Bangkok

En liten guide til noen av Thailands fargerike minoriteter

Det sies at thai-kineserne styrer omlag 80 prosent av Thailands økonomi. Fjellstammer, derimot,  lever i ekstrem fattigdom, og ett folk går gjennom livet i konstant angst for onde ånder. Dette er en liten guide til Thailands mange minoriteter, som inkluderer de fascinerende sjøsigøynerne, de sinte og utålmodige malay-muslimene og verdens mest likestilte folk, lahuene.

IMG_6721Som turist har du sikkert registrert representanter for fjellstammene med fargerike folkedrakter ikke ulike våre egne samedrakter (som denne gateselgeren i Hua Hin). De kommer fra Nord–Thailand, men oppsøker turiststeder for å selge karakteristiske frosker i tre som lager froskelyder når du stryker den over ryggen med en pinne. Da Kong Rama V besøkte Norge i 1907, sperret han opp øynene da han fikk se norske samer. Han trodde de var kinesere (den historien kan du lese her).

Det skyldtes at fjellstammene i Thailand har utvandret fra Kina de siste hundre årene, og for hundre år siden ble de gjerne omtalt som kinesere. Men opprinnelig kommer de fra Mongolia eller Himalaya-området, og har derfor et slags felles opphav med den norske samebefolkningen. På grunn av ekstrem fattigdom blant fjellstammene, er de svært utsatt for menneskehandel og trafficking.

Fjellstammene.

Thailanderne selv deler gjerne fjellstammene, hill-tribes, inn i seks folkegrupper. Det fins imidlertid over 20 forskjellige fjellstammer i Thailand, inklusive undergrupper. De seks hovedgruppene er Akha, Karen, Lahu, Lisu, Hmong og Mien.  Det forskes på disse gruppene ved et eget institutt ved Universitet i Chiang Mai. Blant annet vet man i detalj hvor mange de er, hvilken gruppe de tilhører og hvor mange landsbyer de har etablert.

På den måten lever de i kontinuerlig angst og selvpåført, ekstrem fattigdom.

Akha-folket bor vanligvis i trehytter i små, karakteristiske landsbyer i Nord-Thailand (rundt Chiang Mai og Chiang Rai). De fins i flere land i Sørøst-Asia, utgjør omlag 400.000 mennesker og driver med landbruk, snakker sitt eget språk og praktiserer en religion som kombinerer buddhisme og animisme (der naturen har sjeler). Har du besøkt de største turiststedene i Thailand, har du helt sikkert sett en akha-kvinne, gjerne i det hun skal selge deg en tre-frosk eller et hodeplagg eller inger og regelrett juggel. Men dette skinnet bedrar. Når akha-kvinnene selger juggel, er det fordi de tror det er det turistene vil ha. Akha-folket er svært dyktige håndverkere. En spesiell undergruppe av akha-folket er de fattigste av de fattige i Thailand, Bisu-folket, som har et eget språk, selv om det bare er rundt 1100 av dem. De fleste av dem må etter min oppfatning leve et miserabelt liv der de hele tiden går rundt og er livredde for onde ånder. Så fort de skaffer seg noe av verdi, eksempelvis en gris eller ei høne, blir dyret umiddelbart slaktet for å blidgjøre åndene de er redd for. På den måten lever de i kontinuerlig angst og selvpåført, ekstrem fattigdom. Nedenfor. En akha-kvinne broderer. Akha-folket er dykige håndverkere.

Karen-folket: Dette er den største av stammefolkene i Thailand. Det er omlag 1.1 millioner av karenfolket i over 2000 landsbyer i Nord-Thailand. Karen-folket kommer fra Burma der Karen-grupper det siste halve århundre har drevet motstandskamp mot de burmesiske generalene. I Thailand er karenfolket inndelt i fire grupper hvorav Sgaw Karen (omlag 70 prosent) er den desidert største. De utgjør omlag 350.000. Mange av karenfolket er assimilert i det thailandske samfunnet. Blant de som fortsatt bor i Karen-landsbyer, er landbruk den viktigste næringen.

Den kanskje mest besøkte og omtalte undergruppen av Karen-folket er de såkalte «langhalsene», eller Padaung-folket. Selv kaller de seg kayanere, og de teller om lag 40,000. Dette er et forfulgt folk som rømte fra Burma til Thailand på 1960-tallet, og mange av dem bor ulovlig i Thailand. Selv om de da egentlig lever i skjul, er de kanskje verdens mest fotograferte folk. Fra jentene er fem år gamle begynner de med ringer rundt halsen.

Etter hvert ser det ut som om de har forlenget hals, noe som ikke er riktig. Det er kravebeinet som er under press av ringene. Du må betale en liten sum penger for å ta bilder av dem, men det er ikke bildemotivene som nøldvendigvis får pengene. Dette folket er animanister, de tror på ånder i naturen, og de lever for det meste som risbønder. Nedenfor: En Padaung-kvinne og hennes barn.

Mien-folket er en undergruppe av Yao-folket i Kina. Det er rundt 34.000 mien-folk i  173 landsbyer i Nord-Thailand. Denne gruppen har et skriftspråk med kinesiske tegn, og praktiserer en religion som er inspirert av den kinesiske taoismen, da vel å merke slik den ble praktisert på 1300-tallet i Kina (!). Det kan derfor tyde på at dette folket har bodd i Thailand like lenge. Mien-folket er svært fattige, men det skyldes mye at de bruker alt de har på store seremorier i forbindelse med blant annet bryllup og begravelser. Tidligere drev de jorda ved  å reise fra sted til sted, men driver nå hovedsaklig stedbundet landbruk.

Kristne misjonærer har fått noen av mien-folket til å drive en egen, kristen nærradio Lahu-folket: Et jegerfolk opprinnelig fra Kina som utgjør omlag 50.000 i Thailand. De lever i fjellene helt i nord og bor i hytter i to etasjer, med grasstak og med husdyr i underetasjen. Forskere har fattet særlig interesse for dette folket på grunn to spesielle trekk: Lahu-folket er et av de mest likestilte folkene i verden, og de gifter seg svært unge. For jegerfolk ellers er det vanlig at mennene sørger for jakt og bytte , mens kvinnene tar seg av husholdningen. Slik er det ikke blant Lahu-folket der kvinnene gjerne drar på jakt eller jobber på rismarkene og maisåkrene mens mennene passer barn og hus. Det er ikke uvanlig at de inngår ekteskap når gutten er 15-16 og jenta 13-14 år. Lahu-folket er et meget stolt folk som ofte bare snakker sitt eget språk – altså ikke thai. De lever ganske isolerte i sine egne landsbyer, nettopp fordi de ikke vil assimileres i det thailandske samfunnet.

Slik er det ikke blant Lahu-folket der kvinnene gjerne drar på jakt eller jobber på rismarkene og maisåkrene mens mennene passer barn og hus

Hmong-folket. Dette folket kommer etter sagnet fra et land med snø og kulde, kanskje Tibet. De kom imidlertid til Thailand fra Kina på 1800-tallet, og det er ca 100.000 av hmong-folket i Thailand, omlag ti  millioner totalt. Dette folket holder hovedsaklig i totalt 13 provinser i Nord-Thailand. Hmong-folket bodde tidligere i bambushytter med jordgulv, mens nå er bølgeblikk og sementgulv vanlig. Imidlertid brukes sjelden vinduer i hyttene deres, maten lages under åpen varme og det er vanlig med et alter i hvert hus der ulike offerritualer finner sted, hovedsaklig for beskyttelse av hus, hjem og avling. Nyttårsaften har de et spesielt rituale der gifteklare jenter og gutter står overfor hverandre på rekke, og der det kastes en svart ball. Denne kasteøvelsen bidrar til å knytte nærmere bekjentskap.

De frykter også «var-tigere» (en asiatisk form for varulv, altså et menneske, fortrinnsvis en kvinne, som kan forvandle seg selv til en tige

Lisu-folket. Det er omlag 30.000 av Lisu-folket som lever i 150 landsbyer i Nord-Thailand. De bor nord og nordvest for Chiang Mai. De kom fra Kina rundt 1920. Lisuene er et handelsfolk som blant annet lever av å selge varer og grønnsaker – og visstnok skal være involvert i opiumshandel. De tror vann har en spesiell kraft, og derfor etablerer de landsbyer ved elver og stryk. De har en inngrodd mistro til thailandske myndigheter, og holder hardt på en slags selvstendighet. I hvert Lisu-hus er det et alter, og hver landsby har et tempel der kvinner ikke har adgang. Lisuene er animanister, og tror på ånder i trær, avdøde slektninger og dagligdagse ting de har i husholdningen. De frykter også «var-tigere» (en asiatisk form for varulv, altså et menneske, fortrinnsvis en kvinne, som kan forvandle seg selv til en tiger som ikke bare dreper dyr, men også mennesker). De frykter også vampyrer. Bildet nedenfor: En Lisu-kvinne broderer.

Øvrige minoriteter

Mon-folket er ur-thailanderne, om en vil. Det var de som introduserte buddhismen til Thailand. De kom nordfra og etablerte seg i Burma og Thailand allerede 1500-2500 før Kristus. Flesteparten etablerte seg i de områdene som i dag er Burma. Der har mon-folket en sterk bevissthet om egen kultur og språk, som du blant annet kan lese om på dette nettstedet. I Thailand er derimot mon-folket for det meste assimilert og tatt opp som en naturlig del av den thailandske befolkningen. Det har ført til at mon-språket er utrydningstruet i Thailand. Dette var altså det første språket som kom til Thailand, og det fins steintavler i mon-språk fra så tidlig som rundt år 400. Et annet interessant trekk ved dette språket er at det dert ikke er tonalt, som de fleste asiatiske språk, men er bygd opp gjennom en ganske komplisert grammatikk. Det er rundt 100.000 mon-folk igjen i Thailand.

Sjøsigøynerne. Jeg er blant dem som har vært så heldig å tilbringe en dag sammen med sjø-sigøynere i Phuket. De er blitt en turistattraksjon i seg selv, der de bor på Andaman-kysten i nordlige Phuket, på flåter eller brygger. De lever i ett med havet, og forstår havet. Det er imidlertid feil det mange har hevdet, nemlig at ingen sjøsigøynere omkom under tsunamien i 2004. Mange døde. Men det er sant at mange sjøsigøynere også overlevde fordi de forsto at «havet ville komme til å reise seg» og at de derfor trakk seg unna. Sjøsigøynere omtales mer korrekt som Moken-folket, eller Morgan-folket (på thai: chao ley eller chao nam, som betyr sjø-folket eller vann-folket).

De er en australia-indonesisk folkegruppe som altså har kommet sørfra. De snakker sitt eget språk og tilhører en nomadisk kultur. De holder til i Phuket, Krabi og noen andre steder i Sør-Thailand, samt på noen burmesiske øyer. Redskapene de bruker, er svært enkle, men likevel effektive. De har trebåter (kabanger) som de lager selv, og de bruker små kastegarn og harpuner. Den fisken de ikke selv spiser, selger de på marked eller tørker. På grunn av flere hundre års tilværelse i ett med havet, har Moken-folket utviklet en spesiell evne til å se og fokusere under vann. Det er nå bare et par tusen sjøsigøynere igjen i Thailand. Bildet under: Den gamle mannen og havet, en sjøsigøyner og hans båt utenfor Phuket (historien fortsetter under bildet)

Malay-muslimene. Det er rundt fire millioner muslimer i Thailand. De fleste av disse bor i provinsene i sør: Narathivat, Yala, Pattani, samt deler av Songhkla. Dette er malay-muslimer som snakker malaysisk språk pog har mye kontakt med malayere på den andre siden av grensen. Mange muslimer lever i fredelig sameksistens med thaier, men noen av disse muslimene drømmer om en fjern fortid da Pattani var et uavhengig rike, styrt av en eneveldig, muslimsk sultan. Siden 2001 har det vært politisk uro i dette området, der terrorister står bak noe slikt som 4000 drap – hovedsaklig på thailandske soldater og politi, men også sivile der alle som samarbeider med thailandske myndigheter lever i konstant frykt og fare. Også lærere, for eksempel, er et mål for snikskyttere og sabotasjeangrep. Mange er også drept på grunn av bomber i veibanen som dermed rammer helt tilfeldige ofre. Thailandske myndigheter er overhodet ikke interessert i noe muslimsk selvstyre i sør, og gir ikke etter for noe press. De siste årene har også fredsprosesser stått i stampe, grunnet andre politiske uroligheter i Thailand. Det gjør at sivilbefolkningen i disse provinsene lider under et styresett som best kan karakteriseres som anarki.

Han-kineserne. Blant omlag 67 millioner thailendere utgjør thai-kinesere, hovedsaklig han-kinesere, den største minoritetsbefolkningen. Han-kinesere er de som vi vanligvis omtaler som kinesere, og derfor bruker jeg den benevnelsen i resten av denne blogposten.  Dette er verdens største folkegruppe. Omlag hver femte person på kloden er en kineser. Navnet har de fått etter Han-dynastiet som styrte nesten hele det området som i dag er Kina.  Det bor rundt ni millioner thai-kinesere i Thailand. Noen av dem er blant Thailands rikeste og mektigste. Deres velstand merkes over alt. Jeg kjenner kinesere i Thailand som arbeider 18 timer i døgnet, og har ikke privatliv. De investerer og kjøper, men mange av dem har ikke tid til å nyte egen velstand. I Hua Hin, der jeg bor noen uker i året, er det hovedsaklig Bangkok-kinesere som har kjøpt opp de eksklusive beachfront leilighetene på Hua Hin -beach, men mange av dem er der aldri. I følge organisasjonen Minority Rights, hjemmeside her, styrer altså rundt 9 prosent kinesere omlag 80 prosent av Thailands økonomi. Kineserne har i mange hundre år tilhørt Thailands elite. Selv dagens kongefamilie harn kinesisk blod i årene. Et reisetips for å oppleve kinesere i Thailand: Chinatown i Bangkok rundt Yawarat Road er en fantastisk opplevelse!  Her har kinesere holdt til i mer enn 200 år. Dette er også en av de mest eksklusive adressene i Bangkok og Thailand. Nedenfor: Fascinerende Chinatown i Bangkok, samt seafront leiligheter i Hua Hin som for det meste er kjøpt opp av rike Bangkok-taheier, men som som også i regelen er tomme.

4 replies »

  1. Velskrevet, interresant og nyttig informasjon om mangt som vi kan være opptatt av i Thailand. Kom tilfeldig over bloggsiden din i dag og kommer nok til følge med i fremtiden også! Mvh ALH

    Lik

  2. Fantastisk interessant informasjon om Hmong og Yao folkene som er våre nærmeste naboer i Puh Chi Fah nasjonalparks grenseområder. Jeg og min Thaimann bygger hus der og leier dem som arbeidskraft i perioder.

    Vi er så heldige som opplever disse menneskene i hverdagen og kan skrive under på at kvinner sleper på lange tunge tømmerstokker med hodebånd. Mennene passer barn, gjør lekser med barna og koker mat. De slår av en prat på veien med sine bører og viser oss fiskene de fanger i elven med noe harpunlignenede redskap.

    Vi deltar i seremoniene deres så godt vi kan og gjør alt som skal til for å velsigne hus, høns og grøde. Prøver så godt vi kan å respektere og forstå hvorfor de tror på ånder og spøkelser. Vi velger å vende det til det gode og ser at de lever et parallelliv med f.eks. I-Phone.

    Det ser ut som om utviklingen mot et moderne samfunn går svært fort nå og er takknemlige for disse menneskes kunnskap om naturen.

    Det ser faktisk ut som vi bytter plass. De bygger nå betonghus som i Nord Thailand er altfor kaldt om vinteren. De naturlige trehusene med stråtak gir mye bedre isolasjon. Det kan komme ned mot frysepunktet vinterstid.

    Tilbake til artiklene dine. Veldig godt og oversiktlig. Vi håper ok for deg at vi bruker den som underlag til informasjon til våre norske venner når de kommer på besøk.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s