Øyparadiset Koh Tao danker ut Bali

Bildet fra resorten på nordenden av Koh Tao (klikk for større bilder)

Den praktfulle øya Koh Tao i Thailandbukta er i fjor som året før det beste reisemål blant alle øyer i Asia, i hvert fall i følge nettstedet Tripadvisor. Øya med over 300 soldager var mer populær enn Bali, med Koh Taos naboøy Koh Phangan på tredjeplass.

Alle som har besøkt Koh Tao, forstår utmerket godt øyas enorme popularitet. Det hersker en helt egen stemning der, en laidback ro i hvert fall undertegnede aldri har opplevd noe annet sted. Den har også greid å bevare en unik ekthet, til gtross for turismen. Det er også enkelt å komme dit, både sørfra og nordfra. Noen flyr fra Bangkok til Koh Samui, som er den tredje paradisøya beliggende på rekke og rad i Thailandbukta. Fra Koh Samui er det enkelt å ta båt til Koh Tao. Sørfra, eksempelvis fra Phuket eller Krabi, lønner det seg å bevege seg litt nordover til Surathani, med en kort båttur ut til Koh Tao. Nordfra er buss eller taxi et godt alternativ til fly. Vi reiste fra Hua Hin med den daglige bussen som går morgen og kveld, og som tar seg fram til fergeleiet Chumpon 30 mil sør for Hua Hin. Denne bussen reiser daglige ruter til Bangkok.

Det hersker en helt egen stemning der, en laidback ro i hvert fall undertegnede aldri har opplevd noe annet sted

Vi gjorde en klassisk tabbe ved ankomst havna på Koh Tao. Vi var litt slappe med forberedelsene, og forsto ikke at trafikken mellom hotellene foregår med båt. Det fins noen veier på kryss og tvers på øya, men disse er bare farbare med firehjulstrekkere, og knapt nok det. En båt ventet på oss, men vi ble heftet av en overtalende taxisjåfør som sa han kunne kjøre oss til hotellet. Vi stusset over prisen, tusen baht eller rundt 200 kroner, for Koh Tao, som betyr skilpaddeøya, er ikke stor, og i Thailand kjører du langt for tusen baht, Men vi var slitne etter en lang reise, ville raskt fram til hotellet, og bare betalte uten å diskutere noe mer. Deretter bega vi oss innover øya langs en vei som ikke var farbar for noen. Vi satt og ristet, og et par ganger satt vi oss fast – men ved felles innsats kom vi oss videre. Plutselig sa taxisjåføren at vi var framme, men noe hotell var slett ikke å se. «Det er rett rundt svingen», sa taxisjåføren, og pekte ut en retning for oss.

Bilen forsvant, og «rett rundt svingen» var en bratt sti gjennom jungelen. Vi svettet og bannet, blant annet fordi vi hadde kofferter og ikke ryggsekker med oss. Vi dro koffertene over steiner og røtter, gjennom juv og over bekker, og vi var oppgitt, for å si det veldig mildt, da vi omsider ankom hotellet, og en spørrende hotellansatt lurte på hvor i all verden vi hadde vært.

Men resten av turen var en sann drøm, en weekend i evigheten. Men to gode råd som en bør ta med seg: Ikke ta ferge i dårlig vær. Mange angrer på det. Sjekk at sjøen ikke er urolig, fordi mange har sjøsykehistorier å fortelle fra turene med hurtigbåt. Vær også klar over at resortene langs øya kan være svært rolige, kanskje litt for rolige for noen. Mange foretrekker derfor å bo på et sted nær havnen der det er litt mer å finne på, og der barer, restauranter og dykkeskoler ligger tett i tett.

Her er Tripadvisors årlige kåring av Asias beste øyer.

1. Koh Tao, Surathani, Thailand. 2. Bali, Indonesia. 3. Koh Phangan, Surathani, Thailand 4. Koh Lanta. Krab, Thailand. 5. Giliøyene, Indonesia. 6. Boracay, Filippinene. 7. Phuket, Thailand. 8. Palawan, Filippinene, 9. Koh Samui, Surathani, Thailand 10. Langkawi, Malaysia.

Mer om denne kåringen kan du lese her.

Nedenfor noen motiver fra Koh Tao. Klikk på dem for større bilder

Fossen i Thailand som imponerer selv en nordmann

Det skal skikkelige fossefall til for å imponere en nordmann, i hvert fall en med røtter i vill Vestlands-natur. Likevel ble vi betatt av vakre Pala-U waterfalls i nærheten av Hua Hin da vi nylig besøkte attraksjonen som trekker noe slikt som 100.000 turister hvert eneste år.

Vi snakker ikke om en enkelt foss, slik det engelske uttrykket waterfalls gir assosiasjoner om, men en elv som renne i stryk fra Burma og inn i Thailand. Fra Hua Hin sentrum kjører du nærmere 60 kilometer innover i landet (det fins ikke en taxi-sjåfør i Hua Hin som ikke vet veien), og en vakt stanser deg før du får kjørt inn i selve området. Du må betale 200 baht, ca 40 kroner, per person for å kjøre videre inn i nasjonalparken.

Pala-U er altså et stryk der elven danner små fosser og idylliske kulper. Thaiene har gjort et betydelig arbeid med å gjøre det fremkommelig innover jungelen. Små bruer av bambus eller betong gjør at du passerer fra side til side. Langs den våte og bratte elvesiden henger det også tau som du tar et godt tak i for å holde deg fast. Det smarteste med hele opplevelsen er at elven er gradert i såkalte nivåer, «levels». Er du i svært dårlig form eller har vonde føtter, holder det at du når level to eller tre. Da har du likevel fått en fin tur der elven er best fremkommelig, og du har kunnet bade sammen med fisker i kullpene, eller bare sett et vakkert og vilt jungellandskap.

For de som er i bedre form (bare helt gjennomsnittlig «kontorarbeiderform») lønner det seg å gå videre, innover mot level 4 som er i bunnen av en foss, og level 5 som er på toppen av fossen. Dette er den vanlige ruta for turister. Er du vant til å gå lange turer kan du bevege deg enda langt innover i jungelen, mot Burmas grense. I alt har Pala-U 16 «levels» eller nivåer.

Pala-U var en stor naturopplevelse. Anbefales! Men bruk skikkelig fottøy, strandsko holder ikke!

Bildene nedenfor er tatt fra level 1 og til level 4.

Gale jenter og late gutter i Tigertempelet

Tigertempelet åpner først klokken 12 om formiddagen, og dag to på vår reise til River Kwai og Tigertempelet (første dag kan du lese om her) startet derfor noen kilometer unna, på elefantbesøk.

Vi hadde ikke veldig god tid, og sannsynligvis burde vi tatt oss tid til å besøke Elephants World et par mil unna, en ideell stiftelse som tar vare på syke, mishandlede og underernærte elefanter. Det sies at et besøk der er et minne for livet. Men vi valgte Somnuk Elephant Camp, en av mange steder i Thailand med elefantshow, og der en kan ri på tamme elefanter. Det som, gjorde oss veldig potitivt overrasket var at disse elefantene trivdes åpenbart bedre enn det vi har opplevd i Phuket, Hua Hin og andre steder. De badet og stortrivdes i River Kwai, og var åpenbart kjernesunne og lekne der de drev vannkrig i elva.

Derfra gikk turen til Tigertempelet, dette surrealistiske stedet der folk og tigre lever side om side. Vi var der også i 2008, og det var minst en merkbar forskjell fra den gangen: Munkene hadde trukket seg mer tilbake. Det var nesten ikke en buddhistmunk å se, muligens fordi de er blutt kritisert for å blande buddhismen med å drive et kommersielt foretak som jo Tigertempelet er. Dette stedet har fått mye kritikk fra byrevernorganisasjoner og andre som både har hevdet at tigrene blir dopet, mishandlet og at munkene til og med driver smugling av tigre til dyrehager. Derfor har også thailandske myndigheter hatt stedet under oppsikt lenge, uten å finne noe kritikkverdig. Frivillige som tidligere har vært kritiske til stedet, innrømmer nå at tigrene verken mishandles eller på andre måter lider overlast.

In the world of tigers are girls crazy and boys lazy. It’s as simple as that.

Siden 2008 er stedet også blitt forandret på andre måter. Sikkerheten er bedret. En kommer ikke lenger like tett på tigrene. Tigrene holdes også mer adskilt fra turister. Likevel er noe av det vi kan oppleve i Tigertempelet på grensen av det vi kan kalle lite respektfullt. Når turister står med stenger med plastposer for å piske til live dovne og trøtte tigre, eksempelvis, så fikk i hvert fall undertegnede en vond smak i munnen.

Uansett er det en fantastisk opplevelse å oppleve tigre på denne måten, i et slags kompaniskap med mennesker. Hvordan det er mulig? En liten hemmelighet fikk vi fra en dyrepasser som visket oss i øret: «Du ser nesten ikke jente-tigre her. Du ser nesten bare guttetigre. I hovedsak er de rolige og harmoniske så lenge de er mette og har det de trenger. In the world of tigers are girls crazy and boys lazy. It’s as simple as that.

Tigrene er naturligvis hovedattraksjonen i Tigertempelet, men også andre dyr vandrer fritt omkring, uten at tigrene blir hissige av den grunn. Dette rådyret, for eksempel, fikk et veldig godt forhold til mitt barnebarn Ailinn

En tur til River Kwai og Tigertempelet (dag 1)

River Kwai og Tigertempelet er i løpet av få år blitt en av de hotteste turistmålene i Thailand. Disse attraksjonene befinner seg få kilometer fra hverandre, med flere mindre kjente opplevelser i nærheten. I sum er disse opplevelsene så sterke og så varierte og spennende at du i hvert fall må beregne to dager på turen, selv om flere reiseoperatører reklamerer med dagsturer.

Vi sjekket litt med priser og ulike operatører, og valgte denne gangen en tur på egenhånd. I 2008 reise vi samme strekning, og betalte den gangen 3800 baht per person med dårlig hotell. Denne gangen leide vi sjåfør med bil og betalte 6000 baht (ca 1200 kroner) for en to dagers utflukt. Da kjørte sjåføren 25 mil hver vei (fra Hua Hin til Tigertempelet i Kanchanaburi vest for Bangkok), samt en del småkjøring ved attraksjonene. Samlet ca 600 kilometer. Bilen var en Nissan som riktig nok hadde kjørt over 400.000 kilometer, men var i god teknisk stand og med nye dekk.

Vi reiste tidlig om morgenen fra Hua Hin, og ankom River Kwai ved lunsjtid. Vi spiste ved restauranten beliggende ved den historiske brua. Der ble det servert utsøkt thai-mat, og matkartet inneholdt også noen få vestlige retter. Derfra leide vi også en longtail-båt for 2000 baht (ganske dyrt – der kan vi ha blitt lurt), men turen varte i et par timer og var en stor og variert opplevelse. Første besøk var krigsmuseet (les mer her), der vi fikk et godt og sterkt innblikk over hverdagen til krigsfangene. River Kwai, brua og museene knyttet til dette handler jo om jernbanen som ble bygd (men aldri fullført) fra Bangkok til Rangoon, Burma. Denne jernbanen (Burma Railway eller Death Railway) ble bygd av asiatiske arbeidere og krigsfanger under ledelse av japanere. Omlag 180,000 asiatiske arbeidere og 60.000 allierte krigsfanger deltok i byggingen av jernbanen. Av disse døde rundt 90.000 asiatiske arbeidere og 12.399 allierte krigsfanger, vesentlig fra Storbritannia, Australia og Nederland, men også noen amerikanere, kanadiere og new zealendere. Du kan lese mer om Death Railway her.

Krigsmuseet ved River Kwai er ikke bare et monument over krigens grusomhet, men også av og til dens meningsløshet. De fleste som døde, omkom av sykdommer som dysenteri, underernæring, uttørking feber, betennelser i sår, osv. Mange av dem som overlevde dette, opplevde å bli drept av bomber og granater – ikke av fienden, men av sine egne. Det skyldtes at jernbanen var så dyktig utført at de allierte så den som en trussel. Den bøle derfor beordret bombet, og selve broen over River Kwai er blitt selve symbolet på dette.

Krigsmuseet ved River Kwai er ikke bare et monument over krigens grusomhet, men også av og til dens meningsløshet.

Mens vi voksne hadde vanskeligheter med å forlate krigsmuseet, trivdes familiens yngste mest på en heidundrende reise på elva, og en forbløffende hule, Kaeng Lawa Cave (trip advisors beskrivelse her). Du går inn på en side av et fjell og kommer ut et ganske annet sted, og da har du beveget deg gjennom trange passasjer, store hulrom, krabbet og klatret og sett et visst antall flaggermus. Anbefales!

Mange anbefaler et ekotisk, strømløst elvehotell ved reiser til Kananchaburi og River Kwai, som omtalt i VG her. Vi valgte et hotell en liten spasertur fra selve brua over River Kwai, og dermed rett ved restauranten der vi spiste både lunsj og etter hvert kveldsmat. Hotellet, River Kwai Bridge Hotel, var veldig sjarmerende med en fantastisk frokostbuffet nede ved elven, rent, og ordentlig – men enkelt. Vi fant det rimeligst å bestille her gjennom Agoda. Vi bodde i en liten hytte rett ved en stor, fin pool – til behagelige 200 kroner natta, inklusive frokost neste dag. Vi var trøtte, slitne og mette av inntrykk da vi endelig la oss ned på senga, og plyndret det som var å finne i minibaren, inklusive vin og øl og gruet oss litt til regningen dagen etter. Det viste seg ubegrunnet. En plyndret minibar viste seg å koste i overkant av 100 kroner.

Og neste dag var vi klare for Tigertempelet med mer. Det kommer i neste blogg.

Fra krigsmuseet. I 150 meter lange kaserner av bambus bodde 200 krigsfanger. De hadde ingen madrasser, men lå side om side i bambussenger halvannen meter over bakken. Bildene er tegnet av en fange som overlevde. Legg merke til hvordan de brukte fisk til å rense betente sår.

Fra hulebesøket, en favoritt blant familiens yngste.

Noen motiver fra første dag: Restauranten ved River Kwai kan anbefales, det kan også enkle, rimelige men fullt ut brukbare River Kwai Bridge Hotel. Nederst vår sjåfør Toon med sin trofaste Nissan Patrol. Legg også merke til jernbanens solide fundamentering, som holder like godt 70 år etter.

Del dette:

Lik dette:

Del dette:

Lik dette:

Del dette:

Lik dette:

Del dette:

Lik dette: