Bangkok

Derfor protesterer tusener igjen i Bangkok

lumpini

Omlag 7000 demonstrerte i Bangkoks gater søndag (Foto: Nation)

Flere tusen demonstranter fra den såkalte Folkehæren mot Thaksin-styret har inntatt den vakre Lumpini-parken i Bangkok i påvente av at den thailanske nasjonalforsamlingen skal behandle et lovforslag onsdag. Igjen murres det i det thailandske folkedypet, og det sies at generalene sliper sablene. 

Demonstrasjonene som nå pågår, har sin bakgrunn fra septemberkuppet i 2006 da Thailands daværende statsminister Thaksin Shinawatra, som var lovlig valgt to ganger, ble styrtet ved et militærkupp. Thaksin ble beskyldt for kriminell virksomhet, og ble i 2010 dømt til to års fengsel for korrupsjon. Thaksin har rømt landet, og feiret nylig sin 64 årsdag i Hong Kong, men ønsker å returnere til Thailand så fort det lar seg gjøre.

Etter at Thaksin ble styrtet, var det rimelig greit å holde styr på fløyene i thailandsk politikk. Thaksins støttespillere ble kalt rødskjortene, og hans motstandene gulskjortene. I vestlige medier er skillene mellom disse to fløyene ofte beskrevet slik; Den thailandske middelklassen, gjerne beskrevet som Bangkok-eliten, holder med de gule, mens de fattige bøndene holder med de røde. Ettersom middelklassen i Thailand er relativt liten og de fattige bøndene mange, sier det seg selv at kjøttvekta viser rødt, vel å merke hvis en greier å mobilisere underklassen i et land der det er enorme forskjeller mellom fattig og rik. Imidlertid er denne stereotype beskrivelsen av de røde og gule ikke helt korrekt. Mange selvstendig næringsdrivende og andre som er lei av det thailandske byråkratiet og korrupsjonen, har tendert til å støtte Thaksin. Det skyldes blant annet at Thaksin kunne vise til konkrete resultater. Metodene var nok til tider tvilsomme, men han utrettet mye. De gule har heller ikke bare støtte fra Bangkok-eliten, men også middelklassen andre steder og øvrige med sterk tro på de de oppfatter som de samlende elementer i den thailandske folkesjela: Kongefamilien, hæren og buddhismen. Samtidig er ikke lenger de røde like sammensveiset som tidligere, og de gule er ikke like ensartet. Og det er i dette landskapet av misfornøyde røde og gule at den såkalte Folkehæren mot Thaksin-regimet har oppstått.

I september 2006 ble altså Thaksin styrtet, og det neste nøkkeltidspunktet for å forstå denne ukas demonstrasjoner er 19. mai 2010. Da hadde rødskjortene demonstrert i ukesvis mot maktapparatet og til støtte for den styrtede Thaksin. Rødskjortene var lei den såkalte ultrarojale eliten i landet, som ikke bare var representert med middelklassen, men også generalene og militærvesenet. Rødskjortene som hadde barrikadert seg i Bangkok sentrum nektet å fjerne seg, og opptøyene endte i et fryktelig blodbad. Over 90 ble drept, hvorav 82 var sivile. Over 2000 ble alvorlig skadet.

På dette tidspunktet var det gulskjortene som styrte Thailand gjennom det ledende demokratiske partiet. Rødskjortene har ikke tilgitt gulskjortene dette blodbadet som fortsatt rir landet som en mare. Enda verre ble det da rettsapparatet begynte med et omfattende rettsoppgjør etter massakren. der rødskjorter ble tiltalt for oppvigleri og deres ledere tiltalt som terrorister.

Thailand's Prime Minister Thaksin Shinawatra i...

Thailand’s Prime Minister Thaksin Shinawatra in a meeting at the Pentagon. (Photo credit: Wikipedia)

Thaksin selv var rasende etter blodbadet og mante rødskjortene til å stå sammen og til å fortsette opprøret mot det han opplever som en konservativ elite som ikke er i stand til å gjennomføre reformer landet trenger. Raseriet fortsatte selv om rødskjortene gjenvant den politiske makten i landet, og Thaksins lillesøster Yangluck Shinawatra ble ny statsminister. Thaksins oppfordring til å fortsette kampen varmet rødskjortene som nektet å gi seg.

I mellomtiden begynte ledere for ulike fløyer å forsøke å finne fram til kompromisser. Ett av dem besto i å gi en lang rekke demonstranter amnesti for videre rettsforfølging. Dette gjelder både ikke-voldelige rødskjorter og gulskjorter som deltok i demonstrasjoner «i den gode hensikt» som det heter. I tall utgjør dette omlag tusen personer, men altså ikke deres ledere. Det er dette lovforslaget som skal voteres over på onsdag, et forslag som går under navnet «Worashai Bill», oppkalt etter forslagsstilleren, en jurist ved navn Worashai Hema. Vedtas det, går tusen personer fri som i dag er tiltalt for oppviglere og vold,

I 2012, på toårsdagen for blodbadet, var Thaksin like uforsonlig i sin tale til rødskjortene, en tale som på grunn av hans eksil-tilværelse ble overført på nett. Men i år var tonen plutselig en annen. På tre års dagen for blodbadet, støttet han uventet lovforslaget til Worashai. Det fikk mange av Thaksins tilhengere til å juble, men også mange til å rase. Den sistnevnte gruppen følte seg sveket, og noen mente at Thaksin nå bare ønsket å komme hjem til Thailand, for enhver pris.

De som nå demonstrerer i Bangkok er derfor en ganske broket forsamling av misfornøyde thaier. Kritikerne mot lovforslaget det skal voteres over, omfatter både de som ikke synes lovforslaget går langt nok i retning av forsoning, samt de uforsonlige på begge fløyer. I tillegg samler slike demonstrasjoner alltid noen som er misfornøyde med det meste. dette gjelder både rødskjorter som synes regjeringen er for svak og at reformene går for sent, og det gjelder gamle uvenner av Thaksin som finner det motbydelig at han driver en slags fjernstyring av Thailand fra sitt eksil.

De siste dagene har det gått rykter om at et nytt militærkupp er på gang. Dette skyldes blant annet at selv om Thaksin ble styrtet i 2006, er det mange som mener at han fortsatt kontrollerer regjeringen og sin lillesøster, statsministeren. Dette blir understreket av at når den såkalte Folkehæren arrangerer sine pressekonferanser, er det alltid et visst antall generaler med. Men demonstrasjonene denne uka viser med all tydelighet at det ikke blir noe militærkupp. Søndag var det omlag 7000 demonstranter i gatene. Dagen etter var tallet redusert til 2000. Dette er altså ingen folkebevegelse, og det fins ingen støtte i folket til et nytt militærkupp.

Selv om det fins generaler som sikkert gjerne skulle sett et nytt kupp, er det verdt å merke seg at generalen som styrtet Thaksin i 2006. nå – i likhet med Thaksin selv – varmt støtter «the Worashai Bill» – altså det første skrittet i retning av forsoning.

nation kvel

Fra demonstrasjonene søndag kveld (Foto: the Nation)

2 replies »

  1. Jeg har sett antydninger om at folk i begge leire (Gule/Blå) Er betenkt på Thaksins «Moderne økonomi» De ønsker ikke Europeiske tilstander, Asiater følger nok mer enn vi aner med på Amerikansk og Europeisk utvikling, bildet er langt fra lystelig. Noen sammenligner utviklingen med det som skjedde for Sovjetstaten. Mange mener nok at pensjonsprogrammet Thaksin startet bør fortsette men da vil også en «Moderne vestlig kultur tvinge seg frem og det er nok mange uoffisielt meget skeptiske til. De ser nok klarere en hva vi i Europa gjør hvordan denne lammer oss både økonomisk og kulturelt. De som tenker dette mener at i en så svak økonomi, enn så lenge. Har ikke landet råd til og nærmest ekskludere menn, de trenger innsatsvilje og felleskaps følelsen til menn slik at de fungerer godt eller best mulig i samfunnet, historikken til Sovjetstaten skremmer.

    Jeg leste en bekreftelse på disse tankene i en Norsk avis i dag der det sto at unge Amrikanske gutter/menn velger og bo hos mor og far lengere enn sundt er, da er tendensen i grunn klar i Amerika også. Etablering og samliv velges bort i stigende grad, til stor bekymring for Amrikanske myndigheter. Vi ser det samme i Norge som nå offisielt har 860000 enslig boende, da er ikke de tatt med som bor hos foreldre tror jeg. Har disse Asiatene rett i disse tankene bør Amerika og Europa legge om sin familie og likestillingspolitikk raskest mulig for ikke og få en fullstendig kollaps på de fleste måter og områder.

    Jeg spurte en Thai om hvor han hadde disse tankene fra, han smilte og spurte isteden om dette: Har dere ikke mange nok kvinner i Europa? Hvorfor kommer dere hit og henter dere kvinner? Jeg spurte ikke noe mere.

    Lik

  2. Den Norske Staten tjener grasat men bare på kort sikt på denne bølgen av enslig boende. Det er klart at skatteklasse en og avgifter til bolig osv. gir klingende mynt i en forsluken statskasse. Pluss alt annet som må kjøpes dobbelt opp, Amrikanerene er smarte nok de skjønner mens vi følger i Sovjet statens fotspor mer eller mindre i retning av to farger, grått og nedslitt grått i hvert fall i hodene våre. Store Ulv (Fredriksen) sier det godt: Rømm landet og få et liv.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s