Det har vært en begivenhetsrik helg i Thailand – kronprisen har skilt seg fra sin kone og den øverste generalen, statsminister Prayut Chan-o-cha, har holdt en oppsiktsvekkende TV-tale. Fellesnevneren for de to hendelsene er korrupsjon som er utnevnt til samfunnsfiende nummer én i Thailand.
Kronprinsens skilsmisse var lenge varslet. Flere av hennes nære familie var blitt fratatt alle privilegier, anklaget for korrupsjon og majestetsfornærmelser. Da er man med andre ord fratatt all ære, og med det dette mer enn antyder kronprinsen at å være korrupt er ensbetydende med å være nedrig og uverdig en posisjon i det thailandske makthierarkiet. Timer før skilsmissen ble kunngjort, holdt statsministeren en fjernsynstale der han gikk til frontalangrep mot korrupsjonen i landet, og hvordan korrupsjon ødelegger for fellesskapet. Det mest interessante med denne talen var ikke de sterke utfallende mot korrupsjon, men snarere oppskriften for hvordan Thailand skal bli kvitt dette ondet.
Den dypere formen handler om grovt maktmisbruk og enorme verdier som havner på feil hender
Selv Thailand-turister med overflatekjennskap til Thailand, kan ha oppdaget hvor gjennomgripende korrupsjonen er. Selv har jeg opplevd det flere ganger, særlig knyttet til å betale seg ut av problemer. Du blir for eksempelk stanset på scooter uten å ha papirene i orden, og betaler deg ut av det. En gang var jeg på tur med en van, sammen med noen venner. Vi ble stanset i en trafikkontroll, og det viste seg at sjåføren ikke hadde gyldig førerkort. En rask pengeinnsamling i minibussen gjorde imidletrtid at vi kunne reise videre.
Dette er imidlertid den snille og mindre alvorlige formen for korrupsjon. Den dypere formen handler om grovt maktmisbruk og enorme verdier som havner på feil hender, og da gjerne enkeltpersoner som slår kloa i fellesskapets verdier. Når vi ser på den såkalte korrupsjonsindeksen, en indeks som utarbeides av korrupsjonseksperter i Transparency International, er Thailand nummer 85 av i alt 175 land. Det betyr at Thailand er omlag på gjennomsnittet.
Når det gjelder offentlig korrupsjon, den som finner sted i stat, kommuner, i det militæret og politiet, scorer Thailand 38 poeng av 100 (hvor 0 er ekstremt korrupt og 100 er korrupsjonsfri). Her er det med andre mye å gå på for Thailand. Interessant er det også at Thailands myndigheter nok anser korrupsjonen som mer alvorlig enn det internasjonale eksperter gjør. Ekspertene mener at mange land er verre enn Thailand, mens statsminister Prayut hevdet i sin tale at korrupsjonen i Thailand er selve kilden til alt som ødelegger landets utvikling, omdømme og selvtillit.
Hvordan skal så korrupsjonen stanses, en korrupsjon som gjennomsyrer hele landet? Statsminister Prayuts svar er todelt. For det første skal det nedsettes en kommisjon. For det andre, og dette svaret er langt mer interessant, skal det innledes et nært samarbeid med antikorrupsjonsorganisasjonen CoST. Til tross for sin korte levetid har CoST oppnådd store resultater i de landene organisasjonen har operert, finansiert av blant andre Verdensbanken. I utgangspunktet går CoST løs på et ferdig prosjekt hvor det trolig har vært korrupsjon inne i bildet. Statsminister Prayut vil at en tar utgangspunktet i byggetrinn to på Suvarnabhumi, Bangkoks hovedflyplass. Internasjonale eksperter går så løs på hele prosjektet, men jakter like mye på «hvite» firmaer som dem en mistenker kan være korrupte. Det er enklere å finne «skurkene» når en samarbeider med de hederlige som ser maktmisbruket nedenfra. Dermed angriper man korrupsjonen ovenfra og nedenfra, samtidig. Dette har vist seg å være en svært effektiv metode, noe CoST-filmen fra Guatemala nedenfor viser:
.
Vandringer i en okkupert by 