Tigertempelet åpner først klokken 12 om formiddagen, og dag to på vår reise til River Kwai og Tigertempelet (første dag kan du lese om her) startet derfor noen kilometer unna, på elefantbesøk.
Vi hadde ikke veldig god tid, og sannsynligvis burde vi tatt oss tid til å besøke Elephants World et par mil unna, en ideell stiftelse som tar vare på syke, mishandlede og underernærte elefanter. Det sies at et besøk der er et minne for livet. Men vi valgte Somnuk Elephant Camp, en av mange steder i Thailand med elefantshow, og der en kan ri på tamme elefanter. Det som, gjorde oss veldig potitivt overrasket var at disse elefantene trivdes åpenbart bedre enn det vi har opplevd i Phuket, Hua Hin og andre steder. De badet og stortrivdes i River Kwai, og var åpenbart kjernesunne og lekne der de drev vannkrig i elva.
Derfra gikk turen til Tigertempelet, dette surrealistiske stedet der folk og tigre lever side om side. Vi var der også i 2008, og det var minst en merkbar forskjell fra den gangen: Munkene hadde trukket seg mer tilbake. Det var nesten ikke en buddhistmunk å se, muligens fordi de er blutt kritisert for å blande buddhismen med å drive et kommersielt foretak som jo Tigertempelet er. Dette stedet har fått mye kritikk fra byrevernorganisasjoner og andre som både har hevdet at tigrene blir dopet, mishandlet og at munkene til og med driver smugling av tigre til dyrehager. Derfor har også thailandske myndigheter hatt stedet under oppsikt lenge, uten å finne noe kritikkverdig. Frivillige som tidligere har vært kritiske til stedet, innrømmer nå at tigrene verken mishandles eller på andre måter lider overlast.
In the world of tigers are girls crazy and boys lazy. It’s as simple as that.
Siden 2008 er stedet også blitt forandret på andre måter. Sikkerheten er bedret. En kommer ikke lenger like tett på tigrene. Tigrene holdes også mer adskilt fra turister. Likevel er noe av det vi kan oppleve i Tigertempelet på grensen av det vi kan kalle lite respektfullt. Når turister står med stenger med plastposer for å piske til live dovne og trøtte tigre, eksempelvis, så fikk i hvert fall undertegnede en vond smak i munnen.
Uansett er det en fantastisk opplevelse å oppleve tigre på denne måten, i et slags kompaniskap med mennesker. Hvordan det er mulig? En liten hemmelighet fikk vi fra en dyrepasser som visket oss i øret: «Du ser nesten ikke jente-tigre her. Du ser nesten bare guttetigre. I hovedsak er de rolige og harmoniske så lenge de er mette og har det de trenger. In the world of tigers are girls crazy and boys lazy. It’s as simple as that.
Tigrene er naturligvis hovedattraksjonen i Tigertempelet, men også andre dyr vandrer fritt omkring, uten at tigrene blir hissige av den grunn. Dette rådyret, for eksempel, fikk et veldig godt forhold til mitt barnebarn Ailinn
Vandringer i en okkupert by 