med en svært særpreget vertskap. Alle drinker koster det samme, 70 baht eller 12-13 kroner, og driks er strengt forbudt og utkastelsesgrunn. Baren er et kjent møtested for expats, altså utlendinger som bor fast i Bangkok, og det er her mange hører siste nytt.
19-24: En perfekt avslutning.
Med mindre en gikk bananas i forbindelse med shopping, har ikke denne dagen kostet mye. Derfor kan det være tid og sted for litt luksus. The Mandarin Oriental Hotel ble bygd i 1876, men har fått et moderne tilbygg i form av et tårn. Hotellet har 393 rom, de fleste med store vinduer fra gulv til tak. Hotellet har bevart den mystikken som ofte omgir den gamle orienten, og i dette hotellet har mange kjente forfattere med verdensnavn bodd og jobbet i lengre perioder: Joseph Conrad, Tennessee Williams, Graham Greene, Norman Mailer, Noël Coward, William Somerset Maugham, John le Carré, for bare å nevne noen.
Hotellet har fem stjerner og regnes fortsatt som et av verdens beste hoteller, etter at det på 80-tallet ble kåret til verdens beste hotell ni år på rad. Hotel Oriental har ni restauranter, hvorav China House i 1930-talls stil nok er den mest kjente. The Bamboo Bar er kjent for sine eksklusive drinker. Spa-avdelingen er også førsteklasses, det samme er hotellets garden pool. Forslaget mitt, er derfor å trekkes eg tilbake til hotelletm, nyte et par timers spa-opphold med thai-massasje, før en beveger i seg i retning av baren og deretter en middag på China House. Etterpå er det bare å trekke seg tilbake til en av fløyene som bærer navnet til kjendisene som har bodd der. Din kjæreste ville neppe ha noe imot en natt i Elizabeth Taylor-fløyen, for eksempel, og våkne samtidig med soloppgangen over Chao Praya.
Når jeg er i Bangkok, er jeg bare helt nødt til å stikke innom Cheap Charlies Bar, ganske enkelt fordi det er det mest unorske jeg kan tenke meg. Baren har ingen inngangsdør, et toalett der der bare er lov å gjøre nr 1, ikke nr 2 (det er ikke rørsystem til noe annet), der alle drinker koster det samme, enten du kjøper en flaske soda, en Tequila Sunrise eller en Gin & Tonic (ca 11 kroner), og der eneste utkastelsesgrunn er å gi tips. Tips blir ansett som en fornærmelse.
Viktigste grunn er likevel en fascinerende atmosfære. Baren er rett og slett et skur av flettet treverk, midt i asfaltjungelen på travle Sukhumvit, en hovedgate i Bangkok, med så mange underlige detaljer at du blir aldri lei av å se på dem. Et modelltog kjører plutselig forbi deg, her er hodeskaller og trefigurer av ulike slag, så tett bundet sammen at du knapt ser ansiktet til han som serverer drikkevarene. En kaotisk strandbar midt i byen, med andre ord, med vaglete trestoler og noen få bord.
Dessuten er det trivelig der. Stedet er særlig populært blant yngre expats, utlendinger bosatt i Thailand, som møtes over en kald øl for å utveksle siste nytt. Baren holder til i Sukhumvit, soi 11 (tverrgate 11).
Vedlegger også omtaler av Cheap Charlie’s i fra CNN, britiske The Guardian.
Fra Lumpini-parken er det enkelt å ta Sky Train ned til hovedpiren ved den mektige elven Chao Praya som snor seg gjennom hele Bangkok. Herfra går det både rutebåter som er et svært effektivt transportmiddel og koster noen øre å bruke, men også turistbåter som frakter deg til kanaler og sideelver, såkalte klonger, i Bangkok. 
Vandringer i en okkupert by 