Bildet som knytter Norge og Thailand sammen til evig tid

2012 januar februar 008

Kong Chulalongkorn og to prinser fotografert i Sam Eydes Mercedes i juli 1907. Eyde selv sitter bak rattet. Kongen beskrives Eydes måte å få hester til å flytte seg: Han brukte ikke hornet på bilen, men hadde en egen trompet. (Klikk på bildet for forstørrelse)

Legg merke til dette bildet (du forstørrer det ved å klikke på det). Kanskje har du sett det før. Det henger på de merkeligste steder i Thailand, på offentlige kontorer, barer og puber og ikke minst i tusen thailandske hjem. Det er tatt i juli 1907 på Notodden og viser kong Chulalongkorn (Rama V), to prinser og den norske industrigründeren Sam Eyde bak rattet.

Dette bildet inneholder en sterk symbolikk, og denne bloggen har fått mange spørsmål om hvorfor bildet fins så mange steder i Thailand. Selv har jeg sett det på de mest uventede steder, som for eksempel på en nedstøvet utebar i Soi 94 i Hua Hin ellr på den irske puben Murphys i samme by. Jeg har sett det i Bangkok og i Phuket, og da jeg nylig besøkte residensen til den thailandske ambassadøren i Norge var selvsagt dette bildet et av de første jeg så.

Sam Eyde photographed in 1910
Sam Eyde photographed in 1910 (Photo credit: Wikipedia)

Bakgrunnen for bildet var kong Chulalongkorn Norges-reise i 1907. Mye er dokumentert fra denne reisen fordi kong Chulalongkorn, også benevnt som Rama V,  skrev jevnlige brev til datteren Noi i Bangkok. Disse brevene er fascinerende lesing også for oss andre.

Kong Chulalongkorn førte en god penn med skarpe iakttagelser av personer og samfunn som han møtte under den lange ferden fra Oslo til Trondheim, og så kysten helt til Kirkenes og ned hele kysten igjen. I tillegg tok han seg tid til lange avstikkere innover i landet. Dessuten var Kongen også en utmerket fotograf.

Han reiste in cognito, altså uten å presentere for folk flest hvem han var, og på den måten kom han tett på det norske samfunnet som den gangen var preget av fattigdom og dårlig infrastruktur. Ja, den thailandske kongen var ganske forbløffet over hvor fattige nordmennene var.

En grunn til at kongen av Thailand den gangen ville besøke Norge, var Norges posisjon som pioner innen elektrisitet og kraftproduksjon. På den tiden var hver fjerde skipsanløp i Bangkok et skip med norsk flagg. Dermed var ikke Norge et helt fremmed land for kongen av Siam, som Thailand het den gangen.

Kong Chulalongkorn var svært interessert i å lære mer om elektrisitet, og derfor hadde han et spesielt ønske om å treffe Sam Eyde, Hydros grunnlegger, som du kan lese mer om her. Kong Chulalongkorn ble staselig innkvartert i Hydros representasjonsbolig på Notodden. Den var stor nok, skriver kongen, til å huse både ham selv i et representabelt værelse og hele hans følge på rundt 20 personer. Et langt brev til datteren Noi, datert Notodden onsdag 31. juli, begynner slik, og det er en Rjukanfoss i full prakt som beskrives:

«Vi ventet forgjeves på at regnet skulle holde opp. Til slutt var vi helt desperate og kjørte av gårde i en vogn, og steg ut i nærheten av buegangen. Der går det en liten sti som fører nedover kloss opptil fjellveggen. Der stien begynner, ligger en biljardpaviljong. Når man går forbi den og kommer til en bratt klippe, kan man se leven lenger nede, der den styrter seg nedover fra det øvre reservoaret. Hvis man fortsetter nedover stien, kommer man til fossene som kommer fra høylandsområdet med høye fjell der vannet blir oppmagasinert. Fossenes totale høyde målt fra kanten av magasinet til den nederste delen av elven der vannet magasineres før det ledes videre, er 3 sen og 15 was (150 meter). Dette er den høyeste fossen i Europa. Den gir mer elektrisitet enn alle andre fosser, med unntak av Niagara i Amerika (…)

«Alle disse prosjektene er Birkelands og Eydes ide. Birkeland er teoretikeren, og han svarer til den vanlige oppfatningen av en teoretiker som er breddfull av strålende ideer, men ikke kan sette dem ut i livet fordi hans hjerte er fullt av betenkeligheter. I motsetning til ham står herr Eyde som er ingeniør. Ingeniører kan få ting til å skje når de først har rådført seg med de rette personene: de er guder som temmer vannet, eller rettere sagt: vanner er under deres kontroll. (…)»

«Jeg vil gjerne også innføre kunstgjødsel i vårt land. Derfor har jeg bedt Phraya Cholayuth om å sende et tonn med gjødning hjem til et forsøksprosjekt, og har presisert at gjødningen må emballeres i små, forseglede spann, fordi luftfuktigheten kan få den til å tape seg. Denne typen kunstgødsel er meget populær over hele Europa. England alene bruker mange tusen tonn som er importert fra Chile. Den gjødningen jeg har sendt hjem, vil antagelig komme før jeg er tilbake. Det minner meg om at jeg må be prins Damrong ta seg av saken.»

Det blir ikke dristig å spå at det i fremtiden godt kan komme en bærbar telefon som er så liten som et personlig ur.

King Chulalongkorn or Rama V of Thailand. Crop...
King Chulalongkorn or Rama V of Thailand. Cropped image downloaded from the source listed below. (Photo credit: Wikipedia)

«Endelig kom vi til Notodden klokken halv åtte om kvelden. Vi var meget fornøyd, fordi denne bilturen bare hadde tatt oss et par timer. Litt etter at vi kom fram, stanset regnet. Vi tok en titt på de bildene vi tok i regnet i går. De var blitt ganske bra. Under middagen snakket vi om det stadig større mirakel som elektrisiteten er. Herr Birkeland, som er vel bevandret i elektrisitetens rike, var en gang i Bangkok i selskap med de greske prisene Waldemar og George. Hans første idé gjaldt elektromagneten. Han plasserte en elektromagnet ute i vannet, vannet stanset, ble atskilt og kunne ikke lenger danne strøm. En annen idé han hadde, gikk ut på å bruke elektrisitet i kanoner, slik at det ikke lenger ville være nødvendig å bruke krutt. En tredje idé gikk ut på å lage regn. Ideen om å utvinne salpeter og lage kunstgjødsel var det herr Eyde som hadde, og han har fått patent på metoden i alle verdens land. Selskapet er redd for konkurranse fra sterke rivaler som vil kunne videreutvikle ideene selv og så få patent på sine ideer. Derfor har de ledende personene i selskapet sørget for at deres arbeid foregår i høyt tempo, og har lagt meget sterk vekt på forskning og utvikling. Det er en rekke oppfinnelser som bygger på deres funn rundt elektrisiteten, som et system for avsendelse av telegrammer uten kabler eller ledninger som er forskjellige fra det systemet som brukes i dag. Den nye metoden vil gjøre bruk av hyderoelektrisk kraft, men prosjektet blir lagt på hyllen for øyeblikket.»

Skriver Kongen, og så forklarer han hvordan de begynte å tenke høyt om en fremtidig mobiltelefoni:

«Det blir ikke dristig å spå at det i fremtiden godt kan komme en bærbar telefon som er så liten som et personlig ur. Når du ønsker å snakke med noen, kan du bare snakke til uret og legge øret mot det for å høre hva den andre parten sier. Slik kan det oppnås kommunikasjon. Men det er ennå usikkert om et slikt apparat kan brukes til samtaler over lange avstander, kanskje vil det bare rekke herfra til Kristiania, en strekning det tar fire timer å reise med tog. Vi satt og diskuterte forskjellige ting helt til klokken 23, da vi gikk til sengs.»

Kong Chulalongkorn har en helt spesiell rolle i Thailands historie, blant annet fordi han åpnet Thailands øyne mot Vesten, og han regnes som det moderne Thailands far. Det er ikke uvanlig at thaier bærer kjeder med to symboler rundt halsen: Buddha og Chulalongkorn.  Du kan lese mer om han her. Brevene til Kong Chulalonkorn ble utgitt i en bok på Schibsted forlag i 1996 under tittelen «Reisebrev fra Norge 1907».

Den boka er dessverre vanskelig å få tak i. Derfor inneholder dette bildet en sterk symbolikk, fordi det var så fremtidsrettet. En kan levende forestille seg dette møtet med tre meget spesielle menn, Rama V, en av de mest begavede monarker i verdenshistorien, industrigründeren og det unike forretningstalentet Sam Eyde og den brilliante ingeniøren og oppfinneren Kristian Birkeland.

I løpet av dette møtet snakket de ikke bare om mobiltelefonens komme, men behovet for kunstgjødsel, for produksjon av regn. De la grunnlaget for at norske bedrifter i dag er så tilstedeværende i Thailand, og at Thailand til troff for indre uroligheter er et sørasiatisk fyrtårn. Derfor: neste gang du ser dette bildet, nyt det, legg merke til det norske flagget i bakgrunnen – og del gjerne denne historien med flere. 2012 januar februar 001 Rama V, kong Chulalongkorn i offisielt møte med kong Haakon VII i 1907 (klikk på bildet for forstørrelse) IMG_3564 Den thailandske ambassadøren til Norge, høykommissær Theerakun Neejom, fotografert med undertegnede. Legg merke til bildene bak oss. Det største er det legendariske bildet av Rama V og Sam Eyde i sin Mercedes. Bildene fra kong Rama Vs berømte rundreise i Norge i 1907 forekommer flere steder i ambassaden, og Thailand var ett av de første landene i verden som anerkjente monarkiet Norge i 1905.

Hua Hin, blant de beste byer i verden for pensjonister

20130529-072427.jpg

Hver femte innbygger i Hua Hin er vestlig innvandrer som bor i byen hele eller deler av året. Stadig flere får øynene opp for byen som karakteres som best i verden for pensjonister.

Et amerikansk nettsted har utropt kystbyen 200 kilometer sør for Bangkok som «den ideelle havn for pensjonister». Artikkelen kan leses her. En index over verdens beste byer for pensjonister lages også, Her er det globalt nevnt 21 av dem,  og en av dem er Hua Hin i Thailand. Denne indeksen, som du kan lese mer om her, er også utarbeidet i USA. Flere faktorer er tatt med for å komme fram til de 21, blant annet klima, kriminalitet, faren for å bli utsatt for sykdom eller ulykker, kvalitet på helsevesenet, kostnadsnivå for å leve (hva du får mest igjen for pensjonen), for å bo (huspriser og leiepriser) osv.

Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå hvorfor Hua Hin er et paradis for pensjonister.

I indexen, som ble utarbeidet i fjor, er det bare fire byer i Europa som er kvalifisert: Abruzzo i Italia, Languedoc i Frankrike, Istria i Kroatia og Copper Coast i Irland. I USA er det ikke funnet noen som er verdige, heller ikke i Australia, og ingen i Russland, Kina og India. I Thailand er det to byer som peker seg ut: Hua Hin og Chiang Mai. Det er også funnet fremragende «pensjonistbyer» i de sørøstasiatiske landene Filippinene, Malaysia og Vietnam.

Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå hvorfor Hua Hin er et paradis for pensjonister. Levekostnadene er ca en tredel av i Norge. Det betyr at en minstepensjon er omtrent som en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn hjemme. Klimaet er jo bare fantastisk, med en tørrere luft enn eksempelvis Phuket. De som ønsker å ansette hushjelp, opplever også det som en overkommelig kostnad. En heltids hushjelp og vaktmester koster 7000-8000 baht i måneden, det vil si under 1500 kroner. Det er også kjøpers marked i både villa- og leilighetsmarkedet. For 700.000 – en million kroner får du en meget bra fritidsbolig.

Helsevesenet er fremragende. Det er tre sykehus i byen med rundt 80.000 innbyggere, to av dem er private og ett blant verdens beste (Bangkok Hospital). Muligheten for mosjon er førsteklasses. På den fem kilometer lange stranden kan du gå lange turer, kite eller padle. Rundt byen er det elleve golfbaner, mange av dem i verdensklasse. På byens viewpoint med utsikt over hele Hua Hin, er det en park som er mye brukt blant jobbere og syklister. Den thailandske maten er svært god og sunn.

Joda, hvis helsa holder, er det mange grunner til å se fram til pensjonisttilværelsen.

2012 januar februar 1130

påske 015

Embed from Getty Images

Seks merkelige fakta om elefanten

IMG_3598

Bildetekst: En tegnende elefant i Hua Hin.

Her er ti merkelige fakta du kanskje ikke visste om verdens største landdyr.

1. Den hvite elefanten. Den merkelige hvite elefanten har kongelig rang i Sør-Øst Asia. Når en albinoelefant blir født, mister eieren automatisk retten til å ha den. Den blir gitt som gave til kongefamilien. Bakgrunnen for dette er et sagn om at den natten Buddha ble født, kom det en hvit elefant til Buddhas mor og overrakte en lotusblomst, symbolet på renhet. Den hvite elefanten fins i både buddhistisk og hinduistisk tro. I buddhistisk kosmologi fins den også med tre hoder. Elefanten nedenunder er en skisse frra 1855 i Amapura Palace i Burma. Byen Amapura heter i dag Mandalay. Mange tror at hvite elefanter er albino-elefanter, men det behøver ikke være tilfellet. Det fins også svært sjeldne elefanter som er lyse i huden og har særegne negler. Det ble anguvelig sett en slik i Petchaburi, en times kjøring nord for Hua Hin, i fjor. Kong Bhumibol har eid totalt ti hvite elefanter. Her er han fotografert med en av dem.

 

2. Elefanter gråter. Elefanten er det eneste dyret som gråter. Også nyfødte elefanter feller tårer, slik denne filmen fra en kinesisk dyrehage viser. Normalt er elefantmødre svært omsorgsfulle og gir ungene sine mye kjærlighet. I dette tilfellet må det ha vært noe galt med elefantmoren. I hvert fall avviste hun ungen, deretter mishandlet den og forsøkte i tillegg å drepe den. Det medførte en utrøstelig elefantunge som gråt sammenhengende i fem timer. Elefantpassere måtte i tillegg tørke de rennende tårene.

3. Elefanter sørger. Elefanter sørger når noen i flokken dør. Dette skjer på flere måter. En døende elefant blir våket over av andre elefanter som kjærtegner den døende elefanten med ømme bevegelser med snabelen. Når døden kommer, samler elefanten seg til en monoton, klagende sørgesang. Dødsritualet varer i opptil to døgn, hvis det er en viktig individ, eksempelvis en matriark, i flokken som dør. Forskere er forbløffet over at elefanten faktisk har en bevissthet om døden. Det skjer blant annet ved at når elefantene passerer et sted der en elefant har sovnet inn, samles de og viser respekt – om det så bare er beinrester igjen. Denne filmen viser en elefantflokk som sier farvel til en død elefantunge.

4. Elefanter kan peke. Selv bittesmå menneskebarn kan peke, eller i hvert fall forstår hvorfor vi peker. Da følger barn pekefingeren og legger merke til hva vi ønsker å vise eller fortelle. For memnnesket er dette elementært, men for vår nærmeste slektning, sjimpansen, er peking et mysterium. De forstår ikke hva vi vil med hånden. De er vant til å bruyke hånden som et redskap. Elefanten, derimot, forstår hvorfor mennesket peker, og de peker selv – gjennom å bruke snabelen. Hvis dfu vil lese mer om dette, kan du lese denne artikkelen i The Guardian.

5. Elefanten Kosik kan «snakke». Mange elefanter kan imitere lyder. Den sørkoreanske elefanten Kosik har kommet et skritt lengre. Han bruker snabelen omtrent som når mennesker putter fingre i munnen for å plystre. Med snabelen lager ikke bare Kosik lyder, men han kan uttale sju sørkoreanske ord. Disse ordene uttales så tydelig at koreanerne lett forstår hva han sier. Det drives nå forskning på Kosik, blant annet for å undersøke om han virkelig forstår det han sier.

6. Elefanter er familiekjære. Det er mye kjærlighet blant elefanter. Se for eksempel denne videsnutten der en elefantunge plutselig får øye på faren sin, løper ham i møte, og deretter lykkelig familiegjenforening.

Image