Da kongen av Thailand syntes samer så ut som kinesere

IMG_3489

Samisk familie utenfor Tromsø, fotografert av kong Chulalongkorn i juli 1907

Nylig besøkte den thailandske prinsessen Chulabhorn Norge. Et av formålene med besøket var å oppsøke oldefarens gjengrodde norske stier fra sommeren 1907.

Denne reisen er fortsatt svært godt kjent i Thailand, på grunn av kong Chulalongkorns detaljerte reisebeskrivelser og gode fotografier. Kongen var både en god fotograf og en fremragende observatør. Hans notater fra reisen i Norge går gjerne under navnet «Klai Baan» som kan oversettes med langt hjemmefra, Kong Chulalongkorn-museet ble åpnet på Nordkapp i 1989 av hans oldebarn prinsesse Sirindhorn, prinsesse Chulaborns storesøster.

I reisebrevene fra Norge som ble sendt til hans datter Noi (21), en av kongens 77 (!) barn, beskriver han blant annet et fascinerende møte med den norske urbefolkningen. Kong Chulalongkorn (Rama V) hadde da allerede ankommet Oslo, besøkt Norges nye konge og dronning og gitt et armbåndsur til en sjarmerende ung kronprins ved navn Olav, før han topg toget til Trondheim og bega seg med båt nordover.

På reisens 110. aften, skriver kongen til sin datter i et brev datert søndag 14. juli 1907: I dag forlot skipet Lyngenfjorden og seilte videre. Jeg skal fortelle deg om Lyngenfjorden, slik jeg lovet deg i går. Lyngenfjorden er omgitt av fjell som er opptil 6000 fot høye. Alle fjellene, med unntak av ett, er dekket av hvit snø (…) Det sies at mange samiske familier bor et lite styke fra innløpet. De holder hundrevis av reinsdyr og lager meieriprodukter av melken. Dette er et av de stedene turistene kommer for å se. Samene er innfødte Norge, og de har har konvertert til kristendommen, men har ikke forandret skikker og adferd. I likhet med karen-folket i Siam er de innfødte nomader som holder flokker med dyr og vandrer rundt med dem. De dyrene de holder, er reinsdyr som er en slags temmede hjorter. Uansett hvor store flokkene er, brukes hunder til å beskytte dem mot rovdyr. Samene er delt inn i to grupper. Fjellsamene er gjetere, mens sjøsamene er fiskere som bor ved havet. denne siste gruppen bor vanligvis sammen med svensker og nordmenn. Dessverre kunne vi ikke besøke sjøsamene, som det sies er de beste av dem alle, men vi har ennå en mulighet til å besøke dem andre steder.

Like etter klokken to om ettermiddagen ankom vi Tromsø. Dette er en by som er større enn Hammerfest, og beliggenheten er helt annerledes. Hammerfest ligger på en landstripe. Tromsø er som Lyngenfjorden, bare med den forskjellen at fjellene ikke er like bratte og de er mindre storslagne. Tromsø er den viktigste byen i Nord-Norge. Alle som skal til Nordpolen, stanser her for å treffe forberedelser. Dr. Nansen, en berømt skikkelse fra nordpolekspedisjonen, var også innom denne havnen som fikk navnet etter ham. Her i havnen ligger også lystskipet til prinsen av Monaco og en fransk yacht som har heist flagg i dag fordi det er den franske nasjonaldagen.

Det regnet så kraftig da vi kom at regnvannet lekket inn i kahytten. (..) Men regnet holdt opp etter klokken 15. og jeg gikk i land. (…) Her i byen er husene laget av tre, som i Trondheim. Men veiene er mye dårligere. Det tok ikke lang tid før vi nådde utkanten av byen. I syd ligger det et museum (…) Derfra dro vi avgårde for å møte samene på et sted omlag halvannen times reise fra byen. Faktisk var det de samme menneskene vi hadde sett på Tromsøs torg. Disse samene følger ikke det vanlige levesettet. De er blitt avhengige av turister.Det er grunnen til at de holder leir så nær byen. De lager ting der som de selger som souvenirer.

Merkelig nok ligner disse menneskene mer på kinesere enn på europeere. De ser ut som kinesiske operamasker av skuespillere eller løvejegere.

Et steinkast fra veien sto et telt i friluft. Menneske der satt på gulvbet med bena i kors eller til en side, rundt et bål. Det var et par andre telt maken til dette. De var omtrent 20 personer, menn kvinner og barn medregnet. Mennene hadde lærremmer rundt leggene, sko og korte bukser. De hadde pullovere som karen-folket, med tykke kraver i halsen for å holde varmen. Hattene var høye og spisse. Kvinnene var kledd som mennene som, hadde korte skjørt i stedet for bukser. Begge kjønn hadde langt hår. De var så vant til besøkende at de kunne snakke engelsk, men bare så lite som min egen kammertjener. «You King» sa de og håndhilste. De viste de tingene mange forundres over, som at også kvinnene røyker pipe. Men mest av alt var de interssert i å selge oss ting.

Merkelig nok ligner disse menneskene mer på kinesere enn på europeere. De ser ut som kinesiske operamasker av skuespillere eller løvejegere. Det er utrolig at de kan overleve i dette klimaet. Faktisk bor de på bare jordgulv uten noen for for seng eller gulvteppe. Teltene deres har et hull i midten som sikkert slipper regnvann inn i store mengder, men de nektet for det da jeg spurte dem. De virket temmelig tilfredse. Maten så ut til å bestå av kaffe og hardt brød som liknet våre riskjeks. Det var også noen andre turister her. Herfra dro vi tilbake til skipet. Jeg følte meg ikke helt vel. så vi ble ikke så lenge. Da alle var kommet, forlot vi havnen. det var fortsatt meget kaldt. Utetemperaturen var bare ti grader. (…) Vi har fått vite at i Narvik, dit vi kommer i morgen, går det et tog til Sverige. Jeg skal sende brevene til deg med tog, slik at jeg er sikker på at de kommer raskere fram.»

106 år etter, mandag 15. juli, besøkte kongens oldebarn, prinsesse Chulabhorn av Thailand Universitetet i Bergen der hun blant annet fikk en omvisning på Instititt for kjemi. Hensikten med besøket var å underskrive en samarbeidsavtale mellom Chulabhorn Research Institute i Bangkok (som altså bærer prinsessens navn, og  Universitetet i Bergen. Prinsessen, som er den yngste av det thailandske kongeparets barn, er en internasjonalt kjent kjemiker. Hun tok doktorgraden i kjemi i 1985. Nå håper både norske og thailandske myndigheter at kongens fascinerende reise i 1907 på sett og vi kan få en arv over hundre år senere, gjennom et vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Thailand, I Bergen fikk også prinsessen en  gave, en bok om Christian Michelsen, statsmannen som den thailandske kongen møtte og satte svært høyt. Et annet fascinerende møte som fant sted på reisen i 1907 kan de lese på denne bloggen, her.

Bildetekster, ovenfra og nedover: Først en samisk familie utenfor teltet sitt og deretter et oversiktsbilde over Tromsø, begge fotografert av den thailandske kong Chulalongkorn 14. juli 1907. Deretter et bilde av prinsesse Chulabhorn som underskriver samarbeidsavtalen med universitetet i Bergen i juli i år (Foto: Universitetet i Bergen). Nederst: To konger, kong Chulalongkorn og kong Haakon fotografert sommeren 1907.

IMG_3490

IMG_3487

UiB

2012 januar februar 001

20 gode grunner til å besøke Hua Hin

Kiteboarders at Hua Hin beach
Kiteboarders at Hua Hin beach (Photo credit: Wikipedia)

Etter seks år med adresse og jevnlige besøk i Thailands eldste ferieby har jeg summert opp følgende svært gode grunner til å besøke Hua Hin.

1. Sjømaten. Gå en tur nede ved havna og piren, og finn en restaurant med noe av Thailands beste sjømat. Ikke glem skalldyrene.

2. Stranden. Hua Hin Beach er på langt nær Thailands mest idylliske, men det er likevel min favorittstrand. Finn et passende sted, nyt noe kaldt å drikke og følg med på livet: Solbadende turister, aktive kitere, folk som jogger og går, og varme thailandske skoleunger som etter skoletid vrenger av seg skoleuniformen og kaster seg i bølgene.

3. Sentrum. Hua Hin har en helt spesiell sjarm som er vanskelig å beskrive. Ta deg tid til å rusle rundt i sentrum en ettermiddag, gå i bakgatene, opplev dagliglivet: Kunstnere som maler på bildene sine, thailandske familier som forbereder middagen på fortauet, munker som mediterer i tempelet.

4. Havna. Ved solnedgang er det mye liv på havna. Fiskere bøter garn, diskuterer, båter kommer inn og båter glir ut. Fangster måles og veies.

5. Hotellet. Railway hotel alias Sofitel alias Grand Centara.  Hua Hins første hotell, har bevart sin sjarm fra 1920-tallet da det ble bygd i kolonistil for kongens gjester. Hotellet brer seg over 160 mål med flere hundre meter lang strandlinje, og en tropisk park.  En afternoon tea, med utsyn over en park du ikke har sett maken til, kan anbefales.

6. Palasset. Maruekatayawan, palasset som ble designet av Rama VI i 1923, er et utmerket eksempel på klassisk thailandsk arkitektur fra denne epoken. To etasjers paviljonger i tre, vendt mot sjøen, er blant annet designet slik at solgangsbrisen kjøler rommene. Kongefamilien bruker det ikke lenger. Åpent for publikum.

7. Nattmarkedet. En turistfelle, naturligvis, men likevel et obligatorisk møte ved hvert besøk. Yrende liv, og et og annet godt kjøp.

8. Apeberget. Ved sørenden av stranden bor det hundrevis av aper. På toppen av berget er det et tempel. Fascinerende å se apene stupe fra klipper og mange meter ned i sjøen. Ved foten av berget ligger landsbyen Kao Takiab, en pittoresk fiskelandsby som er en slags egen bydel i Hua Hin. Veldig sjarmerende å spise lunsj her, med føttene i sanden.

9. Khao Tao. Bak Apeberget (retning sørover) er det en ny flott, seks kilomter lang strand som ender i landsbyen Khao Tao (må ikke forveksles med øyparadiset Koh Tao i Thailandbukta). Idyllisk landsby og tempel.

10. Golf. Flere world class golfbaner.

11.  Jernbanestasjonen. En sjarmør av en jernbanestasjon, et landemerke i Hua Hin.

12. Sentralt. Kort vei til Bangkok, verdens mest besøkte by i år, og enda kortere vei til provinshovedstaden Prachuap Khirikhan. En søvnig by som bare ganske enkelt må oppleves. Ekte Thailand, med ekte thailandske priser, uberørt av turisme. Søk på denne bloggen, og les mer om PK. Og kort vei til Cha-am, en badeby 25 km nord for Hua Hin som oppleves nesten søreuropeisk, med parasoller på en stille strand. Norsk restaurant er det her også.

13. Thailandbukta. God kommunikasjon til Thailand-buktas perler: Koh Tao, Koh Samui og Koh Phangan.

14. Phetchaburi. Kort vei til byen Phetchaburi, en times kjøring nord for Hua Hin. Tre store attraksjoner: Thailands største nasjonalpark, en forunderlig hule med et hundretalls buddhafigurer og det fantastiske slottet på fjelltoppen, Khao Wang, Rama 4 sitt sommerslott.

English: Hua Hin Market Village Center Court
English: Hua Hin Market Village Center Court (Photo credit: Wikipedia)

15. Market Village. Hua Hins store kjøpesenter. Normalt fører jeg ikke opp kjøpesentre som attraksjoner, men her går det an å gjøre gode kjøp av varer med høy kvalitet.

16. Myanmar. Kort vei til Myanmar. Sør for Hua Hin, ved provinshovedstaden, er det grenseovergang til spennende Myanmar som nå åpner grensene for turister.

17. El Murphy’s. Irsk pub i sentrum av Hua Hin. God stemning som ikke minst skyldes pubens eget band, Stonehead Band, et coverband med trøkk og betydelig talent.

18. Hilton. Byens mest synlige hotell der det rager høyt i sentrum. God nattklubb, god bar, god restaurant.

19. Viewpoint. En park på en høyde ved Hua Hin med utsyn over hele byen, flere utkikkspunkter, en flott park der en kan spille fotball eller trene. Dessuten bor det en påfugl der som er glad i øl.

20. Yellow House. Vår egen lille restaurant i Soi 94, der nordmenn møtes og forteller siste nytt.

2012 januar februar 131920130401-111314.jpg2012 januar februar 750påske 0032012 januar februar 70720130529-072656.jpg