samfunn

Det FN kan utrette i Thailand

rød

De røde mobiliserer i nord, Dette bildet er tatt i dag

Regjeringsmotstanderne samler seg i Lumpini-parken, de regjeringsvennlige rødskjortene mobiliserer i nord, og FN gjør seg klare til å megle mellom de uforsonlige partene.  Men hva kan FN bidra med, og hva blir den mest sannsynlige løsningen?

Mange stusset over at den thailandske regjeringen denne uken har invitert FN til å megle i den tilsynelatende uforsonlige konflikten mellom den lovlig valgte regjeringen og demonstrantene som mener regjeringen ikke har legitimitet i befolkningen. Thailand er et stolt land som i utgangspunktet misliker at andre blander seg inn i landets interne problemer. Når jeg diskuterer utenrikspolitikk med thailendere, går det aldri lang tid før selve trumfkortet dras frem fra ermet: «Thailand har ALDRi vært en koloni!». Underforstått betyr dette at Thailand alltid har klart å ordne opp selv.

Nå er imidlertid situasjonen en annen: Thailand har utenrikspolitiske ambisjoner. Thailand vil spille førstefiolin blant alle nasjoner i sørøstasia, og ser med misunnelse på den oppmerksomheten Burma får fra de viktigste blant verdens toppledere. Det er heller ikke lenge siden Thailand forsøkte å bli medlem av Sikkerhetsrådet, det desidert mektigste av FNs organer.

Bak overflaten av blodig uro, er thaiene veldig klar over at de ikke må rote det til. Aller verste scenario er at Thailand splittes i to eller tre. I sør kjemper muslimer for uavhengighet, i det sentrale Thailand har gulskjortene solid feste med Bangkok som hovedsete, og nå viser det seg at grupperinger i nord de siste seks måndene har planlagt å etablere en egen «nasjon» med Chiang Mai som hovedstad. Dette skal riktig nok ikke være en frittstående nasjon med fulle rettigheter, men et «slags Hong Kong i Kina» som er blitt uttrykt. En slik deling av Thailand vet thainene selv redusere Thailands politiske øg økonomiske betydning kraftig, både regionalt og internasjonalt.

Vi vet allerede ganske mye om hva FN mener om situasjonen i Thailand.

I denne sammenhengen innser Thailand at et nærmere samarbeid med FN er et gode. FN har mange redskaper i verktøykassa, men i Thailand kan FN tilby å lede forhandlinger mellom de stridende partene, trekke i diplomatiske tråder og bidra med observatører for å unngå brudd på menneskerettigheter, og eksempelvis sikre at valg foregår uten kjøp av stemmer.

Vi vet allerede ganske mye om hva FN mener om situasjonen i Thailand. FNs generalsekretærs uttalelse 26 februar (les her) sier i utgangspunktet ikke noe annet enn at FN er beredt til å megle og at FN innstendig ber partene avholde seg fra vold, snakke sammen og respektere lov og orden. Det siste er interessant fordi demonstrantene har okkupert en rekke bygninger ulovlig og de har nå trukket seg tilbake til Lumpiniparken som både er ulovlig okkupert og der politiet ikke gis adgang. Demonstrantene mener de har rett til å demonstrere fordi demonstrasjonene er fredelige. FN påpeker med dette at denne argumentasjonen holder ikke.

En uttalelse fra EU og FN i fellesskap, datert 23. januar i år, peker i samme retning. I tilllegg til de vanlige formuleringene om å avstå fra vold og søke dialog, undrerstrekes det at løsningen på Thailands utfordringer fins innenfor «rammeverket av Thailands konstitusjonelle demokrati». Uttalelsen kan leses her. Dette betyr at det internasjonale samfunnet avviser demonstrantens forslag til løsning, nemlig at det i stedet for folkevalgte organer opprettes et slags forum med topper innenfor Thailands samfunnsliv som skal styre landet en periode inntil Thailand er «demokratisk modent».

Samtidig innser selvsagt FN at konflikten i Thailand er så fastlåst og at demonstrantene har en så omfattende støtte i befolkningen at de må tas hensyn til. En mulig vei er å fjerne lederne i begge leire. Statsminister Yingluck Shinawatra er nå så forhatt av så mange at det er vanskelig å se at hun kan fortsette. Samtidig har hennes motstander, demonstrantleder Suthep Thaugsuban,brukt et språk og en form for argumentasjon som gjør ham uegnet som politisk leder. Han har tidvis kommet med trusler mot navngitte personer i sine hatefulle taler, og det er et språk FN finner helt uakseptabelt.

Dermed får begge leire hver sin seier: Demonstrantene lykkes i å fjerne statsminister Yingluck Shinawatra og hennes «Thaksin-regime». De røde oppnår at Thailand fortsatt skal være et demokrati der hver mann har én stemme. Noe annet blir meningsløst. Selv Kina utvikler seg langsomt i retning av demokrati.

9139ri-Yingluck_Shinawatra

Statsminister Yingluck Shinawatra kan bli ofret for en politisk fred i Thailand

Kategorier:samfunn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s