Et perfekt døgn i Bangkok

Snart starter Norwegian sin rute til Bangkok, og priskrigen gjør det rekordbillig å fly til Østen. Den thailandske hovedstaden Bangkok virker kaotisk og lite imøtekommende med en gang du kommer ut av flyet og kjenner de karakteristiske luktene av billig bensin og tropisk sødme. Men Bangkok er et eventyr, og dette er en liten personlig guide til et begivenhetsrikt døgn i metropolen.

8-10: Lumpini-parken.

Vi starter grytidlig om morgenen, mens solen sender varme, skrånende stråler ned på den umåtelig vakre Lumpini-parken i Bangkoks finanssentrum. Det er enkelt å komme dit. Du tar Sky train, Silom Line og går av på Saladaeng. Da ligger parken rett rundt hjørnet, 55 hektar med tropiske blomster, en pittoresk innsjø, stier, trær og åpne plener. Parken er overraskende lite besøkt. Det skyldes nok at thaier ikke er så vant med å rusle rundt uten å gjøre noen ting. De liker å ha et formål med det de gjør. Første gangen jeg besøkte Lumpini spurte derfor taxi-sjåføren overrasket: Lumpi-parken? Hva i all verden skal du gjøre der? Nei, akkurat, det er ikke så mye å gjøre der, men likevel mye å ta seg til. Å nyte de fargesprakende blomstene, eksempelvis. En gang møtte jeg en amerikaner der. Han var en pensjonert offiser og hadde reist verden rundt, var vokst opp ved Central Park i New York, og trodde han kom til å savne sin barndoms park resten av livet. Helt til han kom til Bangkok. Nå tok han sine daglige joggeturer i parken, ikledd hvitt pannebånd og hvit t-skjorte og shorts, og han hadde endelig funnet den perfekte erstatning for Central Park, en grønn idyll i hjertet av Bangkok med en støyende og hektisk finansverden et steinkast unna. Men kontrastene befinner seg ikke bare utenfor parken, men også innenfor. Blant tropiske frukter og vekster ser du såkalte monitor-øgler eller varaner på et par meter vagge rundt i parken, varaner som er i nær slekt med den fryktede komodoen. Disse øglene, det er visstnok et sted mellom 100 og 150 av dem, er ikke plassert i parken, men har kommet seg dit via byens kloakksystem.

Blant tropiske frukter og vekster ser du såkalte monitor-øgler eller varaner på et par meter vagge rundt i parken

Om de er farlige? Tja. I norsk målestokk, hvor vi er engstelige for det meste, så kan de nok betegnes som det, selv om thaiene ikke ser på dem som farlige. De kan bite, og et bitt er så giftig at det kan være livsfarlig i seg selv. Dessuten har de skarpe klør. Men de nærmer seg ikke mennesker, og det er et absurd skue når disse varanene labber rundt noen meter fra parkgjester som nyter sin picnic. Dette er så fascinerende å se på at jeg egentlig bare har ett ord for det: Akkurat som selv den vakreste roser har sine torner, så har også kanskje verdens vakreste park sine øgler. Her er et Youtube-klipp av varanene:

10-12, pluss lunsj: En tur i klongene.

Fra Lumpini-parken er det enkelt å ta Sky Train ned til hovedpiren ved den mektige elven Chao Praya som snor seg gjennom hele Bangkok. Herfra går det både rutebåter som er et svært effektivt transportmiddel og koster noen øre å bruke, men også turistbåter som frakter deg til kanaler og sideelver, såkalte klonger, i Bangkok. Her er en oversikt over de ulike typer båter. Vi har forsøkt ulike skippere og farkoster, og har egentlig bare ett råd: Ikke velg en båt som går for fort. Her er det ikke farten som teller, men heller roen, slik at en kan få med seg de enorme kontrastene. Thailand er ett av de landene i verden som har størst forskjell mellom fattig og rik, og langs klongene bor de side om side – i palasser og bølgeblekkskur. I klongene pågår også en hektisk handelsvirksomhet, gjerne fra små kanoer. Underveis er det lurt å stanse ved ett av de mange templete i Bangkok, Wat Arun, soloppgangens tempepl, Temple of the Dawn. Tempelet, som egentlig bærer tungegymnastikk-navnet Wat Arun Ratchawararam Ratchawaramahawihan er en attraksjon i seg selv, fordi et er lagd av små poselensbiter. Når solen skinner på det, særlig fra skrå vinkel om morgenen, skinner det på en måte som gjør at det virker selvlysende. Men det er også en annen grunn til å stanse her. Noen trange trappetrinn til topps, og så har du en fantastisk utsikt over Chao Praya spesielt og Bangkok generelt.

Etter et  besøk i Wat Arun, klongene og Chao Praya, er det tid for lunsj. Når du kommer i land ved hovedpiren og med ansiktet vendt fra elven, er det ikke mer enn et par hundre meter til en god og rimelig restaurant med svært god service. Queen of Curries heter den. Anbefales!

Bildene nedenfor er av Wat Arun og båttrafikk i klongene i Bangkok

Kl 13 – 15: Jim Thompson House: Dette er et litt kontroversielt valg, for er ikke for eksempel Grand Palace førstevalg for alle turister i Bangkok? Jo, men du bruker minst en halv dag på Grand Palace, og du rekker ikke mye mer den dagen. Her foreslår jeg en litt mer variert meny. Det er ingen attraksjoner i Bangkok som har gjort et så sterkt inntrykk på meg som nettopp Jim Thompson House. Det har både med selve mannens skjebne å gjøre, men like mye hans fantastiske hus i teak. Jim Thompson var en amerikaner som livnærte seg som arkitekt før krigen, men som under krigen var etterretningsoffiser. Han ble blant annet spesialutdannet innen det å overleve i jungelen. Etter krigen slo han seg ned i Bangkok og gjennomførte to bragder: Han gjenreiste thailandsk silkeindustri og introduserte thai-silken for verdensmarkedet. Han var også med på å gjenreise en av Østens mest berømte hoteller: The Oriental. Samtidig reiste han mye rundt både i Thailand og Østen, og samlet på ulike antikviteter. Han ble svært velstående og bygde sin herregård ved en sideelv i Bangkok sentrum, et palass som både var hans hjem, men også hans silkefabrikk. Thompson, som du kan lese mer om her, forsvant sporløst på en tur sammen med gode venner i 1967, og det har vært mange spørsmål knyttet til forsvinningen. Uansett er hans palass og ikke minst inventaret i det, et fantastisk monument over en fantastisk mann. Hvorfor Jom Thompson House fascinerer så veldig? For meg handler det om noen ord jeg en gang leste av Rudyard Kipling, dette at øst er øst og vest er vest, og at de to kulturer aldri kommer til å møtes. Jim Thompsons hus (nedenfor) er et eksempel på det motsatte.

For den som har god tid: Her er en fascinerende 15 minutters dokumentarfilm om Jim Thompson, hentet fra Youtube.

15 -17: Og nå, shopping.

I Bangkok kan du kjøpe alt fra forbudte kopivarer, kjøpe rimelig gull, smelte om gullsmykker eller oppsøke en av mange fascinerende bruktmarkedene. Her er en grei oversikt over noen vintage-markeder.  På gata kan du lett bli lurt, men kjøpesentrene er et trygt alternativ. Her er to varianter, i hver sin ende av skalaen: MBK, et kjøpesenter som besøkes av både thaier og turister, med over 2000 forretninger og muligheter for å gjøre gode kjøp. Det ligger rett i nærheten av Jim Thompson House Og så Siam Paragon, et vanvittig kjøpesenter du garantert aldri har sett maken til. Dette er et kjøpesenter for opplevelser og luksusvarer. Her kan du kjøpe en Lamborghini eller Ferrari, diamanter og safirer, eller du kan besøke Sør-Øst Asias største akvarium (som er en stor og fargerik opplevelse i seg selv) eller se en film i Thailands største kinosal.

17-19: Tid for en drink:

Etter hektisk shopping og en lang dag, er det godt å slappe av med en god drink, enten man er klar for å skifte for kvelden eller fortsatt befinner seg i shorts-modus. I førstnevnte tilfelle er en av Bangkoks skybarer å anbefale. Det er ennå ikke helt mørkt, og en skybar er et flott sted å tilbringe et par timer mens mørket senker seg, lysene tennes og en har hele metropolen for sine føtter. Det er altså flere skybarer å velge mellom, men en har større status enn de andre, fordi baren er i åpen friluft, og er dermed verdens høyeste åpne bar. The Sky Bar på 63. etasje på The Dome har panoramautsikt over Chao Praya og Bangkok. At du er ute i friluft, og ikke befinner deg inne i en lukket bar, gjør at du føler deg svært høyt på strå.

Hvis du derimot fortsatt har på deg en svett t-skjorte og ennå ikke har funnet dusjen etter en lang og varm dag, er Cheap Charlies Bar et et godt alternativ. Dette er en underlig strandbar midt på hovedgata Sukumvit i Bangkok, med en svært særpreget vertskap. Alle drinker koster det samme, 70 baht eller 12-13 kroner, og driks er strengt forbudt og utkastelsesgrunn. Baren er et kjent møtested for expats, altså utlendinger som bor fast i Bangkok, og det er her mange hører siste nytt.

19-24: En perfekt avslutning.

Med mindre en gikk bananas i forbindelse med shopping, har ikke denne dagen kostet mye. Derfor kan det være tid og sted for litt luksus. The Mandarin Oriental Hotel ble bygd i 1876, men har fått et moderne tilbygg i form av et tårn. Hotellet har 393 rom, de fleste med store vinduer fra gulv til tak. Hotellet har bevart den mystikken som ofte omgir den gamle orienten, og i dette hotellet har mange kjente forfattere med verdensnavn bodd og jobbet i lengre perioder:  Joseph Conrad, Tennessee Williams, Graham Greene, Norman Mailer, Noël Coward, William Somerset Maugham, John le Carré, for bare å nevne noen.

Hotellet har fem stjerner og regnes fortsatt som et av verdens beste hoteller, etter at det på 80-tallet ble kåret til verdens beste hotell ni år på rad. Hotel Oriental har ni restauranter, hvorav China House i 1930-talls stil nok er den mest kjente. The Bamboo Bar er kjent for sine eksklusive drinker. Spa-avdelingen er også førsteklasses, det samme er hotellets garden pool.  Forslaget mitt, er derfor å trekkes eg tilbake til hotelletm, nyte et par timers spa-opphold med thai-massasje, før en beveger i seg i retning av baren og deretter en middag på China House. Etterpå er det bare å trekke seg tilbake til en av fløyene som bærer navnet til kjendisene som har bodd der. Din kjæreste ville neppe ha noe imot en natt i Elizabeth Taylor-fløyen, for eksempel, og våkne samtidig med soloppgangen over Chao Praya.

The author’s lounge på Oriental Hotel