Travel

Bolig i Thailand: Lease, kjøpe eller leie

påske 003

Thailand: Mer enn en feriedrøm?

Å kjøpe bolig i Thailand er en risikosport. Det er mange feller å gå i. Vi kjøpte et hus i Hua Hin i 2006 og flyttet inn i 2007. Vi har ikke angret et sekund, men det er det mange spørsmål en må tenke grundig igjennom før en investerer tungt i et fremmed land på den andre siden av jordkloden.

Det er ikke lov for utlendinger å eie land i Thailand. Likevel er det en strøm av utlendinger som kjøper boliger i tropeparadiset hvert eneste år. Hvordan er det mulig? Det er relativt uproblematisk å kjøpe seg lelilighet i Thailand. Da eier man sin egen leilighet, men heller ikke noe mer. Utfordringene oppstår når du vil bygge deg et hus.

Da er det to muligheter: Tidligere var den såkalte company-modellen vanligst. Da stifter du et aksjeselskap som eier landet huset står på. Aksjemajoriteten i dette selskapet, vanligvis 51 prosent, eies av thaier, og huseieren har 49 prosent. Via noen juridiske finurligheter frasiier majoritetsaksjonærene seg styringen av selskapet, og som styreformann i eget selskap har dermed huseieren full kontroll over selskapet, selv med bare 49 prosent eierandel. I praksis er man dermed herre i eget hus, selv om man formelt sett ikke eier tomten huset står på.

I begge disse eiermodellene, altså company og leasing, er det fallgruver.

Den andre måten er å lease grunn, altså en form for bygsling. Vanligvis leaser man tomten for 30 år, med mulighet til å forlenge avtalen til 60 og 90 år. Tomteeieren kan være både en privatperson eller et selskap, eller et bofellesskap som i så fall minner om et borettslag. I sistnevnte tilfelle kan man for eksempel tenke seg at en entreprenør kjøper et jorde av en bonde. Denne entreprenøren bygger 20 eneboliger på jordet. da kan entreprenøren opprette enkeltavtaler med alle 20 innehavere, eller så kan innehaverne danne et felles selskap som igjen leaser av entreprenøren.

I begge disse eiermodellene, altså company og leasing, er det fallgruver. Jeg skal ærlig innrømme at jeg skvatt høyt i stolen da jeg i fjor sommer leste i en Bangkok-avis at en av landets såkalte ombudsmenn foreslo å oppheve companymodellen fordi han mente den var en irregulær omgåelse av thailandsk lov. Han mente at alle aksjeselskapene der bare de utenlandske eierne hadde skutt inn kapitalen, kunne tvangsoppløses. Han anbefalte også at eiendommene kunne overføres til thaier eller thailandske myndigheter.

Imidlertid spekuleres det i at thailandske myndigheter ønsker å avvikle company-modellen.

Forslaget var tenkt fremmet for den thailandske nasjonalforsamlingen i fjor høst, men det skjedde ikke. Forslaget ble umiddelbart stanset, blant annet fordi denne praksisen har pågått i 30 år, og med thailandske myndigheters godkjennelse. Hvis thailandske myndigheter skulle gripe inn overfor disse skjeselskapene, ville det være en form for nasjonalisering og tvangsavståelse av eiendom en bare kjenner igjen i totalitære regimer. I tillegg ville det medført internasjonal fordømmelse. Det er nemlig ikke bare turister som har kjøpt second homes etter companymoidellen. Det har diplomater og næringsdrivende gjort også.

Imidlertid spekuleres det i at thailandske myndigheter ønsker å avvikle company-modellen. For eksempel kan en erstatning være en form for leasing. Om denne ordningen eventuelt får tilbavirkende kraft, vet vi ikke. Uansett er company-modellen til litt bryderi også for huseieren. Den thailandske aksjeloven er ikke ulik den norske, og krever årlig regnskap og generalforsamling. Dette betaler man gjerne et regnskapsbyrå for, og denne tjenesten koster 3-4000 kroner i året. I tillegg betaler man eiendomsskatt til Thailand. Den varierer etter hvor stort hus og eiendom man har, og koster mellom ett og to tusen kroner i året.

Noen av dem som leaser tomt i Thailand, har opplevd gallopperende pisstigning. Derfor skal en være obs på de kontraktene en undertegner. Ikke alle leser det med liten skrift, og det kan straffe seg, særlig fordi utlendinger naturlig nok kvier seg for rettslige prosesser i Thailand. Det er både kostbart og upraktisk.

Blitt skremt av å satse i boligmarkedet i Thailand? Vi har som sagt ikke angret et sekund. Vi legger sommerferiene våre til Thailand i januar, og huset i Hua Hin har blitt mye mer populært i familien enn en hytte på fjellet hadde vært. Noen god investering har det imidlertid ikke vært, noe som heller aldri har vært hensikten. Det er definitivt kjøpers markedet i Thailand, og har vært det lenge. Vi har vært tilbudt høyere pris for vårt hus enn det vi ga, men jeg kjenner flere som har solgt med tap.

Og hva er så fasiten? Minst risiko løper du nok ved å kjøpe en leilighet. I et kjøpers marked er dessuten langtidsleie gunstig. Men noen av oss liker best å være herre i eget hus. Sånn er det bare.

hage Parken hjemme i Hua Hin

Ny patio

Hjem, kjære hjem: Terrassen i Hua Hin.

Kategorier:Travel

8 replies »

  1. Of course! The article about foreigners buying property in Thailand. Condos are ok, but houses more difficult because foreigners can’t own land in Thailand. Therefor there are only two options: Leasing or company, and company is somewhat controversial. 🙂

    Lik

  2. Leasing kan være ganske skummelt også, om man har lengre enn 30 års perspektiv. Jeg vet det tilbys leasing på 30+30+30 år, men da jeg sjekket dette med min advokat i Bangkok før jeg kjøpte leiligheter i Thailand sa han at slike kontrakter var verdiløse og at leasing i henhold til Thai-lov uansett bare gjelder for 30 år, og at forlengelse ut over disse 30 årene kun går på eiers vilje til å lease ut for 30 nye år.

    Lik

  3. Men som «nordboer» gift med thai, bør vel det beste være å få til i feks mitt tilfelle, at kona kjøper/ eier tomten, uten innblanding av familie, og jeg kjøper/ eier huset?
    Tenker da også på hvis ekteskap skulle gå over ende, så er det mulig å dele dette likt?

    Er det noen eiendomsmeglere som anbefales i forhold til hus nær sjøen, fins det i hele tatt noen oppussingsobjekt?

    Lik

  4. Stiller samme spørsmål som Hans. Jeg kjøpte i 2008 en leilighet i et større kompleks på leasehold. Nå er jeg gift med en thai og kan overføre leilighetene på henne, men hva om ekteskapet skulle ende hvilke opppsjoner har jeg da for å sikre at denne ikke tilfaller henne 100 %

    Lik

    • Et godt spørsmål som angår mange, og jeg er verken jurist eller spesialist på thailandsk jus (thailandske lover gjelder i Thailand – norsk jus er irrelevant selv om du er norsk). Uansett må en slik kontrakt settes opp av juridiske eksperter. Foreslår at du tar kontakt med et anerkjent advokatkontor som har internasjonale (vestlige) kunder og som kjenner godt til thailandsk eiendomsjus.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s