Thailands ti beste strender

Tripadvisor, nettsteder der kundene selv vurderer reisemål, hoteller og severdigheter, har rangert Thailands ti beste strender i 2013. Her kommer listen, med nedtelling til vinneren, samt noen personlige kommentarer knyttet til de strendene jeg selv har besøkt. Kommenter gjerne både listen og føy til personlige erfaringer.

10. Nai Yang Beach, Phuket. Denne stranden ligger rett sør for flyplassen, altså nord på den berømte ferieøya. Den er svært populær blant thaier, ikke minst fordi trærne på stranden sørger for mange skyggefulle steder, perfect for picnic. Stranden er også romslig, slik at det er god plass til aktiviteter. En del av stranden befinner seg inne i en nasjonalpark.

strand 10

9. Had Salad Beach, Koh Phangan, Surathani. Denne stranden har en kriminell fortid, da sjørøvere brukte den til å gjemme seg og dessuten til å fordele bytter etter røvertokt. Stranden var også åsted for omfattende slavehandel. Stranden er nydelig og har dessuten den sjeldne fordelen at det er et rev bare 150 meter fra land der en kan dykke og snorkle i et eventylig rikt liv under sjøens overflate. Øya Koh Phangan er for øvrig verdenskjent for sine ungdompartier, full moon parties, som i høysesongen trekker rundt 25.000 ungdommer hver fullmåne. Disse partiene foregår imidlertid på en annen strand på denne vakre øya i Thailandbukta.

strand 9

8. Freedom Beach, Phuket. En strand som passer til en hollywoodsk beskrivelse av den perfekte, tropiske strand. Kritthvit sand og tropisk vegetasjon som «rammer inn» stranden. Her er det også fredfullt. Ingen støyende vannscootere eller hylende folk på bananbåter. Den eneste lyden er fra tøffende longtailbåter som frakter gjester til og fra. Det går nemlig ikke vei hit, men det er båtforbindelse fra både Patong beach og Karon beach, to hovedstrender i Phuket.

strand 8

7. Kamala Beach, Phuket. Velkjent strand for mange nordmenn, ikke minst fordi Ving har et familivennlig resorthotell ved denne stranden. Langgrunn og vakker strand, beliggende rett nord for travle og støyende Patong beach. En rekke mindre hoteller ligger også i tilnytning til stranden. Disse er svært populære blant langtidsgjester som gjerne tilbringer hele vinteren her.

strand 7

6. Long Beach, Koh Lanta, Krabi. En fire kilometers rett strand, med kraftig, tropisk vegetasjon «i ryggen». Sanden er som fløyel, og mange bruker den til å jogge og trene på. Særlig er det populært i solnedgangen. Krystallklart vann, og det blir brått dypt. Det gjør at det også er populært å snorkle her, med et usedanlig rikt liv i sjøen.

strand 6

5. Lamai Beach, Koh Samui, Surathani. Koh Samui er en liten øy i Thailandbukta med 40.000 fastboende og en ringvei på 50 km. Lamai er øyas nest mest populære strand, og roligere enn den mer travle og støyende Chaweng beach. Her er det en vannpark for barn. I Wat Lamai finner du i tillegg et kultursenter samt et museum med gjenstander fra tiden før turismen fikk et grep på øya. I sørenden av stranda er steinformasjonene Hin Ta og Hin Yai. Navnene kan oversettes til «bestefar» og «bestemor», og attraksjonen ligger i at steinene ligner genitalier.

strand 5

4. Kata Beach, Phuket. Hvit, pulveraktig sand og krystallklar sjø store deler av året, gjør denne stranden til en vinner. I tillegg har den en solnedgang du ikke glemmer. Kata deles inn i to deler, Kata Yai og Kata Noi. Kata Yai er den største av de to strendene og er attraktiv for familier med småbarn. Barer, restauranter og suvenir butikker finner du mellom Kata Yai og Kata Noi. Kata Noi har noen bare få feriesteder og er enda mer isolert enn Kata Yai. Stranden her er nydelig og stedet er lite utbygget. I regntiden, mai – oktober, strømmer det surfere til Kata.

strand 4

3. Nai Harn Beach, Karon, Phuket. Også denne stranden befinner seg helt sør i Phuket, i området Karon, men må ikke forveksles med Karon Beach, også den en flott og familivennlig strand. Nai Harn er liten og bortgjemt, men befinner seg nær ekslusive Phuket Yacht Club. Stranden er svært idyllisk, og har et nydelig serveringssted med utsikt over strand, hav og ofte gedigne yachter.

strand 3

2. Phra Nang Beach. Ao nang. Denne stranden, som kombinerer svømming, snorkling og klatring, nevnes alltid som en av verdens vakreste strender. Landskapet her er nesten for vakkert til å være sant. Du kommer dit med longtail-båt fra Ao nang, og turen tar ca 20. minutter, og er et perfekt sted for en perfekt, dag, nesten uansett. Noen slapper av, noen spiser nydelig mat, noen svømmer i krystallklar sjø, noen stuper fra klippene og noen klatrer, for deretter å få massert sine støle muskler. Bedre går det ikke an å ha det.

strand 2

1. Railay Beach. Denne strandaen befinner seg mellom Krabi og Ao Nang i Sør-Thailand. Stranden kan bare nås med båt, og er en drøm for både klatrere og snorklere. Stemningen å på stranden er også helt spesiiell – laid-back, og en herlig ix mellom back-packere, familier og klatrere. Dette gjenspeiler seg også på overnattingstilbudet som spenner fra billige hytter uten strøm til det kjente jet-set resorten Rayavadee. De fire hovedområdene på Railay består asv Pranang, vestre Railay, østre Railay og Tonsai. Siste er mest populær blant klatrere.

strand 1

Den vakre regntida i Thailand

IMG_0509

På vakre Koh Tao kan man unngå regntiden helt i de norske sommermånedene.

Går det an å reise til Thailand i sommerferien? Er det ikke regntid der da? En kamerat hadde sett at flere flyselskaper kjører kampanje på flybillettene i sommer, og lurte på om han skulle forsøke Østen i stedet for det vante hotellet på Kanariøyene. Svaret på de spørsmålene var enkelt: Ja. Og ja.

I Thailand er det tre «årstider» eller sesonger som styres av monsunen, det vil si vinder og oppvarming av land og sjø. Den «kjølige» årstiden er fra ca november til og med februar. Da er det som regel klar luft, skinnende sol og perfekte temperaturer. Det vil si som en norsk sommer på det mest perfekte, med den forskjell av at nattemperaturene nesten aldri faller under 20 grader. Allerede i februar merker en stigende temperaturer, og i mars, april nærmer det seg 40 grader. Mai kan være ubehagelig varm, men så gjør varmen at de mørke skyene samler seg i mai eller juni. Fra da av regner det ofte, nesten hver dag, men sjelden lenge av gangen. Regnet kommer som en befrielse, luften klarner opp.

Hvis du likevel misliker det tropiske regnet, kan du unngå regntiden helt.

Mange som bor fast i Thailand, setter mest pris på regntida. Da er været mest variert. Som regel starter dagen med sol, og sola varer i flere timer. Du har tid til å gå på stranden, hvis det er behovet. Tidlig på ettermiddagen kommer de mørke skyene, og så begynner det å styrtregne. Dette regnet ligner ikke på det vi har i Norge, det kan best sammenliknes med å stå i dusjen. Varmt vann bøtter ned fra himmelen. Det fins for øvrig ingen bedre tid for å sitte på en fortausrestaurant når det høljer. Drikk en kopp kaffe under markisen, og se regnet slå opp fra asfalten mens folk jager hit og dit.
Hvis du likevel misliker det tropiske regnet og vil ha mest mulig sol, så er det mulig å unngå regntiden helt. I de vakre trillingøyene i Thailandbukta, Koh Tao (se egen reportasje), Koh Phangan og Koh Samui, kommer regntida senere enn for eksempel Phuket og Krabi, vanligvis ikke før i oktober. Disse tre øyene er kanskje på sitt vakreste i de norske sommermånedene.

2012 januar februar 1232

Å sitte på cafe og se på folkelivet mens troperegnet pøser ned, er helt ok. Her et bilde fra Hua Hin.

En fantastisk reise fra Hua Hin til byen du ikke husker navnet på

Vi reiste fra Hua Hin tidlig om morgenen med kurs for provinshovedstaden Prachuab Khirikhan, byen med det vanskelige navnet. Det er ikke mer enn 90 kilometer mellom de to byene, men det er likevel som en reise mellom to verdener. Hua Hin bobler over at turister, byggeprosjekter og Bangkok-thaier på besøk i deres nærmeste ferieby. Prachuab Khirikan (heretter bare benevnt PK) er tross sin status som regionshovedstad en søvnig by der tiden synes å ha stått stille, og med en aldeles sjarmerende waterfront promenade som minner om den du opplever i Nice, Cannes og andre middelhavsbyer.

Kjører du motorveien, tar det ikke mer enn vel en times tid mellom Hua Hin og PK, men når du er på ferie, er det ingenting som haster. Vi kjørte derfor langsetter sjøen sørover, og stanset i de små landsbyene vi fant. De var alle sjarmerende, med en ganske distinkt lukt av fisk. Her var det tydeligvis fiske av squid (små blekkspruter) som ga innbyggerne en liten inntekt.

Vi kjørte også gjennom en idyllisk nasjonalpark, Khao Sam Roi Yod, med et yrende fugleliv, før vi ankom PK om kvelden. Der første vi merket, var at du skal ikke langt utenfor turistbyene i Thailand før prisene er noe helt annet. Det er billig å spise og bo på turiststedene. Utenfor er det latterlig billig. Vi klinte til med en suite på et helt greit hotell. Den var 60 kvadrat med panorama sjøutsikt og kostet 400 kroner natta, inklusive to frokost. Om kvelden spiste fem voksne middag på en restaurant som serverte vestlig mat. Fem middager og fem øl kostet 480 kroner.

Den første kvelden møtte vi en brite som hadde flyttet fra Hua Hin til PK, både på grunn av den roen og idyllen som preget PK, men også på grunn av kostnadsnivået. Det var lett å forstå. Briten får ha oss unnskyldt, men det mest interessante møtet var likevel apekattene inne på militæranlegget i PK, i Manao Bay. Disse sjeldne «brilleapene» er i motsetning til sine brødre verken rampete eller aggressive, bare veldig trivelige. Manao Bay er forresten regnet for å være en av Thailands vakreste bukter.

Jeg tok noen bilder i og i nærheten av PK. Her er de:

Image

En tur til

ImageImageImageImage

Tre naive nordmenn i Thailand

Første gangen jeg besøkte Hua Hin, glemte en venn av meg et nytt og kostbart speilreflekskamera på et restaurantbord. Det var høy stemning, kameraet ble helt glemt og vi gikk både innom en bar og byens nattmarked, før vi så en ung thai på moped som veivet med armene. Han jobbet på restauranten der vi hadde spist, og hadde kameraet rundt halsen. I et par timer kjørte han på kryss og tvers for å finne oss. MIn venn kunne juble over å få igjen kameraet uten at han hadde lagt merke til at det var borte.

Den jevne thai er med andre ord hederlige mennesker, og kanskje er det derfor vi nordmenn av og til er så naive i møter med dem. Dette er de tre mest naive nordmenn jeg har møtt i Thailand, og deres historier kan forhåpentligvis medføre litt læring. Vi ville jo aldri gitt bort store pengebeløp eller verdier til nordmenn vi knapt kjenner. Det er ingen grunn til å gjøre det i Thailand heller.

1. Phuket 1997. En middelaldrende, separert nordmann på ferie i Phuket ble hodeløst forelsket i ei thai-jente. De bestemte seg for å drive bar sammen, med noen værelser til leie. Han hadde 600.000 på konto som gikk med til baren, som sto på hennes navn. Det var likevel ikke nok, og mannen manglet rundt 500.000 kroner for å gjøre baren ferdig. Han dro derfor hjem til  Norge, både for å skaffe mer penger og for å avslutte sitt norske ekteskap, slik at han kunne gifte seg i Thailand. Skilsmissen tok imidlertid tid å ordne i Norge, så han overførte et beløp tilsvarende 500.000 kroner til thai-jenta, slik at hun kunne gjøre ferdig baren. Da han ankom Phuket noen uker senere, var baren i full virksomhet. Det var bare det at baren ble drevet av jenta, hennes far og to brødre. Det hjalp ikke hvor desperat nordmannen ble. Han kom ingen vei, og hadde tapt en formue.

2. Hua Hin for et par år siden. En nordmann ble sammen med ei thai-jente som fortalte at hun ønsket seg så mye en bil. Han kjøpte en fin bil, registrerte den i hennes navn, og ga henne bilnøkkelen. Morgenen etter satt han og sturet på en en gaterestaurant. Både bilen og jenta var borte. Surprise, surprise.

3. Hua Hin i vinter. En nordmann skulle ordne forlengelse av visumet sitt, og dro til visumkontoret, der de ansatte er uniformerte og har politistatus. Mannen var ikke edru, og lot seg begeistre av en uniformert, sneisen thaikvinne. Han var nok vant til å omgås barjenter, for ganske så umotivert klapset han den uniformerte kvinnen på baken. Det skulle han ikke gjort. Hennes mannlige kolleger la ham umiddelbart i gulvet, og han ble kastet i fengsel. Etter flere dager under svært kummerlige forhold, ble han løslatt, men passet var beslaglagt. Jeg vet ikke hvordan det gikk med ham til slutt, men han måtte betale betydelige beløp i erstatning til thai-kvinnen for at hun skulle trekke tilbake politianmeldelsen mot ham.

Moral: Det er ingen grunn til å blokkere enhver hjernevirksomhet fordi en er i tropiske strøk. Og naive mennesker straffes, dessverre, både i Norge og i Thailand.

Nedenfor: Bilde fra Hua Hin sentrum

Image

The one and only Cheap Charlie’s Bar

Når jeg er i Bangkok, er jeg bare helt nødt til å stikke innom Cheap Charlies Bar, ganske enkelt fordi det er det mest unorske jeg kan tenke meg. Baren har ingen inngangsdør, et toalett der der bare er lov å gjøre nr 1, ikke nr 2 (det er ikke rørsystem til noe annet), der alle drinker koster det samme, enten du kjøper en flaske soda, en Tequila Sunrise eller en Gin & Tonic (ca 11 kroner), og der eneste utkastelsesgrunn er å gi tips. Tips blir ansett som en fornærmelse.
Viktigste grunn er likevel en fascinerende atmosfære. Baren er rett og slett et skur av flettet treverk, midt i asfaltjungelen på travle Sukhumvit, en hovedgate i Bangkok, med så mange underlige detaljer at du blir aldri lei av å se på dem. Et modelltog kjører plutselig forbi deg, her er hodeskaller og trefigurer av ulike slag, så tett bundet sammen at du knapt ser ansiktet til han som serverer drikkevarene. En kaotisk strandbar midt i byen, med andre ord, med vaglete trestoler og noen få bord.
Dessuten er det trivelig der. Stedet er særlig populært blant yngre expats, utlendinger bosatt i Thailand, som møtes over en kald øl for å utveksle siste nytt. Baren holder til i Sukhumvit, soi 11 (tverrgate 11).
Vedlegger også omtaler av Cheap Charlie’s i fra CNN, britiske The Guardian.

20130406-111713.jpg

My favourite beach

The novel and movie «The Beach» is about Richard, a somewhat rootless backpacker who is searching for a hidden paradise, the ultimate beach. In Thailand there are a lot of beautiful beaches with white sand, green palms and clear sea.With coconuts, orchids and funny monkeys. I have visited some of them, but my favorite beach has neither crystal clear sea, nor white sand or colourful orchids. In fact, you should be watching out for plastic garbage during the raining season. Still Hua Hin beach is my favourite, for other reasons.

In icecold, dark, Norwegian winter months I often dream about this beach. In this dreams I find myself sitting on the terrace of Veranda Lodge, a local hotel and restaurant, with a glass of chardonnay, looking at Hua Hin beach, about six kilometers long. I look at people walking and jogging by, people sunbathing, colourful kites and I look at the waves, the blue sky and the Monkey mountain in the end of the beach.

In this dream I sit for hours, waiting for the afternoon breeze. About 2 o’clock the beach get broader because of the tide, and close to the sea you can find soft sand for kilometers, like walking on silk. I always walk there, to feel my feet in the silky sand, the heat from the sun and the afternoon breeze that blows back my hair. I stop to buy som fruits from little Bebe who helps her mother selling fruits and corn on the beach (picture)

After a couple of hours’ walk I sit down again, on the same restaurant, and I order some soda water, a salat and another glass of chardonnay.

In the dark winter weeks this is only a dream, but for some weeks every winter, this dream becomes reality.Image