Bangkok

Thailands vei ut av krisen

unnamed 3

Første kapittel i det politiske dramaet i Bangkok er over. Det er vanskelig å se noen vinnere, og valget kan bare gjøre konfliktene dypere.

Statsminister Yingluck Shinawatra er ikke styrtet, slik demonstrasjonslederen Suthep Thaugsuban har lovet demonstrantene et utall ganger. Yingluck har skrevet ut nyvalg, valgdatoen er satt til 2. februar, og det er et valg hun trolig vinner. I så måte kan det utenfra se ut som hun er en slags vinner. Yingluck 1 – Suthep 0.

Problemet for Thailand er at valget ikke løser de dype konfliktene som rir landet som er mare. I verste fall kan konfliktene bare bli dypere og motpartene enda mer uforsonlige. Slik sett har opprørsleder Suthep har oppnådd mye gjennom uker med demonstrasjoner: Han har fått gehør for en dyp mistillit til hvordan hele samfunnet er organisert og hvordan landet styres. Yingluck 1- Suthep 1.

Ulempen for Suthep er at han ikke kan komme opp med et bedre alternativ enn det representative demokratiet Thailand styres etter. Hans forslag om å velge et slags råd av ikke-valgte representanter som inntil videre skal styre Thailand, er mildest talt udemokratisk. Det er bare land ingen demokratier vil sammenlikne seg med, som styres på den måten. Militærkupp er heller ikke et alternativ. Den perioden er over. Dessuten har generalene tidligere vist seg å være elendige politikere. Thailand løses ikke noen av sine politiske problemer med generaler ved makten.

Den situasjonen Thailand er i nå, kan minne litt om slik det var i Norge den gangen vi hadde et nytt og uferdig demokrati. Norges middelklasse, representert ved embetsmennene og den urbane eliten, hadde en inngrodd mistillit til at fattige bønder skulle være med på å styre landet. Det som reddet Norge fra borgerkrigslignende tilstander i konflikten mellom by og land, var verken politikere eller militære, prester eller lensmenn. Det var lærerne, de som reiste rundt fra grend til grend og lærte den oppvoksende slekt å lese og skrive. Men grunnutdanningen kom samfunnsforståelsen, og med den kom også velstandsøkningen. Etter hvert forsto også eliten at et demokratiet svekkes ikke ved at mennesker med ulike bakgrunner, interesser og synspunkter. Det styrkes.

Det fins få land i verden der kontrastene mellom fattog og rik er så stor som i Thailand. De rike er uendelig rike og de fattige har ingen ting. Thailand trenger mest av alt gjennomgående reformer for å heve levestandarden blant de fattigste. Det trengs bedre utdanning for alle. Gjennom bedre utdanning og færre fattige, vil en dessuten både redusere prostitusjon og kanskje også korrupsjon.

Veien dit går imidlertid gjennom mer demokrati, ikke mindre.

Bildene under: Statsminister Yingluck Shinawatra og demonstrasjonsleder Suthep Thaugsuban

9139ri-Yingluck_Shinawatra

suthep

Kategorier:Bangkok, samfunn

4 replies »

  1. Demokrati/Korrupsjon

    Det er selvfølgelig ikke mangelen på demokrati som er problemet i Thailand, men den alt værende korrupsjonen.

    Med norske «briller» på og med våre forutinntatte tanker vet vi «nordmenn» selvfølgelig svaret på det meste.

    Vanvittig rike, mektige familier bruker makta (penger) for å kjøpe/lure stemmer for å øke egen makt og formue. For å oppnå dette må selvfølgelig vanlige (fattige) folk overbevises om at Deres parti (farge) er det rette for dem. Demokrati.

    Problemet gjennom norske øyne er de store pengene som betales direkte til stemme berettige. Helt åpenlyst.

    Over hele Thailand fikk (forrige valg) folk 300-500 Tbath for å marsjere (stemme) på rødt. Dette er mye tatt i betraktning ei dagslønn tilsvarer 300 Tbath. Disse andre»fargene» fulgte opp med samme dog bare 100Tbath. Under de voldsomme demonstrasjonene i BKK forrige gang fikk de som demonstrerte utbetalt det samme som «dagslønn».

    Siden den største trusselen mot demokratiet ikke er generalene men korrupsjonen ser jeg ingen nærliggende løsninger på problemene. Til det er denne forbannelsen alt for inngrodd og akseptert i Thai kultur og tankegang.

    Lik

    • Gode poenger, dette, men alle påstander om at valget i 2011 var fikset, er motbevist. Valget i Thailand var mye «renere» enn i mange andre demokratiske, fattige land. Valget ble også godkjent av Thailands myndigheter, og viktigere: Det ble godkjent av internasjonale valgobservatører og det internasjonale samfunnet. Dette førte blant annet til at økonomiske stormakter som Japan og Tyskland trakk sine sanksjoner fra Thailand, sanskjoner som hadde vært der siden Thaksin. At det ble kjøpt stemmer, er likevel trolig, men slett ikke i det omfanget ryktene sier.

      Lik

    • Det er også mangelen på demokrati!

      I Thailand kan ikke «vanlige» folk bli valgt inn i parlamentet da det kreves ett visst nivå av utdannelse på kandidatene. Eksempel: en grunder som har jobbet seg opp og blitt en respektert mann i lokalsamfunnet aldri kan aldri bli innvalgt…

      De politiske partiene har også få medlemmer i forhold til folketallet i Thailand og nominasjonsprosessene er noe helt annet enn hva vi er vant til i Norge.

      Thailand har fremdeles en lang vei og gå…

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s